Tysk krigsbarn på oppfetning i Gjerstad i 1920

Den første verdenskrig (1914-1918) rammet sivilsamfunnet hardt. Krigen førte til varemangel og spesielt i de store hovedstedene i Tyskland og Østerrike ble det nød. Allerede vinteren 1916 var 150 000 berlinere avhengig av matforsyninger og i Wien oppstod det i 1917 hungersnød. Da krigen gikk mot slutten var begge hovedstedene preget av sult og politisk uro. Dette gikk ikke minst ut over barn og unge. For å lindre nøden ble mange såkalte «Berlinerbarn» og «Wienerbarn» etter krigen sendt til utlandet på oppfetning. Våren og sommeren 1919 ankom over 2 000 tyske barn Norge. Barna ble sendt med tog til Kristiania. Derfra gikk turen videre til vertsfamilier på ulike steder i Norge. Året etter ankom 3 750 barn på samme måten. Denne reisen ble organisert av den norske Wienerbarnkomiteen. Komiteen ble etablert av Norges Røde Kors i desember 1919 som følge av hungersnøden i Wien. Mange av barna var underernært, og komiteen så det som nødvendig å sende ut informasjon om at barna de første 14 dagene måtte få «let fordøielig føde». Ordningen gjaldt hovedsakelig barn fra Østerrike, men ble etterhvert også utvidet til å gjelde for tyske barn. Et av barna som ble sendt til Norge var den 14 år gamle tyske jenta Kãte Rosenbaum. (Arkivref: PA-2809, Torveig Skaalis brevsamling).

Kãte Rosenbaum (1906-1994) vokste opp i bydelen Schmargendorf i Berlin. Som følge av verdenskrigen ble hun sendt til Norge og trolig var hun et av de 3 750 barna som kom med tog til Kristiania i løpet av våren og sommeren 1920 i regi av den norske Wienerbarnkomiteen. Kãte havnet hos familien Skaali i Gjerstad. Husfar Tor I. Skaali drev landhandel og sammen med resten av familien tok de imot den tyske jenta med åpne armer. Kãte knyttet sterke bånd til den norske familien og spesielt til den jevnaldrende datteren i huset Torveig T. Skaali. Gjennom Kãte fikk Torveig trolig også kontakt med Kãte sin tyske venninne Antonie Wollenberg. Antonie hadde vært et av de tyske feriebarna som hadde vært 8 uker i Norge året før. Trolig var Kãte sitt opphold i Gjerstad også begrenset til 8 uker, og som de øvrige tyske feriebarna, vendte hun antagelig tilbake til Tyskland igjen i september 1920. Dette året gikk verden inn i en økonomisk depresjon. En økonomisk krise som ikke minst rammet Tyskland. Som tapende part i krigen måtte landet betale store krigserstatninger til seierherrene og dette påvirket blant annet valutautviklingen. I 1921 ble Tyskland rammet av hyperinflasjon. Den tyske marken falt drastisk i verdi og prisene på varer og tjenester steg til værs. «Eg glæder mig ikkje rektig paa jul, da vi ingenting kann købe. I den aar maa det blir ein skræklig jul.» Slik beskriver Kãte sin tilværelse i Berlin i et brev til Torveig 24. november 1921. Kãte gikk da på handelsskolen sammen med sin venninne Antonie, men hun lengtet etter sine venner i Norge. I 1922 var Kãte ferdig utdannet og tok seg jobb som sekretær. To år senere døde hennes mor og Kãte måtte i tillegg til jobben ta over familiens hushold. Kãte giftet seg etter hvert med Gustav Grabley (1897-1970) og sammen fikk de barna Dietrich og Gisela. Kãte døde i 1994 og ligger gravlagt på kirkegården Friedhof Rügen-Sagard.

Brevene til Torveig T. Skaali er del av en brevsamling som i dag oppbevares på KUBEN i Arendal. Brevsamlingen inneholder i stor grad brev sendt fra Kãte Rosenbaum i Tyskland til Torveig T. Skaali i Norge. De fleste brevene er skrevet på tysk, men det finnes også flere brev på norsk. Brevene strekker seg fra 1920 og frem til 1927 og gir et unikt innblikk i tilværelsen til en ung tysk jente i denne perioden. I samlingen finnes også flere postkort samt enkelte fotografier. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. KUBEN oppbevarer også arkivene etter landhandelen til Tor I. Skaali. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt