Med dampskip fra Arendal til København i 1828

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver den senere folkeminneinnsamleren Andreas Faye sin første tur med et dampskip fra Norge til Danmark i 1828. Etter en måned på sommerbesøk hos familien Aall på Næs, dro Faye ned til Arendal. Der ventet ruteskipet D/S Prinds Oscar som skulle ta Faye med til Fredriksvern. Starten på denne turen gikk imidlertid ikke helt som forventet. Skipet lå ute i havnebassenget og Faye måtte i et kraftig regnvær stå på bryggen å vente på transport. « … en heeel Time stode vi paa Bryggen i et heftig Regn; saaat jeg i det mindste blev ganske gjennomvaad, og dertil argelig, da Dampbaaden laae os saa nær at man ombord godt kunne see og høre os; men ei gad hente os». Heldigvis kom det etter hvert ei jente i robåt som kunne frakte Faye og de andre som ventet bort til dampskipet. 5. august dro hjuldamperen ut fra Arendal. Lite vind og bølger gjorde turen videre behagelig, men Faye hadde ellers lite til overs for D/S Prinds Oscar. «Om Ferden paa Prinds Oscar er sagt saameget, at jeg vil lade mig nøie med at lægge til at alt røber Uorden og Skiddenfærdighed». I Fredriksvern måtte Faye bytte skip. D/S Prinds Oscar dro videre til Christiania, mens D/S Prinds Carl skulle ta Faye med videre til København. Faye hadde aldri før vært på det åpne hav, og opplevelsen var både tankevekkende og litt skremmende. « … en underlig Følelse – en Planke springer og Du er i et Øieblik Dødens visse Bytte!» Faye lot seg også fasinere av at skipet ikke trengte vindkraft for å bevege seg. « … hvem vi skylde den herlige Opfindelse, der lader os trodse baade Vind og Veir.» På vei sørover strømmet inntrykkene på, men Faye greide etter hvert å løsrive seg fra tankene og krype til køys, og nattesøvnen om bord var bedre enn han forventet. «Maaske var jeg endnu længre bleven staaende i egne Tanker og betragtet hvorlunde Prinds Carl ved sin raske Fart skar de modstridende Bølger, hvis ikke Mørke og Kulde havde mindet mig om at tye til min Køie, hvor jeg mod Forventning nød en rolig Søvn.» Dampskipene Faye reiste med i 1828 var del av et transportsystem som ble etablert kun et år tidligere. Faye var dermed blant de første som seilte med dampskip fra Norge til Danmark. (Arkivref: PA-1936b, Faye, Andreas F L0003 0004).

I 1827 kjøpte den norske stat D/S Prinds Carl. Formålet var å sikre postgangen inn til Norge, og skipet ble derfor satt inn i rutetrafikk mellom Fredriksvern og henholdsvis København og Gøteborg. Samme år ble begynte D/S Constitutionen å frakte post på strekningen Christiansand og Christiania. Dette skipet ble innkjøpt 1826 og regnes som Norges første dampskip. Postverket stod som eier for begge skipene og ble dermed landets første dampskipsrederi. I samme periode begynte et annet dampskip å trafikkere strekningen mellom Bergen og Christiania. Skipet ble navngitt D/S Prinds Oscar, men til forskjell fra de to andre skipene, var dette skipet eid av private investorer. Interessentskabet Oscar stod som eier og ble dermed Norges første privateide dampskipsrederi. Alle de tre skipene var hjuldampere. Dampmaskinen var imidlertid en forholdsvis ny oppfinnelse og en stolte ikke helt på driftssikkerheten. Derfor hadde alle skipene også rigg i tilfelle maskinen av en eller annen grunn skulle svikte. Selv om skipene først og fremst skulle frakte post, kunne de også ta passasjerer. Skipene la dermed grunnlaget for den første passasjertrafikk med dampskip langs kysten og mellom Norge og nabolandene.

Andreas Fayes beretning om sin første tur med dampskip fra Arendal til København i 1828 er del av hans dagbok med tittelen «Dagbok paa en Reise til Kjobenhavn for Andreas Faye 1828». Dagboken er del av et større arkiv etter Andreas Faye og oppbevares på KUBEN i Arendal. Faye hadde flere utenlandsturer, og for flere av turene skrev han dagbøker. I tillegg til dagbøker og andre minnebøker knyttet til Fayes liv og virke, inneholder arkivet også almanakker, prekener, artikler og korrespondanse, samt diverse dokumenter fra Fayes forferde og familie. Arkivet dekker perioden fra 1772 og frem til 1860. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt