Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

16. august 1807 satte britene i land en styrke på 30 000 mann rundt den danske hovedstaden København. Napoleonskrigen var godt i gang og Storbritannia ønsket å sikre seg den Dansk-Norske flåten i kampen mot den franske keiseren. Danskene forsøkte å gjøre motstand, men måtte til slutt gi tapt og flåteranet var et faktum. 31. oktober 1807 inngikk Danmark-Norge i allianse med Napoleon og noen dagen … Fortsett å lese Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Russeredaktøren fra Holt som ble hele Norges språkmann

Russeaviser både var og er en viktig del av russefeiringen og Tvedestrandsrussen har en lang tradisjon med sin russeavis. Helt fra 1946 og frem til i dag. Avisen har hatt flere navn oppgjennom tidene, men siden 1964 har avisen hatt navnet «Oksebrølet». Ofte gjenspeiler de dagsaktuelle temaer og det russen måtte være opptatt av dette ene året. Et lite humoristisk sleivspark til lærere og skoleledelsen … Fortsett å lese Russeredaktøren fra Holt som ble hele Norges språkmann

Haugenloftet i Setesdal – Aust-Agders eldste trebygning

I mai 1965 reiste to arkitektstudenter fra Statens Arkitektskole i Oslo til Setesdal. På oppdrag fra Fylkeskonservatoren i Aust-Agder og med penger fra Aust-Agder fylke skulle de bidra til å registrere eldre arkitektur i Setesdal. Formålet var å få oversikt over hvor mange verdifulle gamle hus som fantes i dalen og hva slags stand de var i. Den moderne tid hadde også nådd Setesdal og … Fortsett å lese Haugenloftet i Setesdal – Aust-Agders eldste trebygning

Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak

I 1916 ble Longerak kraftverk i Bygland kommune satt i produksjon. Det var staten som var byggherre og kraftverket var etablert for å skaffe elektrisitet til Landeskogen tuberkulosesanatorium som åpnet samme år. Elektrisitet var viktig for å kunne drive en helseinstitusjon som Landeskogen. Det var imidlertid utfordrende å overføre elektrisitet over lange avstander. Nye helseforetak som ble etablert i utkanten på denne tiden, ble ofte … Fortsett å lese Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak

Siste tog til Byglandsfjord

«Og så lød til sist – «ta plass» – og mens de siste fløytetonene fra de to kullfyrte lokomotivene skingret gjennom dalen og kullrøken etter hvert ble hvisket bort, gikk hver til sitt.» Slik beskrev Vestlandske Tidende siste togtur med Setesdalsbanen søndag 2. september 1962. Fire hundre passasjerer var med da toget for siste gang tok turen opp Setesdalen til Byglandsfjord stasjon. Langsetter banen vaiet … Fortsett å lese Siste tog til Byglandsfjord