Med dampskip fra Arendal til København i 1828

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver … Fortsett å lese Med dampskip fra Arendal til København i 1828

Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord året 1882. Nansen var 20 år, student og om bord i selfangstskuta «Viking» fra Arendal. Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav … Fortsett å lese Fridtjof Nansens første ishavsferd

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Evjes første bil

29. januar 1886 tok Carl Benz patent på sin nye oppfinnelse kalt Motorwagen. Oppfinnelsen ble startskuddet på en transportrevolusjon der hest og kjerre ble byttet ut med motoriserte kjøretøy på fire hjul. Evje fikk sin første bil i 1912, og den ble kjøpt av Gudbrand Alf Henriksen med Søren Østerhus og Birger Thorkildsen som medeiere. Henriksen tilsatte samtidig Salve T. Tønnesland som sjåfør. Tønnesland hadde … Fortsett å lese Evjes første bil

Torvstrøfabrikken på Tveide

I 1895 ble Myhre Torvstrøfabrik på Tveide i Birkenes kommune etablert av brødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand. Produksjonen startet året etter. På Tveide ble det produsert torvstrø til bruk i fjøs, stall samt påfyll i utedoer. Torvstrø sugde til seg fuktighet og bidro til å fjerne avføringslukt. En viktig kunde var renovasjonsverkene i byene, blant annet Kristiania renovasjonsverk. Torvstrø inngikk som en komponent … Fortsett å lese Torvstrøfabrikken på Tveide

«Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale … Fortsett å lese «Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Det var en stor begivenhet i Arendal da det nye kongeskipet «Norge» ankom byen 26. juni 1948. Hele Tromøysundet og havnen var et eneste mylder av småbåter som ønsket å ta imot kongefamilien. Anledningen for det storslåtte besøket var at Arendals Seilforening og Kongelig Norsk Seilforening (K.N.S) inviterte til en ni dager seilerfest med The International Dragon Cup og K.N.S Landsregatta på programmet. Landsregattaene hadde … Fortsett å lese Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Da M/S Skagen gikk av stabelen

I januar 1958 inviterte Pusnes Mekaniske Verksted til stabelavløpning for deres nyeste skip med byggenummer 97. Sjøsettingen skulle foregå lørdag 18. januar 1958 og kleskoden var «Daglig antrekk». Etterpå skulle gjestene få lunsj på Grand Hotel. Flere prominente gjester ble invitert deriblant samferdselsminister Kolbjørn Varmann og justisminister Jens Haugland. Ingen av ministrene kunne dessverre komme, men flere representanter for både samfunns- og næringsliv i Agder … Fortsett å lese Da M/S Skagen gikk av stabelen

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik