Republikanerne i Lillesand i 1905

Den 12. og 13. november 1905 var det duket for folkeavstemning i Norge. «Folket» i form av de stemmeberettigede, altså menn over 25 år, skulle ta stilling til landets fremtidige styreform etter unionsoppløsningen med Sverige. Tre måneder tidligere hadde 99,5 % av velgerne stemt for norsk uavhengighet og dermed gitt sin unisone støtte til «Stortingets 7. juni erklæring» om at unionen med Sverige var oppløst. Folkeavstemningen i november handlet om hvorvidt man skulle gi Stortinget fullmakt til å velge prins Carl av Danmark til konge i Norge. Det var i prinsippet et valg mellom monarki og republikk. Den norske regjeringen, ledet av Christian Michelsen, hadde i utgangspunktet ikke ønsket en ny folkeavstemning. Regjeringen hadde helst sett at monarkiet ble videreført uten valg, med prins Carl som ny norsk konge. Men republikanerne i Norge krevde å bli hørt, og den danske prinsen ønsket dessuten en bekreftelse på at han var ønsket. Regjeringen utlyste derfor folkeavstemning, men gjorde det klart at den ville gå av dersom folket stemte mot å gjøre prins Carl til konge. Over hele landet fantes det folk som ikke delte regjeringens syn. I Lillesand og Vestre Moland ble det 8. november 1905 avholdt et møte for monarkimotstandere. På møtet ble det valgt en komite på 14 personer med Lillesands-ordfører, skolebestyrer og venstremann Noan Christian Gauslaa i spissen. De øvrige medlemmene bestod bl.a. av gårdbrukere, håndverkere, en lege, en lærer og en kjøpmann. Sammen forfattet de et opprop mot monarkiet, hvor de oppfordret meningsfeller til å stemme nei i den kommende folkeavstemningen. Komiteen var overbevist om at den republikanske statsform passet best til det norske folks tenkesett og landets politiske og økonomiske forutsetninger. De ønsket et republikansk styre med en president valgt av stortinget, fremfor en fremmed prins som konge. Komiteen så også på monarkiet som overflødig og kostbart. «Dessuten byr kongedømmet, hoflivet med dets latterlige pomp og stas, det norske folks strenge demokrati fæder imod». (Arkivref.: PA-2573, L0002, 0010).

Republikanerne i Lillesand og Vestre Moland ble imidlertid ikke hørt. I Vestlandske Tidende kunne man 14. november 1905 lese at i valgkretsen Vestre Moland hadde 396 velgere stemt Ja og 109 Nei. Også nasjonalt ble det flertall for monarkiet i folkeavstemningen 12. og 13 november 1905. 78,9 % av velgerne stemte Ja, mens 21,1 % stemte Nei. Valgdeltakelsen var på 75,3 %. Det var store geografiske forskjeller. Det fylket som var mest rojalistisk var Vestfold (93,4 % Ja), mens i Telemark (58,9 % Ja) og Vest-Agder (59,6 % Ja) var det jevnere. Aust-Agder (daværende Nedenes Amt) lå omtrent på landsgjennomsnittet med 76,1 % som stemte Ja og 23,9 % Nei. I Aust-Agder var det også geografiske forskjeller. I de tre byene Arendal, Risør og Grimstad, samt de øvrige kystkommunene var det solid flertall for prins Carl. Innover i fylket var det jevnere og i setesdalskommunene var det flest nei-stemmer. I Bygland stemte hele 86,8 % nei til monarkiet. Folkeavstemmingen i november 1905 markerte at Norges løsrivelse fra Sverige var fullført. Den 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl til Norges konge. Prinsen tok kongenavnet Haakon 7 og gav sin to år gamle sønn, Alexander, navnet Olav. Den 25. november 1905 ankom den nye norske kongefamilien Christiania. Året etter ble Kong Haakon og dronning Maud kronet i Nidarosdomen. Haakon 7 var konge i Norge frem til sin død 27.september 1957. Han ble etterfulgt av sin sønn, Olav 5.

Oppropet mot monarkiet befinner seg på KUBEN i Arendal. Oppropet inngår i arkivet etter Noan Christian Gauslaa. Arkivet inneholder korrespondanse og diverse arkivmateriale knyttet til Gauslaas rolle som stortingsmann, ordfører, forretningsmann og skolestyrer. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva arkivene inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt