På spark langs sørlandskysten februar 1940. Foto: Leif Ødegaard

Vinteren 1940 – da sørlandskysten frøs til is

Vinteren 1939-1940 skulle bli den første av flere unormalt kalde vintre i starten av 1940-årene. Stabile høytrykk over Arktis førte iskald polarluft ned over Europa. Dette skulle få store konsekvenser. Ikke minst for skipstrafikken langs sørlandskysten. Torsdag 15. februar 1940 dro rutebåten «Galtesund» ut fra Arendal. I tung issørpe gikk skipet gjennom sundet med samme navn og kursen ble satt for Kristiansand. Om bord var … Fortsett å lese Vinteren 1940 – da sørlandskysten frøs til is

Dyrebeskyttelsens kalender

Dyrebeskyttelsens kalender, Knut Hamsun og en dyrevenn fra Arendal

Ved årsskiftet 1931 til 1932 var det flere kalendere til salgs i Norge, men det var en kalender som skilte seg ut. For året 1932 hadde nemlig Norges Dyrebeskyttelsesforbund fått med seg tegneseriepioneren Ivar Mauritz-Hansen og den verdensberømte forfatteren Knut Hamsun. Kalenderens mor var imidlertid en dyrevenn fra Arendal. Norges Dyrebeskyttelsesforbund ble stiftet 7. september 1920 som «Norske Dyrebeskyttelsesforeningers Landsforbund». Forbundets formål var å fungere … Fortsett å lese Dyrebeskyttelsens kalender, Knut Hamsun og en dyrevenn fra Arendal

Årsrapport for Agders Gjensidige Assuranceforening 1894 s. 3

1894 – «annus horribilis» – skrekkens år for norsk sjøfart

Året 1894 omtales ofte som «annus horribilis» i norsk sjøfartshistorie. Det er ikke uten grunn. Dette året ble det registrert mer enn seks forlis i uka, rundt 10 % av Norges samlede tonnasje gikk tapt og 567 sjøfolk mistet livet. De fleste skipene var seilskuter og rundt 1/3 var hjemmehørende på Sørlandet. På midten av 1800-tallet var norsk skipsfart i kraftig vekst. I årene mellom … Fortsett å lese 1894 – «annus horribilis» – skrekkens år for norsk sjøfart

Aksjebrev for Randolph Skibsbyggeri 1916

Jernskipsbyggeriene på Fevik

På slutten av 1800-tallet var det krise blant skipsverftene på Sørlandet. Konkurransen fra jern- og stålskip førte til vanskelige tider for de tradisjonelle skipsverftene som bygde skuter av tre. Men noen så muligheter i den nye tid. Den 28. januar 1890 ble Fevigs Jernskibsbyggeri stiftet på Fevik ved Grimstad. Initiativtakerne var overrettssakfører Carl Anton Boe og skipsrederne Jacob Boe og Peder Pedersen, og formålet var … Fortsett å lese Jernskipsbyggeriene på Fevik

Minne av Klemmet Lofthus

Minner fra skipsbyggingens storhetstid på Sørlandet på 1800-tallet

På 1800-tallet var Sørlandet Norges viktigste distrikt for skipsbygging. Ingen andre steder i landet, ble det bygget like mange seilskuter som langs kysten mellom Lillesand og Risør. En av dem som vokste opp på Sørlandet i denne perioden var Klemmet Lofthus, og i sin minnebok beskriver han skipsbyggingen på Sørlandet i 1870- og 1880-årene. Klemmet Osmundsen Lofthus ble født i 1858 og vokste opp på … Fortsett å lese Minner fra skipsbyggingens storhetstid på Sørlandet på 1800-tallet

Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise

Den 19. november 1926 gikk fullriggeren «Skaregrøm» av Grimstad ut fra Halden. Skuta var lastet med planker destinert for Adelaide i Australia. Om bord var 24 sjøfolk samt kapteinens kone og datter på 11 år. Det skulle bli en tur de sent ville glemme. «Skaregrøm» ble levert fra verftet A. Rodger & Co i Glasgow, Skottland i 1903. Skuta var bygget av stål og var … Fortsett å lese Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise

T/T "Thorunn" etter kollisjonen i Barra-kanalen 1957

Da T/T «Thorunn» av Grimstad eksploderte

Om kvelden 13. mai 1957 seilte T/T «Thorunn» inn Barra-kanalen ved Lake Maracaibo i Venezuela. Tankskipet var på vei fra Aruba til La Salina og foran på bakken stod den 17 år gamle jungmannen Per Blix fra Ofoten og holdt utkikk. Noen dager tidligere hadde den unge sjømannen hatt bursdag. Det skulle vise seg å bli hans siste. T/T «Thorunn» var eid av Olaf Tønnevold … Fortsett å lese Da T/T «Thorunn» av Grimstad eksploderte

Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein

I mai 1993 mottok næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune et brev fra Norsk Geologiråd i Trondheim. Geologirådet viste til at det var stor interesse for sjeldne og pene bergarter og mineraler, både i den norske befolkning og blant utenlandske «geoturister». Både fylker, lokalaviser og amatørgeologiske foreninger hadde ymtet frempå at alle de norske fylkene burde ha sin egen fylkesstein. Geologirådet hadde påtatt seg jobben med å … Fortsett å lese Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein

Statlig appetitt på apatitt fra Aust-Agder

Under første verdenskrig (1914-1918) var Norge nøytralt, men det norske samfunnet var langt i fra uberørt. Krigen førte blant annet til varemangel og for den norske staten ble det viktig å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig eksistensmidler. Et av tiltakene var å beslaglegge viktige ressurser og en av ressursene var mineralet apatitt. Ved en kongelig resolusjon av 4. januar 1918 beslagla den norske staten flere … Fortsett å lese Statlig appetitt på apatitt fra Aust-Agder

Glassmaleriene i Grimstad kirke

Den 20. oktober 1926 mottok Grimstad kommune et brev fra Martha Falchenberg og hennes barn Rigmor Berentzen og Eyvind Falchenberg. Til minne om sin avdøde ektemann og barnas far, grosserer Peder Christian Falchenberg, ønsket Martha og familien å skjenke Grimstad kirke en gave i form av fire glassmalerier. P.C. Falchenberg ble født i Kragerø, men flyttet til Grimstad i 1876 og ble værende der inntil … Fortsett å lese Glassmaleriene i Grimstad kirke