Om morgenen 31. mai 1975 var en spent gjeng med elever fra klasse 4D ved Grefsen skole samlet på jernbanestasjonen i Oslo. De skulle nemlig til Arendal for å besøke og overnatte på det store tankskipet «Carpo». «Carpo» ble bygd i Japan i 1967 og var litt over 258 meter langt. I 1972 ble skipet kjøpt av rederiet Jørgen P. Jensen i Arendal. De neste … Fortsett å lese Skoletur til tankskipet «Carpo» i kriseåret 1975
I slutten av 1906 ankom den 28 år gamle Kristofer Uppdal (1878–1961) Arendal på jakt etter arbeid. Jobbjakten gav til å begynne med lite resultat og Uppdal tilbrakte jule- og nyttårshelgen i sørlandsbyen forfrossen og uten penger. Vinteren 1907 fikk han arbeid på jernbaneanlegget som ble bygget mellom Arendal og Froland. De neste to årene arbeidet han på ulike anlegg i Arendals-distriktet. Under denne tiden … Fortsett å lese Kristofer Uppdal – Arbeiderdikteren som var anleggsarbeider på Arendalsbanen
I mai 1619 satte en dansk-norsk ekspedisjon seil fra København under ledelse av kaptein Jens Munk fra Arendal, med mål om å finne Nordvestpassasjen. Uten pålitelige kart og med mangelfull utrustning utviklet reisen seg til en katastrofe. Det som skulle bli en dansk-norsk triumfferd mot silkemarkedene i Kina og krydderlandene i Asia, endte i et øde ishelvete, preget av sykdom og død. Bli med på … Fortsett å lese Oppdrag Nordvestpassasjen
Den 30. januar 1896 ble Arendals Fossekompani stiftet med formål «at indkjøbe og ved Salg eller på annen maade at nyttiggjøre Vandkraft i Nidelvens Vasdrag». Selskapet skulle få en treg start og det var først da industrigründeren Sam Eyde kom inn på eiersiden i 1907 at Arendals Fossekompani for alvor begynte å utvikle seg. I 1911 hentet han inn ny kapital og rekonstruerte selskapet samt … Fortsett å lese Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020
På nyåret i 1887 var det økonomisk krisestemning i Arendal. Det store bankkrakket året før hadde revet bort livsgrunnlaget til mange av byens innbyggere. Byen var preget av arbeidsløshet, nød og politisk uro. I denne dystre tid dukket det opp et nytt ukeblad. Et ukeblad som ønsket å skape endring med bruk av humor og satire. Ukebladet ble kalt Spidskuglen eller Spidskula og kom for … Fortsett å lese Ukebladet Spidskuglen
«Vi vil nu gjerne bort herifra jo før jo heller, og jeg vil ikke haabe at vi skulle komme til et saa skiddent Sted saa hastigt. Vi kan ikke tage i nogen Ting paa Dækket uden at blive tilrakket. At vaske ombord her er ikke at tænke paa». Slik beskriver Emma Skjulestad sin tilværelse om bord i seilskuta «Landbø» som lå i den engelske havnebyen … Fortsett å lese Randi Olsen Skjulestads brevsamling
12. juni 1953 mønstret 22 år gamle Aase Lødemehl på M/T «Vardaas» av Arendal. Aase skulle jobbe som messepike i offisersmessa. For den unge messepiken skulle det bli en førstereis med mange opplevelser. Det var ingen selvfølge at Aase fikk mønstre på. Grunnen til at hun ble ansatt, var skipets behov for hennes ektemann. Ansatt på grunn av sin mann Kun gifte kvinner fikk jobb … Fortsett å lese En messepike forteller
En sommerdag i 1946 var Birger Dannevig ute i sin egen motorbåt. Han var en selvlært fotograf som dokumenterte hverdags- og arbeidsliv langs sørlandskysten. Dannevig hadde en egen evne til å komme nær og bli fortrolig med menneskene han fotograferte. Denne sommerdagen var han ute i skjærgården utenfor Arendal. På en av holmene ved den gamle uthavnen Merdø oppsøkte han en skøyte som lå oppankret. … Fortsett å lese Birger Dannevigs bilder av de båtreisende på Norges dokumentarv
I november 1949 mønstret 40 år gamle Liv Christoffersen fra Grimstad på som salongpike om bord i M/S «Ravnaas» av Arendal. Hun ble dermed den første kvinnen som fikk jobb om bord i et av reder Arnt J. Mørlands skip. At en kvinne fikk mønstre på var ingen selvfølge. Skipets reder stilte nemlig andre krav til kvinnelige jobbsøkere enn deres mannlige kolleger. Ifølge gammel sjømannsovertro … Fortsett å lese Da kvinnene inntok Mørlands skip
I februar 2012 kunne riksarkivar Jørn Holme stolt fortelle at de viktigste kulturminner fra landets helseforetak skulle fredes. Gjennom prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» hadde alle statlige sektorer utarbeidet landsverneplaner som gav oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk. Planene dannet grunnlaget for fredningsvedtak for helsesektoren som omfattet 42 eiendommer over hele landet. Disse eiendommene viste utviklingen innen somatikk og psykiatri fra midten av … Fortsett å lese Arkitekttegninger av sykehuset i Arendal
