Klokken var passert 23 mandag 20. februar 1928 da kystruteskipet D/S «Norge» bakket ut fra havna i Haugesund. Skipet skulle nordover mot Bergen. Sjef om bord var 45 år gamle kaptein Knutsen fra Hisøy utenfor Arendal. Han var vel ansett og godt kjent langs kysten. Knutsen var en erfaren sjømann med over 25 års tjeneste for rederiet Arendals Dampskibsselskab. D/S «Norge» var et av flere skip tilhørende rederiet som trafikkerte strekningen Oslo-Bergen. Denne vinternatten skulle ende tragisk både for kaptein Knutsen og D/S «Norge».
Hovedveien gikk langs kysten
Arendals Dampskibsselskab hadde siden 1864 seilt hovedruta langs kysten. I all slags vær hadde Arendal Dampskipsselskap sørget for at varer, post og passasjerer ble fraktet trygt sjøveien mellom kystbyene i sør. Men kystfart var langt fra risikofritt. Rederiets første totalforlis skjedde 4. januar 1907, da det brøt ut brann om bord på D/S «Lindholmen» utenfor Lista. Fire personer omkom. Tapet av D/S «Lindholmen» førte til at rederiet bestilte et nytt skip.
Det nye kystruteskipet ble bestilt hos Fevig Jernskipssbyggeri som holdt til på Fevik ved Grimstad. Men i 1909 la veftet inn årene, så skipet ble ferdigstilt ved Fredrikstads Mekaniske verksted. Først i mars 1910 var skipet omsider seilingsklart. Skipet fikk navnet D/S «Norge».
Uheldig skipsnavn
Det hvilte en skjebne over dampskip med navnet «Norge». To skip som hadde båret landets navn hadde forlist. Det første forliset skjedde utenfor Kristiansand 10. september 1855. En kollisjon mellom skipene «Bergen» og «Norge» førte til at sistnevnte skip sank og om lag 30 personer omkom.
Det andre «Norge» forliset skjedd i 1904 og anses som det skipsforliset der flest nordmenn har omkommet. På vei fra Kristiansand til New York gikk det danske passasjerskipet D/S «Norge» på grunn ved klippeøya Rockall vest for Skottland 28. juni 1904. Av 727 passasjerer og en besetning på 68, omkom 635 personer. Av dem 224 nordmenn. Også kystruteskipet D/S «Norge» skulle også få sin plass i historiebøkene over fatale forlis.
Den mørke vinternatta
Etter at D/S «Norge» hadde forlatt Haugesund fortsatte skipet nordover. Da D/S «Norge» rundet Storesundskjærene slo kaptein Knutsen full fart og skipet la seg på kurs nordover mot Karmøysund. Da et mindre fartøy med rød lanterne kom mot dem ble kursen lagt om for å unngå kollisjon. Etter at skipet hadde passert gav kaptein Knutsen ordre om å komme tilbake til opprinnelig kurs. Det skjedde ikke.
Klokken 23.40 kjørte D/S «Norge» rett inn i fjellveggen ved Trollholmen. Like etter begynte skipet å krenge. I følge en av passasjerene, maleren Tenol Tuxen, oppstod det full panikk om bord. I et intervju i Morgenavisen uttalte han: «I alle ganger fløi forskækkede halvpåkledde mennesker om hverandre som søkte mot oppgangene på dekk. Man lette etter livbeltene, men i den store forvirringen var det vanskelig at orientere seg. Det hersket panikk og alle trodde at deres siste time var kommet»
Tenold-Tuxen hoppet i vannet og klarte å komme seg til en holme. Der var det flere passasjerer og i bekmørket klarte de etter hvert å komme seg frem til en gård hvor de fikk hjelp.
Verste forliset i rederiets historie
Ikke alle var like heldige. D/S «Norge» sank i løpet av få minutter og mange klarte ikke å komme seg ut av skipet. Til sammen omkom 9 personer. To passasjerer og syv av besetningen. En av dem som omkom var kaptein Knutsen. Forliset var det verste i rederiets historie.
I dagene som fulgte klarte man å berge opp 19 sekker med post og diverse last. Et bergingsfirma fra Hamburg fikk i oppdrag å heve skipet. Hevingsarbeidet tok fire måneder.
Etter at skipet ble hevet ble det fraktet til Bergen der det ble reparert og modernisert. I desember 1928 ble skipet satt i kystrutetrafikk igjen. Denne gang under nytt navn.
Nytt navn og nye havari
Ledelsen i Arendals Dampskibsselskab valgte å omdøpe skipet på grunn av de mange forlisene som var knyttet til navnet D/S «Norge». Skipet fikk navnet D/S «Bjørgvin». Det skulle snart vise seg at navnebyttet ikke nødvendigvis bidro til å holde skipet flytende.
Etter kun to måneder på vannet havarerte skipet igjen. I kraftig snøstorm grunnstøtte skipet 16. februar 1929 utenfor Kleven ved Mandal. Skipet klarte imidlertid å holde seg flytende og kom seg til land for egen maskin. Senere viste det seg at det var en liten fjellknaus som hadde holdt skipet på rett kjøl og hindret skipet fra å kantre. Hadde skipet kantret kunne utfallet blitt fatalt.
Den 13. november 1941 var uhellet igjen ute. Utenfor Mandal kolliderte D/S «Bjørgvin» med Bergensbåten D/S «P.G Halvorsen». Alle passasjerene om bord på D/S «Bjørgvin» klarte å komme seg i livbåtene og ingen ble skadet. Kapteinen, losen og deler av besetningen klarte å få skipet på grunnere vann før det sank. Skipet ble senere hevet og fraktet til land. Først etter krigen ble skipet reparert og satt inn i kystrutetrafikk igjen.
Siste reis med D/S «Bjørgvin»
D/S «Bjørgvin»s siste reise skjedde en vårdag i 1960. På vei mot Oslo 21. mai grunnstøtte D/S «Bjørgvin» på Blytampgrunnen ved Tønsberg tønne, et sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Til alt hell gikk det bra med alle om bord. Det kan ikke sies om D/S «Bjørgvin».
Neste dag ankom en slepebåt som prøve å trekke den gamle kystrutebåten av grunn. Resultatet ble at skipet gled av grunnen og sank på tyve meters dyp. Etter 50 år som kystruteskip og en rekke havarier var D/S «Bjørgvin»s karriere definitivt over.
I 1969 la også Arendals Dampskibsselskab ned kystrutetrafikken. Andre kommunikasjonsmidler hadde for lengst tatt over. Sørlandsbanen ble åpnet på 1930-tallet og mange passasjerer foretrakk å ta toget mellom byene. Videre hadde veinettet langs sørlandskysten blitt forbedret betraktelig. Passasjerer, varer og post ble fraktet langs veien fremfor på skip.
Avtrykk etter kystruta
Arkivet etter Arendals Dampskibsselskab befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet utgjør om lag 150 hyllemeter og inneholder blant annet: Aksjeprotokoller, styreprotokoller, kopibøker, brevjournaler, korrespondanse, inngående brev, sakarkiv, styresaker, erstatningsjournaler/saker, havarier, skipspapirer/bøker, regnskapsbøker, pakkesaker, statistikk, vareprotokoller, billetter/telegrammer, kvitteringsbøker, avisutklipp, tegninger, foto og reklame. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1716, Arendals Dampskibsselskab
Walle, Svein Magne (red) Rute- og fraktebåter i Aust-Agder.
Bakka, Dag jr. Arendals Dampskibsselskab. Nettartikkel https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab/arendals-dampskibsselskab
Morgenavisen, 21.02.1928
