Kongens julehilsen 1940

Ved juletider i 1940 så det dystert ut for de allierte i Europa. Nazi-Tyskland var på fremmarsj og kun Storbritannia holdt fortsatt stand. Midt i denne mørke tid var det likevel viktig å bevare troen på et fremtidig fritt fedreland, og for mange nordmenn ble kong Haakon et symbol for dette håpet. Fra London sendte kong Haakon sin julehilsen til det norske folk over radio, … Fortsett å lese Kongens julehilsen 1940

Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

Knut Hamsun og nobelprisen

I 1920 vant Knut Hamsun nobelprisen i litteratur. Hamsun fikk prisen for romanen «Markens grøde», som første gang kom ut i 1917. Prisen ble utdelt i storsalen på det «Kungliga Musikaliska Akademien» i Stockholm. Datoen var fredag 10. desember og Knut Hamsun og kona Marie var naturligvis invitert. På programmet stod også flere musikalske innslag, der Hamsun selv hadde skrevet teksten til et av dem, … Fortsett å lese Knut Hamsun og nobelprisen

Amerikabrev

Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk

”Kjære Brødre, og Sydsende, Slægtninger og Venner, jeg vil nu kundgøre eder om hvorledes vi haver haft det paa Reise ifra Norge, til Amirecka.” Slik begynner brevet fra Frolandsgutten Ole Simonsen om hans reise fra Grimstad 17. mai 1852 til det store landet i vest, Amerika! Brevet er datert 27. september 1852. Det ble sendt til hans yngre bror Torjus, og i brevet beskriver Ole … Fortsett å lese Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk

Det sørlandske tankeventyr

På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Seilskutetida var definitivt over og den økonomiske krisen i kjølvannet av 1. verdenskrig gjorde det vanskelig å drive lønnsom fraktfart til havs. Men nettopp i denne vanskelige perioden bød det seg en ny sjanse. Det økende behovet for olje førte til et økt transportbehov og oljeselskapene konkurrerte om å binde til seg skip … Fortsett å lese Det sørlandske tankeventyr

Skienck det øl og viin maa heede

26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. … Fortsett å lese Skienck det øl og viin maa heede

Kiøbmanden fra Arendal

På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal

Torpedo!

Den norske handelsflåten og de norske sjøfolkenes innsats under den andre verdenskrig regnes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Innsatsen var imidlertid svært risikabel. 17. februar 1942 gikk motortankeren Sydhav ut fra Curacao i Karibia med kurs for Freetown i Vest-Afrika. 6. mars og kun 20 timer fra Freetown, skjedde det fatale. Klokken 08.30 ble skipet rammet av to torpedoer fra en tysk … Fortsett å lese Torpedo!

Søderhamns siste seilas

Morgenen 20. mai 1887 ble det observert et skip utenfor den svenske byen Holmsund i Bottenviken. Barken Søderhamn hadde heist ”flagg i schau”. Dette var et signal om at skipet var i havsnød. Søderhamn hadde kommet ut for et fryktelig uvær på sin ferd fra Arendal for å hente tømmer fra de nord- svenske skoger. Skipet grunnstøtte flere ganger og kaptein Fredrik Tellefsen og besetningen … Fortsett å lese Søderhamns siste seilas

I kamp med isfjell og pingviner

”Vi tog 3 sæl og en kjæmpepigvin som jeg selv tog levende og da jeg holdt den i hovudet for at den ikke skulde bide mig, slog den mig med sine haarde svømmevinger på venstre haand saa at jeg blødde …” . Slik beskriver Hans Johan Johnsen sitt møte med en kjempepingvin 24. januar 1899. Johnsen hadde mønstret på som matros på ”Southern Cross”. Ei skute … Fortsett å lese I kamp med isfjell og pingviner