«Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale ildsjeler i samarbeid med Aust-Agder-Museet gjennomføre den neste. Om morgenen 2. juli 1977 var det tid for første dykk. Om bord i dykkerbåten «Capri» venter kjemiker og registrator Ib Kjølsen i spenning. Den første gjenstanden som dukker opp er en elfenbenstann. Tannen får registreringsnummer G 1001 og måles til å være 83 cm lang og ha en diameter på 10 cm. Den neste gjenstanden er et stykke fargetre, deretter dukker det opp en del av et tønnelokk, et eikestykke fra skuta, to stykker med bøkeved fra byssa, en nagle og 8 dyreknokler. I løpet av den første dagen har i alt 85 gjenstander blitt hentet opp fra dypet. Etter 8 intense dager med dykking, avsluttes utgravningen. I alt 716 gjenstander er tatt om bord i «Capri» og blitt registrert. Prosjektleder Hartvig W. Dannevig er godt fornøyd med resultatet, og i sin rapport til Norsk Sjøfartsmuseum skriver han blant annet: « … det syntes å være fullt på det rene at der er gjenstander nok til en montasje av den symbolske utstillingen av slaveskipet Fredensborg som vi har hatt i tankene.» (Arkivref: PA-2065, Aust-Agder-Museet F18 L0001).

S/S Fredensborg ble bygget i 1753 for det dansk-norske Vestindisk-guineisk Kompagni og døpt Cron Prindz Christian. Skipet ble satt inn i trekanthandelen der det fraktet europeiske varer til Afrika, slaver fra Afrika til de karibiske øyer og sukker fra de karibiske øyer og tilbake til Europa. I 1756 overtok Det Guinesiske kompagni driften og skipets navn ble endret til Fredensborg. 19. juni 1767, fullastet med krutt og brennevin, forlot S/S Fredensborg København på det som skulle bli skipets siste rundreise. Grunnet dårlig vær søkte de noen dager senere havn ved Merdø. Etter et mislykket forsøk på videre seilas, kom skipet seg endelig ut i rom sjø 16. juli 1767. 1. oktober 1767, 103 døgn etter at de forlot København, ankom de Christianborg på den afrikanske gullkysten. Her ble varene losset og skipet gjort i stand for frakt av slaver. Mangel på slaver førte imidlertid til at oppholdet ble langvarig, og flere av mannskapet inkludert kapteinen døde under landligge. 23. april 1768, med 265 slaver om bord, var S/S Fredensborg igjen klar for avreise. Kursen ble satt for Dansk Vestindia og 9. juli 1768 ankom slaveskipet St. Croix. På den karibiske øya ble slavene byttet ut med sukker, tobakk, bomull og trelast. 14. september 1768 satt skipet kurs for Europa. Dårlig vær førte skipet igjen inn til norskekysten og 11. november 1768 gikk de inn til Sandefjord. En uke senere ble kursen igjen satt for Danmark, men nok et uvær slo inn, og 1. desember 1768 forliste skipet utenfor Tromøya.

Dokumentene fra utgravningene av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977 er en del av arkivet etter Aust-Agder-Museet og oppbevares på KUBEN i Arendal. Dokumentasjonen er samlet i to arkivesker og inneholder blant annet registreringsskjemaer for gjenstander, rapporter, korrespondanse og foto. Flere av gjenstandene som beskrives kan i dag oppleves i utstillingen «Slavegjort» på KUBEN. Foto av flere av gjenstandene finnes også på digitaltmuseum.no. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva som finnes i arkivet etter Aust-Agder-Museet. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

 

Kommentarfelt