Olav Skaali sin drosje Ford V8, årsmodell 1935 med nummer I-6661

Drosjekjøring i Holt med egenprodusert generator og knott på taket

Den andre verdenskrig førte til mangel på en rekke varer deriblant drivstoff. For å holde hjulene i gang måtte en forsøke å finne erstatningsvarer. For drosjesjåfør Olav Skaali i Holt ble løsningen en lokalprodusert gassgenerator og knott på taket.

Olav Skaali (1911 – 1994) ble født 2. oktober 1911 på gården Skaali i Nissedal kommune. Her vokste han opp med sine tre brødre Tore, Håkon og Arne. Olav skulle gjennom sitt yrkesaktive liv drive med ulike virksomheter som pelsdyroppdrett, tømmerhogst, småbruk og bi-røkt, men rundt 1934 startet han med drosjekjøring i Treungen. Etter noen år i hjemlige trakter, gikk turen videre til Holt og hjemstedet til hans ektefelle Johanne Goderstad. Her fortsatte Olav å kjøre drosje. Så kom krigen.

Grensebevis for Olav Skaali 23.09.1940

Krig, varemangel og rasjonering

Under andre verdenskrig ble handelen kraftig redusert og krigsindustrien tok beslag i viktige varer som drivstoff og gummi. Under den tyske okkupasjonen av Norge (1940 – 1945) ble det innført rasjonering på en rekke varegrupper og flere produkter ble også konfiskert. Bileiere var avhengig av dekk laget av gummi. Ønsket en fortsatt å kjøre bil, måtte man søke Gummiavdelingen i Direktoratet for Industriforsyning (DfI) og få utstedt et såkalt gummiringkort. Gummiringkortet skulle forvises ved kontroll og skulle brukes ved søknad om tildeling av nye dekk.

Gummiringkort for kjøretøy I-6995 28.09.1942

Under DfI var det også blitt etablert et bensinkontor som skulle kontrollere tilførselen og bruken av bensin. Mangelen på bensin førte til at flere så etter alternative energikilder. Løsningen for flere ble bruk av trevirke.

Bruk av trebiter som drivstoff

Under krigen ble mange kjøretøy ombygd til å kunne kjøres med bruk av trebiter, såkalt knott. Ved å brenne knott og bruke en gassgenerator, kunne man produsere gass som drivstoff. Anlegget kunne monteres på utsiden av bilen, og knotten ble ofte lagret i sekker på taket. Selv om krigen førte til at mange kjørte rundt på knott, var ideen om å bruke trebiter som drivstoff ikke ny.

Olav Skaali sin drosje Ford, årsmodell 1937 med nummer I-7230

Allerede på slutten av 1800-tallet hadde en begynt å eksperimentere med bruk av gass som motorbrensel. Spesielt etter første verdenskrig (1914 – 1918) var det flere som mente at man burde ha alternativer til bensin. I Sverige gikk staten inn med midler for å stimulere til økt bruk av gassgeneratorer. Et lånefond ble opprettet og en reduserte skatten til det halve. Det var også i Sverige ideen om bruk av gassgenerator ble sådd hos familien Skaali.

Skaali-generatoren blir til

Det skal ha vært yngstemann Arne Skaali som først ble kjent med gassgeneratorens egenskaper. Under sin militærtjeneste ved svenskegrensen kom han i kontakt med en kaptein som hadde vært med å utvikle gassgeneratorer i Sverige. Etter hjemkomsten i 1936 delte Arne sine erfaringer med sine brødre og de fattet umiddelbart interesse.

Alle brødrene var teknisk interessert og både Arne og Håkon arbeidet som bilmekanikere. Etter tre år hadde de utviklet en prototype. Skaali-brødrenes gassgenerator viste seg å være en av de bedre generatorene og da krigen kom, fikk generatoren økt oppmerksomhet. Likevel skulle det bli vanskelig å få den ut på markedet.

Forsøk på masseproduksjon

I 1940 inngikk Arne og Håkon en avtale med Corneliussen Mek. Verksted i Sandefjord. Gjennom verkstedet skulle det søkes patent og generatoren skulle masseproduseres. Et år senere ble avtalen avsluttet. Patentet lot vente på seg og verkstedet maktet ikke å få satt generatoren i produksjon. Først i 1944 fikk brødrene en ny samarbeidspartner, men da nærmet krigen seg slutten og et industrieventyr med Skaali-generatoren kom aldri i gang. Enkelte generatorer ble imidlertid produsert på forespørsel og en av dem som kjørte rundt med en Skaali-generator var broren Olav.

Melding om tillatelse til generatordrift av motorkjøretøy Olav T. Skaali 30.01.1941

Allerede 8. juli 1940 fikk Olav tillatelse til å ta i bruk den egenproduserte gassgeneratoren til prøvekjøring. I januar 1941 kom også tillatelsen til å bruke Skaali-generatoren til drosjekjøring. I løpet av krigen kom Olav til å kjøre to drosjer med påmontert gassgenerator.

Fra knott til bensin

Da krigen var slutt fortsatte Olav som drosjesjåfør. Varemangelen fortsatte og også i de første etterkrigsårene måtte en søke om bruk av flere produkter. Knotten ble imidlertid byttet ut med bensin.

På KUBEN i Arendal oppbevares flere dokumenter knyttet til Olav Skaali sin drosjedrift under krigen. Dokumentene utgjør et eget arkiv kalt PA-2972, Skaali, Olav, Drosjetransport. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2972, Skaali, Olav, Drosjetransport
Skåli, Torleiv: Soga om Skåli-gassen. Upublisert. PA-2972, Skaali, Olav, Drosjetransport
Generatorgass og bilgassgeneratorer. Oslo 1940
Agderposten 22.10.1941
Tvedestrandsposten 25.01.1933
https://no.wikipedia.org/wiki/Knottgenerator besøkt 05.07.2021
Informant: Toralf Bernhard Skaali

Kommentarfelt