Den spanske syke i Arendal 1918

Høsten 1918 gikk første verdenskrig mot slutten. Krigen medførte store lidelser og da den ble avsluttet 11. november, hadde rundt 16 millioner mennesker mistet livet. Krigen skulle imidlertid bli avløst av en enda mer dødelig katastrofe. Høsten 1918 ble store deler av verden rammet av en influensapandemi som i løpet av et par år tok livet av over 40 millioner mennesker. Det første utbruddet skal ha oppstått på vårparten 1918 i en militærleir i Kansas i USA, og amerikanske soldater skal ha tatt sykdommen med seg videre til Europa. Utbruddene i Spania ble tidlig mye omtalt i spansk presse og sykdommen fikk derfor navnet Spanskesyken. Det første kjente utbruddet i Arendal fant sted i slutten av juli 1918. Åtte tjenestejenter på et hotell i byen ble smittet, og en av dem døde etter ti dager. Deretter forsvant sykdommen. Utbruddet i juli skulle imidlertid bare være et forvarsel på hva arendalittene hadde i vente. I oktober ble det oppdaget nye sykdomstilfeller, og denne gangen var det flere som ble rammet. «Sykebærerne hadde en stri törn, et par blev angrebne». Slik beskriver legen Niels Sødring Barth situasjonen da sykdommen begynte å bre om seg. Legen anslo at mellom 50 til 60 % av byens befolkning ble smittet. 2. november ble det etablert et sykehus i lokalene til Barbu folkeskole og det ble samtidig etablert en epidemisentral som skulle koordinere arbeidet. I flere uker jobbet helsepersonell på spreng med å få kontroll over situasjonen, og 10. januar 1919 kunne Barth gi Arendal helseråd sin foreløpige rapport. «Fra 2/11 – 10/12 laa der 82 syke på sykehuset. Det største daglig inryk var den 5/11 med 18 patienter. Det største daglige beleg var 64 patienter. Av de syke var 42 kvinder og 40 mænd. Av disse døde 11 kvinder og 6 mænd.» (Arkivref: KA0906-PK-II, Arendal kommune, Katalog II 05 05i L0008 0008 0013).

Niels Sødring Barth (1873-1954) var født i Ålesund og var sønn av konsul og prokurist Georg Daniel Barth (1843-1880) og Talke Sødring (1842-1891). Barth var ferdig utdannet lege i 1898 og året etter begynte han som assistentlege ved Nordlands Amtsykehus i Bodø. Dette engasjementet ble kortvarig, for allerede sommeren samme år flyttet han til Arendal og begynte som privatpraktiserende lege. I de samme årene var Barth også engasjert i marinens sanitet og fikk i 1902 grad som sanitetspremierløitnant. I 1913 fikk Barth arbeid som lege ved Arendal sykehus og arbeidet der til 1918. I de samme årene spesialiserte han seg til kirurg. Da Spanskesyken brøt ut i Arendal, ble Barth engasjert som epidemilege for å få kontroll over situasjonen og det var Barth som fikk etablert epidemisentralen som han selv ledet. I 1918 begynte Barth også som kirurg ved St. Franciskus hospital i Arendal. Barth engasjerte seg også i lokalpolitikken og var blant annet medlem av Arendal bystyre og vergeråd. Fra 1925 til 1935 var han Arendals viseordfører og i 1935 ble han også byens ordfører. Ordførervervet hadde han frem til 1940. Barth satt også som ordfører i 1945. Barth var frimurer, og satt som ordførende mester i St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn fra 1920 til 1950. Barth døde 27. april 1954. I artikkelen Spanskesyken i Arendal 1918-1919 skrevet av Johnny Østreim til Aust-Agder-Arv 2018, kan du lese mer om hvordan sykdommen rammet Arendal.

Niels Sødring Barth sin rapport til Arendal helseråd 10. januar 1919 er del av sakarkivet etter Sunnhetskommisjonen/Helserådet i Arendal kommune. I tillegg til sakarkiv, inneholder arkivet også saksregister, journaler og en forhandlingsprotokoll. Arkivet strekker seg fra 1805 til 1977. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt