Utkast til sjøbad i Arendal 1936 tegnet av Ketil Ugland

Knubben – fra storslått sjøbad til forfallen konsertscene

Sommeren 1936 ble det presentert storslåtte planer for den lille holmen Knubben utenfor Arendal. Et nytt og moderne sjøbad skulle se dagens lys. Men anlegget skulle få en relativ kort karriere som badeplass.

Det var overrettssakfører Tore Ottersland som ønsket å skjenke Arendal et nytt badeanlegg på den lille holmen utenfor byen. Forurenset vann førte til at flere vegret seg for å dyppe seg inne i byen. Arendals gamle badehus på Tyholmen var dessuten nedslitt og ikke minst umoderne. Til å tegne et nytt badeanlegg hadde Ottersland engasjert den lokale arkitekten Ketil Ugland.

Ketil Ugland ble født 17. desember 1904 i Arendal. I 1928 ble han uteksaminert som arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole, og i 1931 etablerte han sitt eget arkitektkontor i Arendal. Ti år senere slo han seg sammen med Hans Paasche Thorne og etablerte arkitektkontoret Ugland & Thorne. Sammen skulle de stå bak flere kjente bygg som Arendal Sjømannskole, Caledonien hotell og Agder teater. I 1936 var Ugland imidlertid opptatt med å tegne et moderne sjøbad.

Utkast til sjøbad i Arendal. Fasade mot nord og vest. Ketil Ugland. 7. juli 1936

I tillegg til garderober og stupetårn, skulle anlegget inneholde barnebasseng, rutsjebane samt en friluftsrestaurant med plass til 50 gjester. Ved anlegget skulle det også etableres brygge og en 25 meter lang svømmebane. Sjøbadet skulle i første rekke være for byens innbyggere, men ambisjonen var også å skape en attraksjon for tilreisende. Planene skapte stor begeistring, men det fantes også kritiske røster.

Noen i byen brukte fortsatt det gamle sjøbadet jevnlig. De var ikke særlig interessert i å flytte badeplassen sin ut av byen. En av dem var bakermester T.S. Pedersen. Han mente forurensningen inne ved byen var sterkt overdrevet. Når kullbåtene lå utenfor og vinden stod på kunne det jo støve litt, men ifølge Pedersen hadde verken kropp eller sjel tatt noen skade av det.

Pedersen og de øvrige stamgjestene til det gamle badehuset var imidlertid en gruppe som stadig ble mindre. Den økte tilgangen til biler og båter førte til at flere og flere trakk ut av byen for å bade. I følge Arendals ordfører Niels Sødring Barth ville bruken av det gamle sjøbadet skrumpe inn til et minimum. Et badeanlegg utenfor byen var likevel ikke helt uproblematisk.

Ottersland ønsket ikke å skjenke hjembyen et nytt badeanlegg uten betingelser. For å drive sjøbadet måtte kommunen inn med midler. Resten skulle finansieres gjennom billettinntekter fra badegjestene. I formannskapet skapte dette debatt. Først 5. mai 1937 bestemte Arendal bystyre å bevilge penger. 1 500 kroner årlig måtte kommunen bidra med. Samtidig krevde kommunen at billettprisene ble satt etter avtale. Det var spesielt viktig at byens barn og unge fikk tilgang til badet og dermed tilstrekkelig svømmetrening.

Rett etter kontrakten mellom Ottersland og kommunen var inngått, startet byggearbeidene med murmester Hugo Johnsson som entreprenør. Selv om sjøbadet ikke ble helt ferdig til sommeren 1937, ble deler av anlegget tatt i bruk.

I august ble det avholdt et nasjonalt svømmestevne på Knubben. Svømmere og stupere fra Kristiansand vant de fleste premiene, men arendalittene var likevel godt fornøyd. Stevnet hadde tiltrukket seg mange deltagere og i strålende sommervær hadde Arendal fått vist frem sitt hypermoderne anlegg.

I 1938 ble hele badeanlegget ferdigstilt og de neste årene skulle sjøbadet bli et populært badested. Heller ikke krigen og den tyske okkupasjonen av Norge i årene mellom 1940 og 1945 la en demper på badeiveren. Likevel var ikke alt bare velstand.

Selv om badeanlegget var fullt av gjester sommerstid, var det så vidt driften gikk rundt. I 1947 var anlegget 10 år. Da gikk kontrakten mellom Ottersland og Arendal kommune ut. Under krigen hadde Ottersland omkommet. Hans arvinger ønsket imidlertid ikke å drive badeanlegget videre. I følge kontrakten kunne kommunen få kjøpt sjøbadet til samme sum det ble bygget for, men kommunen var skeptisk.

Riktignok hadde Arendal behov for et badeanlegg, men flere fryktet at drift og vedlikehold av et sjøbad på en holme kunne bli en kostbar affære. 2. juni 1947 falt avgjørelsen. Formannskapet vedtok ikke å kjøpe Knubben sjøbad. Badeanlegget stod dermed i fare for å bli nedlagt.

For å redde Knubben ble det få dager senere etablert et aksjeselskap kalt A/S Knubben Sjøbad. Selskapet kjøpte badeanlegget. De inngikk også en kontrakt med kommunen om videre støtte til driften. Dermed kunne folk fortsatt ta turen til Knubben og i løpet av sommeren hadde badeanlegget hatt omkring 6 000 badegjester. I tillegg ble det arrangert flere dansekvelder som trakk enda flere besøkende. De nye eierne kunne likevel ikke forhindre at badeanlegget etter få år ble nedlagt. Allerede i 1952 ble selskapet oppløst.

Det storslåtte badeanlegget var historie, men i 1963 skulle det nedlagte sjøbadet få en ny vår. Sørlandets Jazzclub innviet dette året Knubben som sitt sommeroppholdssted. De neste tiårene ble Knubben tidvis brukt som konsertscene av ulike arrangører. Samtidig forfalt anlegget.

Knubben før sprenging av stupetårnet i 1980

I 1980 ble stupetårnet fjernet med dynamitt. Trappetrinnene var rustet i stykker og havnestyret i Arendal mente det en gang så flotte stupeanlegget nå var blitt en fare for liv og helse. Både på 1990-tallet og i starten av 2000-tallet ble det tatt private initiativ til restaurering av det gamle badeanlegget. Ingen av planene ble realisert. I stedet fortsatte det forfalne sjøbadet å bli brukt som konsertscene hovedsakelig i regi av festivalen Canal Street.

Knubben etter sprenging av stupetårnet i 1980

På KUBEN i Arendal ligger viktige deler av Knubbens historie trygt bevart. I arkivet etter Ugland & Thorne, PA-2388, Ugland & Thorne, ligger Ugland sine tegninger av Knubben fra 1936. KUBEN oppbevarer også sakarkivet til Arendal kommune, KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I. Her kan en blant annet kan finne kommunale vedtak, kontrakter, korrespondanse og regnskaper knyttet til sjøbadet i årene fra 1937 og frem til 1950. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder
Arkiv PA-2388, Ugland & Thorne T02 L0017 0017
Arkiv KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I 01 L00643 (1.6.78 B)
Arkiv PA-2414, Tiden
Agderposten 31.07.1936, 27.01.1937, 28.01.1937, 07.05.1937, 20.05.1937, 16.08.1937, 17.01.1946, 03.06.1947, 13.11.1980, 03.07.1995, 23.06.2006
Fædrelandsvennen 20.06.1963
Vestlandske Tidende 01.10.1947
Handelsregister for kongeriket Norge 1947
Handelsregister for kongeriket Norge 1952

Kommentarfelt