Fra Åmli til krigsfangenskap i Tyskland

«Vi kjørte inn gjennem porten kl. 16.15 i dag … Jeg fikk celle nr. 523 i 12te avd. og fangeboknr. 5061.» Slik beskrev Halvor Fiskvatn fra Åmli sitt møte med fengselet i Berlin 25. februar 1942. 18 måneder tidligere hadde han blitt arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet i Arendal og siktet for spionasje og «fiendebegunstigelse». Etter å ha sittet fengslet flere steder i Norge, var turen nå kommet til Tyskland der han skulle få sin endelige dom. Det ble noen nervepirrende uker preget av fysisk smerte, kulde og magert kosthold. «Har frosset i natt og stikkene i brystet og ryggen er ille … Spiste av min egen mat til frokost … Loffen er ca 3 uker gammel og hard som steingolvet her … Savner veldig en klokke.» Fiskvatn ble dømt til 5 år i tukthus. 5 måneder satt han fengslet i Berlin og under oppholdet skrev han dagbok. Til tross for en dyster tilværelse fantes det noen lyspunkter. «Nå er jeg så glad som det går an å bli her, for denne pak. hvor mamma står som avsender og pappa har skrevet adressen, forteller mig at de lever og har det tålig bra hjemme, og det er det som teller for mig her i verden. Tusen hjertelig takk mamma og pappa!» Fiskvatn var en av 9000 nordmenn som ble sendt til fengsler og leirer utenfor Norge. Av disse var 730 fra Agder. Om lag 1400 nordmenn døde i løpet av fangenskapet. Halvor Fiskvatn var en av de som overlevde. (Arkivref: DA-1233, Fiskvatn, Halvor).

Halvor Fiskvatn (1918-1983) var sønn av Jakob Fiskvatn og Tarjer Knutsdatter Nobba og vokste opp på Åmli. I 1939 begynte han på befalsskole, og da krigen kom til Norge kjempet han mot det tyske angrepet som sersjant. Etter å ha vært sjåfør i 3. divisjon stab i Setesdalen, gikk han på ski over heiene til Vinje og meldte seg frivillig for løytnant Thor O. Hannevig. Fiskvatn var med på to trefninger. En ved Liosvingen og en ved Aamot. Da avdelingen omsider kapitulerte, dro Fiskvatn hjem og ble med i den første hjemmefrontavdelingen på Sørlandet. 19. august 1940 ble han arrestert. Etter oppholdet i Berlin i 1942 gikk turen til arbeidsleiren Schülp i Schleswig-Holstein der fangene ble satt til å skjære torv. I juli 1944 ble han overført til tukthuset Dreibergen-Bützow ved Rostock. Der ble han værende til april 1945. Da krigen nærmet seg slutten, ble Fiskvatn som mange andre norske fanger sendt til Sverige. Fiskvatn var da sterkt preget av oppholdet i Tyskland. Han hadde lungebetennelse, en nyresykdom og var underernært. Først i november 1945 var han frisk nok til å kunne reise hjem til Norge. Før krigen hadde Fiskvatn vært en god skihopper og selv om helsen hans ikke var den samme etter krigen, fortsatte hans interesse for idrett. I 1966 ble han formann i Idrettslaget Dristug og ledet det aktive idrettslaget i en årrekke. Fiskvatn drev også kafé i Åmli før han etterhvert ble formannskapssekretær i Åmli kommune. I 1982 ble han Åmlis første administrasjonssjef. Stillingen hadde han kun i et snaut år. Høsten 1983 døde Fiskvatn bare 65 år gammel.

Dagboken fra fengselsoppholdet i Berlin i 1942 er en del av et personarkiv etter Halvor Fiskvatn og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I tillegg til dagboken består arkivet av ulike dokumenter etter Halvor Fiskvatn, straffangenummer, bøker med arkivskapers notater samt fotografier fra Fiskvatns besøk til den tidligere fangeleiren Schülp i 1959. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt