Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Da sognepresten i Gjerstad, Hans Matthias Abel, i 1780-årene ville ha oversikt over de naturhistoriske forholdene i prestegjeldet, fikk han skoleholder Ole Halvorsøn Sletaas til å lage et kart over området. Resultatet ble «Kart over Gjerrestad Præstegjeld i Christiansands Stift I Norge». Kartet gir opplysninger om sogne- og fogderigrenser og veier, men også om sagbruk og annen «industriell» virksomhet. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene T02 L0004 0002). … Fortsett å lese Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Lager Tromöy – med sauna og kasino

I 1941 ble Hove på Tromøya ved Arendal ekspropriert av den tyske okkupasjonsmakten, og kort tid etter ble området tatt i bruk av den tyske krigsmaskinen. Da var det bygget opp 75 forlegnings- og administrasjonsbrakker, tre peile- og radarstasjoner samt flere kanonstillinger. I militærleiren skal det ha vært både lasarett, sauna, tannlegeklinikk, arresthus og kasino(offisersmesse). Da krigen var slutt, begynte de allierte å kartlegge tyskernes … Fortsett å lese Lager Tromöy – med sauna og kasino

Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

Kanalbyen Arendal

Der Arendal by ligger, var det opprinnelig syv holmer og skjær. Da Arendal utover på 1700- og 1800-tallet vokste, ble holmene bundet sammen og vannet rundt knyttet sammen av kanaler. Arendal ble et ”Nordens Venedig”. Dette kartet viser Arendal by slik den fremstod rundt 1868. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene, T03 Gamle Arendalskart). På 1900-tallet førte behovet for bl.a. bilveier og parkeringsplasser til at kanalene og Kittelsbukt … Fortsett å lese Kanalbyen Arendal

På vei mot Rio

Det var nok neppe fotball de skulle se, seilskipene fra kystbyene i Aust-Agder, som seilte til Brasil i siste halvdel av 1800-tallet. Perioden var en oppgangstid for skipsfarten i Norge, og spesielt agderfylkene var godt representert. Dampmaskinen var begynt å erstatte vind som drivkraft, men flåten fra Agder vokste seg stor med seilskip. De kunne nå langt, og var ikke avhengig av kostbare kullstasjoner. Uavhengig … Fortsett å lese På vei mot Rio