Galeasen Sverre i urolige farvann

Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske handelsskip få fritt leide sør for Kapp Finisterre på Spanias vestkyst. Som bevis måtte de imidlertid ha med seg et dokument, et såkalt tyrkerpass. Galeasen Sverre fikk sitt sjøpass utstedt i København i 1778. (Arkivref: PA-1934, Fartøysarkivet L0334 0026).

Vi vet ikke hvorvidt galeasen Sverre noen gang møtte sjørøvere, men utenfor Skagen en desembernatt i 1813 møtte galeasen et britisk krigsskip. Skipet var da eid av Jacob Aall. Det ble ført av kaptein Jens Knudsen, og det var på vei fra Fredrikshavn til Tvedestrand med smør og korn. Møtet ble dramatisk. Danmark-Norge var i krig med Storbritannia, og britene hadde innført handelsblokade. Krigsskipet, en kutter, fulgte etter dem, og kvart over to på natten kom de opp på siden og «skiød efter dem med Kugler, saa de fandt sig nødsaged at kaste bak …» Galeasen Sverre ble bordet av fem mann og brakt inn til Gøteborg. Heldigvis unngikk mannskapet å havne i prisonen, og 4. juledag 1813 kunne de reise hjem. På sorenskrivergården i Kolbjørnsvik 18. februar neste år ble sjøforklaringen om hendelsen nedtegnet.

Tyrkerpasset og sjøforklaringen etter galeasen Sverre er del av en samling kalt Fartøysarkivet og oppbevares på KUBEN i Arendal. Samlingen består av ulike dokumenter knyttet til flere hundre fartøy med tilknytning til Aust-Agder. Dokumentene strekker seg fra rundt 1715 og frem til 1977. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva samlingen inneholder.

Kommentarfelt