Mannen er som en potteplante

I 1958 holdt Bygland Husmorlag julefest på Setesdalens hotell. Været var dårlig, men inne var stemningen god. Festdeltagerne fikk servert både god mat og drikke, og ikke minst flere tankevekkende og underholdene taler. Varaformannen i husmorlaget, Anne Helen Nese, holdt tale til mennene der hun sammenlignet mannen med en potteplante. ”… med riktig stell kan vi få mannen som vi vil.” Festen var vellykket og … Fortsett å lese Mannen er som en potteplante

Husflid – nyttig arbeid i ledige stunder

I 1925 ble Aust-Agder husflidslag stiftet. Formålet til foreningen var blant annet å vekke forståelse for den økonomiske og moralske betydning av alt arbeid som kunne gjøres i ledige stunder. Foredrag og kursvirksomhet var et viktig tiltak, men kurslokaler var ikke alltid like enkelt å få tak i. På nyåret i 1929 skulle husflidslaget holde kurs i kurvarbeid i Øyestad, men oppvarmede kurslokaler var i … Fortsett å lese Husflid – nyttig arbeid i ledige stunder

“Å forstå og tolerere”

På 1950-tallet drev Ungdommens Røde Kors (URK) med “mappeutveksling” mellom de ulike barne- og ungdomskretsene. Mappene ble laget av barna selv og kunne deles mellom skoler og kretser i Norge, eller fra hele verden. Tanken var å få de unge til “å søke å fremme brorskapet mellom alle folk” og til å diskutere tematikk knyttet til Røde Kors arbeid lokalt og internasjonalt. Austre Moland Ungdommens … Fortsett å lese “Å forstå og tolerere”

Elgtomme skoger

Høsten er for mange synonymt med jakttid, og elg er en av de store attraksjonene. Det var det også i 1936, men dette året ble elgen foreslått fredet. Bakgrunnen var frykt for at elgbestanden skulle forsvinne. 24. juni 1936 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder brev til blant annet herredsstyret i Herefoss, der han ba om fredning av elg frem til 1940. Beslutningen var enstemmig. Herredsstyret vedtok … Fortsett å lese Elgtomme skoger

Idrett og klassekamp

I dag er Norges idrettsforbund landets største frivillige organisasjon og visjonen er ”Idrettsglede for alle”, men slik har det ikke alltid vært. I 1920- og 1930-årene var Norge preget av klassekamp, og dette fikk også innvirkning på idretten. Arbeiderens Idrettsforbund ble stiftet i 1924 som en motvekt til det allerede eksisterende Norges Landsforbund for Idræt. Landet ble delt i to konkurrerende idrettskretser, og mange steder oppstod … Fortsett å lese Idrett og klassekamp

For brorskap og fred

Nyåret er for mange tiden for å løfte blikket fremover, og gi en selv og andre løfter om en bedre fremtid. Nyåret er også tiden for tilbakeblikk på året som gikk. I mange private og offentlige virksomheter, lag og foreninger skrives det årsmeldinger om hva som har skjedd og hva en har fått gjort. Denne årsmeldingen er hentet fra styret i ”Arendal og omegns fredslag” … Fortsett å lese For brorskap og fred

Et avtrykk på UNESCOs dokumentarvliste

2. desember 2014 ble arkivet etter Arendals Turnforening innlemmet i Norges dokumentarv.  Dette er et register over dokumenter som har stor betydning for norsk historie, og er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-program. Turnforeningen ble da en del av et eksklusivt selskap med blant annet Norges Grunnlov, originalmanuskriptet til Henrik Ibsens ”Et Dukkehjem” og Thor Heyerdahls arkiv. Disse fotografiene er to av … Fortsett å lese Et avtrykk på UNESCOs dokumentarvliste

Et selskap for sjakkelskere

Norge har fortsatt en verdensmester i sjakk og sjakkinteressen i Norge blomstrer som aldri før. Magnus Carlsen er ikke fra Arendal, men Norges eldste sjakklubb finner du imidlertid i denne byen. Arendal Sjakkselskab ble stiftet 13. november 1883, og i første paragraf av foreningens lover kan en lese følgende: ”Selskabets Formaal er at danne et samlingspunkt for Elskere af Skakspillet, …” (Arkivref: DA-1164, Arendals Sjakkselskab, A01 … Fortsett å lese Et selskap for sjakkelskere

Geitepatruljens saga

Når en forening først skulle lage en møtebok i tre, er det kanskje ikke så unaturlig at det var en speidergruppe som gjorde det. Dette bildet er av møteboken til 1. Tromøy speidergruppe. Speidergruppen brukte møteboken i årene mellom 1951 og 1967, og kalte den for Geitepatruljens saga. (Arkivref: PA-2368, Tromøy speidergruppe A01). Speiderbevegelsen har lange tradisjoner. Den første speiderleiren i verden ble arrangert i … Fortsett å lese Geitepatruljens saga

Fra slekt til slekt

De nuværende medlemmer af Arendals Turnforening vie disse Blade til de kommende Slægter. De ere bestemte til at optage Navnene paa alle dem, som have sluttet sig til Turnvæsenets Sag. Slik lyder de første setningene i stamboken til Arendals Turnforening. I tillegg til navn, inneholder protokollen også foreningens lover og flere beretninger fra foreningens mange jubileer og andre markeringer. (Arkivref: PA-2391, Arendals Turnforening). Arendals Turnforening … Fortsett å lese Fra slekt til slekt