Super-Arendal – Avgjør vår framtid!

26. mars 1990 skulle innbyggerne i Moland, Øyestad og på Tromøy gå til valgurnene. Valget gjaldt kommunesammenslåing og spørsmålet var om kommunen deres skulle bli med i den nye storkommunen Arendal. I forkant av folkeavstemningen mottok ordførerne i de tre kommunene et eksempel på en brosjyre. Avsender var firmaet «Frilanserne på Sørlandet» og brosjyren var tenkt brukt som informasjon til innbyggerne i forkant av folkeavstemningen. I brosjyren kunne innbyggerne informeres om selve valget, fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing og ikke minst om det såkalte Buvik-utvalgets innstilling. (Arkivref: KA0918a-121_08, Moland kommune, Rådmannskontoret 1988-1991 D01 L0007).

På 1980-tallet var det flere bykommuner i Norge som manglet plass til boligutbygging og næringsutvikling. Stortinget satte ned et utvalg som skulle se på mulighetene for å slå sammen såkalte «trange kommuner» med kommunene rundt. Utvalget ble ledet av Martin Buvik og 15. desember 1989 foreslo de blant annet å slå sammen kommunene Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad. Basert på Buvik-utvalgets anbefaling ble det startet en prosess for frivillig sammenslåing av de fem kommunene. Som del av prosessen ønsket en å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning. I Arendal og på Hisøy bestemte de seg for ikke å gjennomføre noen folkeavstemning, mens innbyggerne i Moland, Øyestad og på Tromøy gikk til valgurnene 26. mars 1990. Det ble et klart nei-flertall, og politikerne fulgte opp med vedtak om ikke å slå sammen kommunene. Kun politikerne i Arendal ønsket storkommunen velkommen. På tross av sterk motstand lokalt, ble kommunene likevel slått sammen gjennom stortingets behandling av saken 14. februar 1991. Året etter ble den nye storkommunen Arendal født, og kommunene Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad ble historie.

Brevet og eksempel på brosjyre fra «Frilanserne på Sørlandet» er en del av sakarkivet til rådmannskontoret i Moland kommune og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I tillegg til sakarkiv inneholder arkivet også møtebøkene til formannskap og kommunestyre, kopibøker, journalkort og regnskap. Arkivene etter rådmannskontoret er delt inn i flere perioder, der dette arkivet dekker perioden 1988 til 1991. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kommentarfelt