«Arendal Port and Town» – da britene kartla Arendal krigsåret 1944

I starten av 2. verdenskrig ble en ny britisk etterretningsorganisasjon etablert. Inter-Services Topographic Department (ISTD) hadde som oppgave å produsere etterretningsrapporter som kunne brukes i utenlandske militæroperasjoner. I løpet av krigen ble flere byer kartlagt. En av byene var Arendal. I juni 1944 ferdigstilte ISTD en rapport over Arendal havn og by. Rapporten inneholdt beskrivelser, kart og foto av blant annet sjømerker, ankringssteder, kaier, industrianlegg … Fortsett å lese «Arendal Port and Town» – da britene kartla Arendal krigsåret 1944

Flåt nikkelgruve i Evje

På slutten av 1800-tallet stanset driften ved de fleste jernverkene i Aust-Agder. Jerngruvenes glansperiode i Arendalsområdet var over, men på samme tid startet et nytt gruveeventyr i Aust-Agder. Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander, men i 1860-årene steg etterspørselen kraftig da nikkel i større grad ble brukt i mynter. I Iveland og Evje finnes et stort område med … Fortsett å lese Flåt nikkelgruve i Evje

Gamle Mørefjær gruve – Norges dypeste jerngruve i 1819

Gamle Mørefjær gruve ved Neskilen rett øst for Arendal var en gang Arendals største jerngruve. I 1819 ble den også regnet som Norges dypeste jerngruve. Dette året målte gruven 180 meter. Peder Post var bestyrer for Gamle Mørefjær gruve og i 1814 fikk han tegnet et kart over Mørefjær gruve. På kartet tegnet han gruven fra forskjellige perspektiver med oversiktskart over gruveområdet, tverrprofil og tegning … Fortsett å lese Gamle Mørefjær gruve – Norges dypeste jerngruve i 1819

Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Den 26. juni 1948 var hele Tromsøysund fylt med småbåter. Arendals Seilforening inviterte til seilerfest og kongefamilien stilte både som gjester og deltakere. Det var en stor begivenhet i Arendal da det nye kongeskipet «Norge» ankom byen 26. juni 1948. Hele Tromøysundet og havnen var et eneste mylder av småbåter som ønsket å ta imot kongefamilien. Anledningen for det storslåtte besøket var at Arendals Seilforening … Fortsett å lese Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Flyplassen på Hove

Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove

Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Da sognepresten i Gjerstad, Hans Matthias Abel, i 1780-årene ville ha oversikt over de naturhistoriske forholdene i prestegjeldet, fikk han skoleholder Ole Halvorsøn Sletaas til å lage et kart over området. Resultatet ble «Kart over Gjerrestad Præstegjeld i Christiansands Stift I Norge». Kartet gir opplysninger om sogne- og fogderigrenser og veier, men også om sagbruk og annen «industriell» virksomhet. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene T02 L0004 0002). … Fortsett å lese Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Lager Tromöy – med sauna og kasino

I 1941 ble Hove på Tromøya ved Arendal ekspropriert av den tyske okkupasjonsmakten, og kort tid etter ble området tatt i bruk av den tyske krigsmaskinen. Da var det bygget opp 75 forlegnings- og administrasjonsbrakker, tre peile- og radarstasjoner samt flere kanonstillinger. I militærleiren skal det ha vært både lasarett, sauna, tannlegeklinikk, arresthus og kasino(offisersmesse). Da krigen var slutt, begynte de allierte å kartlegge tyskernes … Fortsett å lese Lager Tromöy – med sauna og kasino

Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

Kanalbyen Arendal

Der Arendal by ligger, var det opprinnelig syv holmer og skjær. Da Arendal utover på 1700- og 1800-tallet vokste, ble holmene bundet sammen og vannet rundt knyttet sammen av kanaler. Arendal ble et ”Nordens Venedig”. Dette kartet viser Arendal by slik den fremstod rundt 1868. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene, T03 Gamle Arendalskart). På 1900-tallet førte behovet for bl.a. bilveier og parkeringsplasser til at kanalene og Kittelsbukt … Fortsett å lese Kanalbyen Arendal

På vei mot Rio

Det var nok neppe fotball de skulle se, seilskipene fra kystbyene i Aust-Agder, som seilte til Brasil i siste halvdel av 1800-tallet. Perioden var en oppgangstid for skipsfarten i Norge, og spesielt agderfylkene var godt representert. Dampmaskinen var begynt å erstatte vind som drivkraft, men flåten fra Agder vokste seg stor med seilskip. De kunne nå langt, og var ikke avhengig av kostbare kullstasjoner. Uavhengig … Fortsett å lese På vei mot Rio