Ja til jernverk i Gjerstad!

På begynnelsen av 1700-tallet ønsket Christian Albret Ginheimer å anlegge et jernverk på gården Egeland i Gjerstad. Nye jernverk måtte imidlertid godkjennes av Bergamtet på Kongsberg og av Kongen i København. Han søkte derfor støtte fra de lokale bøndene. I en erklæring datert oktober 1705 skriver de: «…thi hvae vi dette skriftlig villet tilstaae at vi gjerne ønsker og seer dette nye Jern Verk kommer til sin Perfection». Erklæringen ble på vegne av allmennheten underskrevet av åtte bønder, hvor to av dem, Ole Nielsen fra Holt og Nils Kjeldsen fra Rau, brukte sine bumerker som bekreftelse. Både Ginheimers og bøndenes ønske ble oppfylt 8. mai 1706, da Bergamtet gav privilegier til opprettelsen av Egelands Jernverk. Privilegiene ble konfirmert året etter av kong Fredrik 4 av Danmark-Norge. (PA-1909, Egelands Jernverk, 02, L0001).

Egelands Jernverk var i drift i perioden fra 1706 til 1884. Ginheimer måtte selge allerede i 1720 og verket hadde flere eiere frem til 1853. Verket ble da solgt til Nicolai B. Aall ved Næs jernverk. Aall drev verket som et underbruk til Næs frem til det gikk konkurs i 1884. Etter konkursen ble verket kjøpt av Gjerstad kommune, som stykket ut jorden til enkeltgårder og solgte selve verket til et interesseselskap som bl.a. annet bygde et tresliperi på stedet. Egelands Verk Træsliperi var virksom frem til 1916. Mange av bygningene etter Egelands Jernverk ble fredet allerede i 1923. I 2015 foreslo Fylkeskonservatoren ytterligere fredning på verksområdet.

Arkivet etter Egelands Jernverk befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg fra 1705 og frem til konkursen i 1884, og omfatter blant annet kopibøker, regnskapsbøker, ordrebøker, arbeidsbøker, krambodbøker, kornbøker og brev. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Kommentarfelt