Axel Christian Smith Arbos skisse av Bøylefoss. Bildet er en håndtegnet skisse i gråtoner som viser et fossefall i et kupert landskap. Midt i bildet strømmer vannet kraftig nedover i et bredt fall, delvis skjult av hvitt, skummende vann som fyller dalbunnen. Fossen er omgitt av bratte, mørke fjellsider på begge sider, tegnet med skravering som gir inntrykk av steinete og ujevne overflater. Øverst i bildet, bak fossen, sees en skogkledd ås med tette trær som danner en mørkere bakgrunn. Nederst i bildet ligger stein og fjell i forgrunnen, også gjengitt med grove streker. Papiret har en lys bakgrunn med enkelte flekker og aldringsmerker, noe som gir et historisk preg. Nederst på bildet er det håndskrevet tekst som ser ut til å angi motivets navn, «Bøilefoss» eller lignende. Skissen fremstår som et naturstudium, med fokus på landskapets former og vannets bevegelse.

Med skisseboken i ryggsekken

Axel Christian Smith Arbo (1825–1906) var lege, botaniker, forfatter og en av de tidlige pionerene innen norsk tur- og friluftsliv. Livet hans rommet både vitenskapelig interesser, eventyrlyst og personlige utfordringer, og gjennom hans etterlatte skissebøker og tekster får vi et levende innblikk i landskapene han møtte på sine reiser i Norge på midten av 1800-tallet. Axel Christian Smith Arbo ble født i Åmli, hans foreldre … Fortsett å lese Med skisseboken i ryggsekken

Tegning av forslag til ny Arendal yrkesskole 22.04.1952 Ugland Thorne utsnitt

Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere herskaplige villaer i Strømsbuåsen ved Arendal. En av villaene ble omtalt som Axelhus. Navnet fikk huset etter dets eier – forretningsmann og banksjef Axel Nicolay Herlofson. De neste tiårene skulle villaen være hjem for flere familier. I 1951 fikk imidlertid huset en ny rolle. Da ble nemlig Axelhus Arendals nye yrkesskole. Axelhus skal ha blitt tegnet av … Fortsett å lese Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

Bildet viser et norsk rasjoneringskort fra 2. verdenskrig med tittelen "MEL- og BRØDKORT". Kortet gjelder for kjøp av siktet hvetemel og bakervarer i perioden fra 22. juli til 1. september 1940, og er utstedt av Forsyningsdepartementet. Det tilhører Serie C og den tredje rasjoneringsperioden. Kortet har felt for innehaverens navn og adresse, samt plass for stempel fra forsyningsnemnda. Kupongene er organisert i rader og kolonner, nummerert fra 10 til 12, og merket med datoer og kvoter. Flere av kupongene er overkrysset med rødt, noe som indikerer at de er brukt eller ugyldige. Designet er enkelt og funksjonelt, med tydelig fokus på kontroll og struktur i matvarefordelingen under krigen.

Rasjoneringskort fra 1939–1945

Den 1. september 1939 ble det avholdt konstituerende møte i Arendal kommunale forsyningsnemnd. Leder for nemnda, som besto av tre personer, ble grosserer Niels A. Fløystad. Bakgrunnen for oppnevnelsen var en ny lov som skulle organisere vareforsyningen i tilfelle krig. I henhold til lov av 9. juli 1939 om forsyningsnemnder skulle hver kommune og hvert fylke opprette en forsyningsnemnd for å sikre tilgangen på nødvendige … Fortsett å lese Rasjoneringskort fra 1939–1945

Familien Bredesen om bord i familiens skøyte 1946, 1948. Foto: Birger Dannevig utsnitt

Birger Dannevigs bilder av de båtreisende på Norges dokumentarv

En sommerdag i 1946 var Birger Dannevig ute i sin egen motorbåt. Han var en selvlært fotograf som dokumenterte hverdags- og arbeidsliv langs sørlandskysten. Dannevig hadde en egen evne til å komme nær og bli fortrolig med menneskene han fotograferte. Denne sommerdagen var han ute i skjærgården utenfor Arendal. På en av holmene ved den gamle uthavnen Merdø oppsøkte han en skøyte som lå oppankret. … Fortsett å lese Birger Dannevigs bilder av de båtreisende på Norges dokumentarv

