D/S Polstads siste reise krigsåret 1917

25. april 1917 dro D/S Polstad fra Barry Dock i England. Skipet ble ført av den 28 år gamle Syvert Andreas Eidjord fra Høvåg. Det var lastet med kull og skulle til Gibraltar. Dette skulle imidlertid bli dampskipets siste reise. I Europa raste første verdenskrig (1914-1918). Norge var nøytralt, men den norske handelsflåten seilte i farlige farvann. Allerede den første krigshøsten 1914 ble flere norske … Fortsett å lese D/S Polstads siste reise krigsåret 1917

En messegutt forteller

«Under måltidene må jeg fly rek for gutta, og hente stomp, lapsskaus eller annet som trenges på bordet.» Slik beskriver den 15 år gamle Bjørn Allan Haugen fra Arendal arbeidet sitt om bord på M/T Vardaas i 1950. 8. desember 1949 hadde 15-åringen mønstret på som messegutt på Arnt J. Mørlands nye motortanker i Gøteborg. Den første turen gikk over Atlanterhavet til Tampico i Mexico. … Fortsett å lese En messegutt forteller

Skipsbygging i Hasseldalen

På begynnelsen av 1840-tallet ble det anlagt et skipsverft i Hasseldalen ved innløpet til Vikkilen ved Grimstad. Verftet ble grunnlagt av Mathias Gundersen. I 1848 ble verftet overtatt av skipsreder Morten Smith Petersen. Verftet var langt fra det eneste i Vikkilen. Beddingene lå tett her. I seilskutetidens storhet lå det ett tyvetalls verft i området mellom Hasseldalen og Rønnes, som lå på den andre siden … Fortsett å lese Skipsbygging i Hasseldalen

Kuler og krutt i Havanna

« … efter nogle Minutters Forløb kom der et ganske bedøvende Knald, saa Gaderne og Husene rystede og Mursten og Vindusruder kom farendes i Hovedet paa Folk. Alt var i Forvirring i Byen, Mennesker og Dyr løb om hinanden … ». 29. april 1884 ble Havanna rammet av en voldsom eksplosjon og mitt i dramaet var Lars Olsen Skjulestad fra Austre Moland. Skjulestad var kaptein … Fortsett å lese Kuler og krutt i Havanna

Med dampskip fra Arendal til København i 1828

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver … Fortsett å lese Med dampskip fra Arendal til København i 1828

Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord året 1882. Nansen var 20 år, student og om bord i selfangstskuta «Viking» fra Arendal. Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav … Fortsett å lese Fridtjof Nansens første ishavsferd

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Da M/S Skagen gikk av stabelen

I januar 1958 inviterte Pusnes Mekaniske Verksted til stabelavløpning for deres nyeste skip med byggenummer 97. Sjøsettingen skulle foregå lørdag 18. januar 1958 og kleskoden var «Daglig antrekk». Etterpå skulle gjestene få lunsj på Grand Hotel. Flere prominente gjester ble invitert deriblant samferdselsminister Kolbjørn Varmann og justisminister Jens Haugland. Ingen av ministrene kunne dessverre komme, men flere representanter for både samfunns- og næringsliv i Agder … Fortsett å lese Da M/S Skagen gikk av stabelen

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute