Da Tromøya ble landfast

Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast

Knut Hamsun og nobelprisen

I 1920 vant Knut Hamsun nobelprisen i litteratur. Hamsun fikk prisen for romanen «Markens grøde», som første gang kom ut i 1917. Prisen ble utdelt i storsalen på det «Kungliga Musikaliska Akademien» i Stockholm. Datoen var fredag 10. desember og Knut Hamsun og kona Marie var naturligvis invitert. På programmet stod også flere musikalske innslag, der Hamsun selv hadde skrevet teksten til et av dem, … Fortsett å lese Knut Hamsun og nobelprisen

På jakt med konsul Eyde

Kallingsheia i Åmli skal ha vært både elsket og hatet som jakt- og friluftsområde. Området var rikt på vilt, men også store rovdyr som bjørn. I 1879 ble det bygget en jakthytte i vestenden av Lille Kallingsvatn. Rike forretningsfolk fra Arendal stod bak og konsul Christian Samuel Eyde endte opp som eier. På slutten av 1800-tallet var Christian på hytta flere ganger, og ofte hadde … Fortsett å lese På jakt med konsul Eyde

Axel Nicolai Herlofson – en banksjef på flukt

Det er 30. september 1886. Nattemørket har senket seg, og utenfor Strømsbu gård ved Arendal spennes hestene foran en vogn. Axel Nicolai Herlofson med kone og datter skynder seg om bord og setter kursen mot Kristiansand. På kaia venter et passasjerskip. Kanskje kan de komme seg unna til utlandet, kanskje til Amerika. Noen dager tidligere har livene deres falt i grus. Banksjef Herlofson har måttet … Fortsett å lese Axel Nicolai Herlofson – en banksjef på flukt

Schwachs usminkede erindringer

”Vi gikk da sammen til et Huus hvor man kunde faae Fruentimmer. Vi fik hver vort og hver sit lille Værelse og Seng. Jeg gikk med stor Hidsighed tilværks;”. En skulle kanskje tro at sitatet er hentet ut av en erotisk roman med flere skrivefeil, men det er det ikke. Skildringen er skrevet rundt 1848, miljøet er Arendal i begynnelsen av 1800-tallet, og forfatteren er … Fortsett å lese Schwachs usminkede erindringer

Ibsens mystiske konto

I 1852 ble det i Grimstad Sparebank opprettet en innskuddskonto. Navnet på kontoinnehaveren var ingen ringere en Student Henrik Ibsen. Innskuddet var på 2 spesidaler, som tilsvarer en 600 kroner i dagens verdi. Ibsen reiste som kjent fra Grimstad i 1850, så hvorfor opprettet Ibsen en konto i Grimstad Sparebank to år etter han var reist fra byen? Vi finner dessverre ikke mye informasjon om hvorfor … Fortsett å lese Ibsens mystiske konto

Kilebane – bowling for fiffen

Familien Eyde var blant de fornemste familiene i Arendal i siste halvdel av 1800-tallet. Som mange andre familier i borgerskapet i Arendal, hadde også familien Eyde et landsted på Hisøya. Her kunne de slappe av i naturskjønne omgivelser og de kunne konkurrere i ulike spill som blant annet kilebanespillet. På Løvli, der familien Eyde holdt til, fantes nemlig en kilebane og for hver runde ble … Fortsett å lese Kilebane – bowling for fiffen

Juleboken

Forfatter Clara Thue Ebbell skrev ikke bare bøker, hun førte også oversikt over julehilsner og julegaver til både kjente og litt mer ukjente. Notatboken kalte hun for Juleboken. For julen i 1955 kan en se at 7. sans var en gjenganger. Videre står Annabel Christine oppført med en bildebok med snille dyr, ”Sjømann ute” er skrevet opp med en noteringsblokk og postmannen ser ut til … Fortsett å lese Juleboken

Doktor Møllers siste vilje

Eidsvollsmann og doktor Alexander Christian Møller (1762-1847) var en kjent skikkelse i Arendal og han ble ansett som en menneskevenn. Han etterlot seg imidlertid ingen livsarvinger og i sitt testamente, datert 29.11.1847, ønsket han å hjelpe de som trengte det mest. I testamentet ble hans bestyrer Enkemadame Walzell tilgodesett med renter frem til sin død. Men etter hennes bortgang skulle 4000 speciedaler med påløpende renter … Fortsett å lese Doktor Møllers siste vilje

Klager og brysomme passasjerer

4. april 1929 reiste Konsul Nicolay Wiborg med dampskipet «Bjørgvin» fra Oslo. Wiborg hadde fått lugarplass på 1. klasse og var klar for en god natt søvn, noe som viste seg å bli umulig. I en klage til Arendal Dampskibsselskab skriver han: ”Ved siden av mig kom der ind 2 mænd som rimeligvis allerede var lidt bedugget og som fortsatte md drik og høirøstet tale … Fortsett å lese Klager og brysomme passasjerer