Jul i fremmed havn

…jeg tror det havde været morsommere om der havde blevet sunget flere Norske Sange og ikke saa meget engelsk. Disse ordene skrev Emma Skjulestad til sin svigerinne Randi Skjulestad julen 1883 i Newport. (Arkivref: PA-2585, Randi Olsen Skjulestad). Emma hadde seilt med sin mann Lars Skjulestad fra Austre Moland til den engelske byen. De hadde feiret julaften om bord på skuta som Lars førte, men den 28. desember ble det arrangert julefest på land for sjømennene som var i byen. Emma skriver at det var kommet mange folk til festen, både sjøfolk og noen av byens fineste familier. Gjestene fikk servert te, kaffe, smørbrød og kaker, i tillegg ble fat med appelsiner, epler, fiken, rosiner og nøtter båret rundt. I løpet av festen holdt pastor Silhuus en tale både på engelsk og norsk. Han snakket om hjemlandet og om juletreets symbolikk. Men, selv om det var to juletrær var de i følge Emma for små fordi det ikke gikk an å henge julegaver på trærne. Det var kommet mange julegaver fra forskjellige kvinneforeninger i Norge. Skjerf, strømper og pulsvanter ble delt ut til sjøfolkene. Det skinner igjennom at Emma savner den norske julefeiringen. Det plager henne også at hun ikke snakker engelsk og derfor ikke kan prate med de engelske gjestene. Hun skriver at Lars vil lære henne språket når de igjen seiler til sjøs, likevel skriver hun; Men jeg tror ikke at det kan blive mig til saa stor Nytte i Fremtiden, at det kan betale seg at studere derpaa. Med dette er det stor grunn til å tro at den neste jula ble feiret hjemme i Austre Moland.

Emma Skjulestad (døpt Ingeborg Olsdatter Moen) ble født i 1856 i Austre Moland. Et år før hun skrev om sine juleerfaringer giftet hun seg med Lars Olsen Skjulestad.  Lars virket som skipper frem til 1892, da han og Emma tok over farsgården, Skjulestad. Lars ble senere både ordfører i Austre-Moland og stortingsrepresentant for Høyre.

Emmas brev sammen med flere brev skrevet av Lars og hans bror Even til sin søster Randi Skjulestad i 1880-årene ble avlevert til KUBEN i november 2014 av Maren Woye og Edith Fløystad. Brevene er en viktig kilde fordi de beskriver sjøfolks reiser og opphold i fremmede havner.

Kommentarfelt