Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet

«Dydelskende hierte iomfru. Min aller kierreste veninde». Slik begynner flere av brevene sendt til Johanne Nielsdatter i Rægevig ved Tromøya på 1770-tallet. Johanne må tydeligvis har vært ettertraktet, for det er flere beilere som sender henne brev og beskriver sine følelser. Brevene har også et annet fellestrekk. De er alle skrevet i kode, så innholdet må avkodes for å kunne leses. Kjærligheten skal åpenbart holdes hemmelig. Flere av brevene er skrevet av sjøfolk i fjerne himmelstrøk, der tankene åpenbart går til hjemlige trakter og til Johanne. «Du er den eneste og første iomfru jeg haver saa høyt elsket, aag du bliver ogsaa den siste, enten ieg nyder den lykke at faa dig eller ikke.» Ingen av brevskriverne får imidlertid Johanne til ektefelle, men brevene blir likevel bevart som et minne om en hemmelig kjærlighet. (Arkivref: PA-1330, Larssøn, Jacob Christian IV 4).

Johanne Nielsdatter Regevig (1751–1834) var datter av Niels Pederssøn(1712-1776) og Karen Laursdatter Dahl(1724-1803). Hun var den fjerde i en rekke på seks barn, og vokste opp på Rægevig ved Tromøya. Faren var kaptein og reder, men forulykket på tragisk vis i 1776, da han kullseglet med en slupp utenfor Waterford i Irland. 17. januar 1777 giftet Johanne seg med sin fetter, kaptein Peter Larssøn(1744-1819). De slo seg ned på Torjusholmen, men fikk ingen barn.

De kodede kjærlighetsbrevene er del av arkivet etter Jacob Chr. Larssøn og oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter hovedsak dokumenter, brev, almanakknedtegnelser, innsamlede historiske dokumenter, slektshistoriske notater etter skipsreder Jacob Chr. Larssøn og strekker seg fra 1604 og frem til 1908. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder og i artikkelen ”Kodeskrift og hemmelig elskov i Regevig på 1770-tallet” skrevet av Kristoffer Vadum og Kyrre Thorsnes, kan du lese mer om de kodede brevene.

Kommentarfelt