I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket … Fortsett å lese Tromøypoteten – Norges første potet
I 1745 mottok organist i Arendal kirke Mathias Bensen et klagebrev. Brevet kom fra biskop Jacob Kærup i Kristiansand og klagen gjaldt organistens orgelspill. Organist Bensen hadde nemlig under gudstjeneste spilt sanger som ikke var avtalt med sogneprest Diderich Stelling, og dette hadde ført til « … stor Confusion og Uorden mellem Sang og Orgelværket og til forargelse … ». I tillegg spilte organisten for lange … Fortsett å lese Den spillegale organisten i Arendal
I 1672 koloniserte det Dansk vestindisk-guineisk Kompagni den karibiske øya St. Thomas. I 1718 ble naboøya St. Jan annektert og i 1733 kjøpte handelskompaniet øya St. Croix. I 1754 ble øyene solgt til kongen av Danmark-Norge og sammen utgjorde de Dansk Vestindia. Formålet med koloniseringen var å produsere sukker som kunne fraktes tilbake til Danmark-Norge, og arbeidskraften til sukkerproduksjonen ble hentet fra Afrika i form … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia
Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske … Fortsett å lese Galeasen Sverre i urolige farvann
«Dydelskende hierte iomfru. Min aller kierreste veninde». Slik begynner flere av brevene sendt til Johanne Nielsdatter i Rægevig ved Tromøya på 1770-tallet. Johanne må tydeligvis har vært ettertraktet, for det er flere beilere som sender henne brev og beskriver sine følelser. Brevene har også et annet fellestrekk. De er alle skrevet i kode, så innholdet må avkodes for å kunne leses. Kjærligheten skal åpenbart holdes … Fortsett å lese Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet
Da sognepresten i Gjerstad, Hans Matthias Abel, i 1780-årene ville ha oversikt over de naturhistoriske forholdene i prestegjeldet, fikk han skoleholder Ole Halvorsøn Sletaas til å lage et kart over området. Resultatet ble «Kart over Gjerrestad Præstegjeld i Christiansands Stift I Norge». Kartet gir opplysninger om sogne- og fogderigrenser og veier, men også om sagbruk og annen «industriell» virksomhet. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene T02 L0004 0002). … Fortsett å lese Abels kart over Gjerstad og Vegårshei
På begynnelsen av 1700-tallet ønsket Christian Albret Ginheimer å anlegge et jernverk på gården Egeland i Gjerstad. Nye jernverk måtte imidlertid godkjennes av Bergamtet på Kongsberg og av Kongen i København. Han søkte derfor støtte fra de lokale bøndene. I en erklæring datert oktober 1705 skriver de: «…thi hvae vi dette skriftlig villet tilstaae at vi gjerne ønsker og seer dette nye Jern Verk kommer … Fortsett å lese Ja til jernverk i Gjerstad!
På 1700-tallet hadde såkalte leilighetsdikt en sentral plass i borgerskapets feiringer og markeringer. Dette var dikt som ble skrevet til private familiebegivenheter som fødselsdager, dåp, bryllup, konfirmasjoner og begravelser. Mange av disse diktene ble skrevet til melodier og var ofte svært positive i omtalen av den som skulle få diktet. De var fint satt sammen og flere hadde dekorert forsatspapir med gullmønster, et såkalt brokadepapir. … Fortsett å lese Gratulation til Det Himmelsamlede Brudepar
Helt siden de første menneskene begynte å bevege seg over større havområder, har kunnskap om veien over havet vært viktig. I dag er det i stor grad de maritime skolene som videreformidler læring i navigasjon til kommende generasjoner, men på 1700-tallet måtte en ofte finne sin egen personlige læremester og nedskrive kunnskapen i sin egen bok. 15. november 1799 var det akkurat det Johan Etters … Fortsett å lese Fürsts personlige navigasjonsbok
De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen hadde … Fortsett å lese Drap på pergament