Møtebok husmorvikarnemnda i Valle s. 3 utsnitt

Kampen for husmorvikar i Valle

22. januar 1955 behandlet Valle herredsstyre en oppfordring fra Valle bondekvinnelag. Foreningen ønsket at bygda skulle få en husmorvikar. Husmødre og bondekvinner hadde en hektisk hverdag og trengte mulighet for avlastning. Det var det ikke alle som så et behov for. Noen mente til og med at ønsket om en husmorvikar var et tegn på forfengelighet. Det ble det bråk av. Husmorvikarene i Norge var … Fortsett å lese Kampen for husmorvikar i Valle

Digitalisering Fürsts kokebøker

Familien Fürsts kokebøker

I 1814 giftet Karen Dorothea Nielsen (1791-1818) fra Risør seg med skipsreder Johan Etters Fürst fra Arendal. Samme år begynte den nygifte fru Fürst å samle matoppskrifter i sin personlige kokebok. Oppskriftene til Hjerte Peberkager med Sirup, Plom Budding og Smaa Flödekager til The ble sirlig nedskrevet i kokeboken. Mange av oppskriftene hadde også tilføyelse fra hvem oppskriften stammet fra. Totalt samlet hun 233 nummererte … Fortsett å lese Familien Fürsts kokebøker

Åpning av Vesterveien 11. juli 1953 utsnitt

Folkefest da Vesterveien åpnet i 1953

Lørdag 11. juli 1953 var det feststemning i Arendal. Et par tusen nysgjerrige tilskuere hadde trosset de truende uværsskyene fra vest for å overvære åpningen av byens nye hovedinnfartsåre. Langs hele den nye Vesterveien vaiet norske flagg i den friske sommervinden. Folk hadde stilt seg opp langs veien og noen hadde til og med klatret opp i fjellsiden for å få full oversikt over den … Fortsett å lese Folkefest da Vesterveien åpnet i 1953

Brev fra Thorleif Andersen til Haugland 22.05.1945 utsnitt

Fra fangeleir på Grini til 17. mai-tog i Risør fredsåret 1945

17. mai 1945 våknet innbyggerne i Risør opp til en regnfull morgen. Likevel skulle det bli en storslått festdag. Etter fem lange år med okkupasjon, kunne Norge igjen feire sin grunnlovsdag i frihet. Om ettermiddagen var solen tittet frem, og tidenes største borgertog gikk gjennom Risørs gater. I fremste rekke gikk en gruppe som visste godt hva friheten innebar. De hadde alle vært fanger på … Fortsett å lese Fra fangeleir på Grini til 17. mai-tog i Risør fredsåret 1945

Rapport fra politikonstabel Røed angående snøværet 10. mars 1954 utsnitt

Vinteren 1954 – den verste snøkatastrofe i Sørlandets historie

Om kvelden 10. mars 1954 ble politikonstabel Peder Røed tilkalt til Peder Thomassons gate i Arendal. En parkert lastebil gjorde det nemlig vanskelig å få brøytet gaten fri for snø. I mange dager hadde brøytemannskapene kjempet mot naturkreftene. Vinteren 1954 skulle vise seg å bli en av de verste snøvintrene i manns minne. En drøy måned tidligere var det imidlertid lite som minnet om en … Fortsett å lese Vinteren 1954 – den verste snøkatastrofe i Sørlandets historie

Brev fra hovedstyret i Norges Statsbaner om nedlegging av Grimstad-Risebanen 28.05.1957 utsnitt

Kampen om jernbanen i Grimstad

3. desember 1959 offentliggjorde Stortingets samferdselskomite sin innstilling om nedleggelse av Grimstad-Risebanen. Dermed så det mørkt ut for fortsatt togforbindelse til den lille sørlandsbyen. Nedleggelsen av banen kom imidlertid ikke til å foregå uten kamp. I Grimstad var en blitt vant med å kjempe for jernbanen sin. Den kampen hadde begynt allerede få år etter jernbanen ble etablert. Grimstad-Risebanen ble åpnet som en privat jernbane … Fortsett å lese Kampen om jernbanen i Grimstad