Den 7. september 1896 ankom polarskuta «Fram» Arendal. Bakgrunnen for det storfine besøket var Fridtjof Nansens strabasiøse ekspedisjon til Arktis. Nansen og hans makker Hjalmar Johansen hadde klart å nå lengre nord enn noen andre hadde klart tidligere. Nå var de på vei hjemover og Arendal var et av mange stopp på triumfferden. Overalt hvor «Fram» dukket opp mottok Nansen og mannskapet hyllest fra folket. … Fortsett å lese Nansens velgjører fra Arendal
«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg blir … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»
På slutten av 1870-tallet fikk Arendal Klubselskab en ny klubbvert. Han het Theodor Køber, var egentlig baker og konditor, men hadde kjøpt et hus ved Fiskebrygga med servering og bevertning. I følge klubbens møteprotokoll synes det imidlertid å ha oppstått stor misnøye med det nye vertskapet. Køber skal ha fjernet aviser, solgt brennevin fra klubbens lokaler og han skal ha hevet prisen på selters fra … Fortsett å lese En klubbvert til besvær
På begynnelsen av 1930-tallet ønsket den norske stat å anlegge en hovedflyplass på Sørlandet. Både Arendal og Kristiansand meldte sin interesse og som vanlig skulle det bli en hard konkurranse mellom de to fylkeshovedstedene. I «Landsplan for flyveplasser og flyvehavner» var det for Sørlandet tre alternativer til plassering av en hovedflyplass. Det var Mandal, Kristiansand og Arendal. Mandal kommune så sin begrensning, og kunne verken … Fortsett å lese Kampen om Sørlandets hovedflyplass
På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal
Med skuespill, sang og satiriske spark er Granerevyen blitt en institusjon i Arendal. For 35 år siden var Saga kino tilholdssted for revyen, og i programmet stod blant annet bodybuilding, sirkuskrig, pokerspill og barne-tv. (Arkivref: PA-2055, Granerevyen X L0001). Granerevyen ble for første gang holdt i 1924. Forløperen til Granerevyen var den såkalte Dilettantforestillingen som idrettsklubben Grane holdt i det gamle teateret på Tyholmen 24. … Fortsett å lese Granerevyen 1981
Januar er måneden for de storslåtte nyttårskonsertene. Velkjente toner fra waltzekongen Strauss pleier stort sett alltid å skape god stemning, enten det er i Wien med Wien Filharmoniske Orkester eller det er i Arendal med Arendals eget byorkester. Strauss stod også på programmet i Arendal den 7. januar 1842, da Det Musicalske Selskab inviterte til konsert med et Bøhmisk orkester i Herr Dedekams hus. I … Fortsett å lese Nyttårskonsert med Bøhmisk orkester
Eidsvollsmann og doktor Alexander Christian Møller (1762-1847) var en kjent skikkelse i Arendal og han ble ansett som en menneskevenn. Han etterlot seg imidlertid ingen livsarvinger og i sitt testamente, datert 29.11.1847, ønsket han å hjelpe de som trengte det mest. I testamentet ble hans bestyrer Enkemadame Walzell tilgodesett med renter frem til sin død. Men etter hennes bortgang skulle 4000 speciedaler med påløpende renter … Fortsett å lese Doktor Møllers siste vilje
Den 11.11.1918 klokken 11:00 endte den første verdenskrig. Krigen hadde da vart i fire år og hadde kostet millioner av mennesker livet. Norge forble nøytrale under hele krigen, men landet var allikevel forberedt på at vi kunne bli trukket inn ved blant annet invasjon av Norges territorium. Et av tiltakene for å beskytte Norges grenser og å sikre landets suverenitet, var opprettelsen av nøytralitetsvern. Vaktholdet … Fortsett å lese Erindringer fra soldatlivet
Oppfinnelsen av glødelampen skapte en elektrisk revolusjon. Denne revolusjonen nådde Norge ved forrige århundreskifte, gjennom utbygging av elektrisitetsproduksjon og videre etablering av strømdistribusjon til boliger, anlegg og offentlige bygg. Glødelampen ble en etterspurt forbruksvare og i 1916 ble den første norske lyspærefabrikken i etablert i Drammen. Men behovet for lys i norske hjem økte i mellomkrigstiden og i 1932 ble det etablert to nye fabrikker. … Fortsett å lese Lys til de norske hjem
