Axel Christian Smith Arbo (1825–1906) var lege, botaniker, forfatter og en av de tidlige pionerene innen norsk tur- og friluftsliv. Livet hans rommet både vitenskapelig interesser, eventyrlyst og personlige utfordringer, og gjennom hans etterlatte skissebøker og tekster får vi et levende innblikk i landskapene han møtte på sine reiser i Norge på midten av 1800-tallet.
Axel Christian Smith Arbo ble født i Åmli, hans foreldre var sogneprest William Arbo og Andrea Smith. Moren var datter av Axel Christian Smith som var prest i Øyestad. I 1840 – årene flyttet Axel Christian og foreldrene til Fossum gård i Øyestad. Der flyttet de inn hos enken etter hans morfar.

Medisinstudier og sykdom
Allerede som 15-åring begynte Arbo å studere, noe som vitner om både evner og ambisjoner. Studiene førte ham til København, hvor han studerte medisin i tre år, før han fullførte utdanningen som lege i Christiania i 1848. I tillegg til medisin var botanikk hans store hobby og lidenskap.
Som nyutdannet lege arbeidet han flere steder i landet som distriktslege og i en periode var han lege ved Rikshospitalet. Han var også lærer ved Nissens skole. Til tross for en lovende karriere ble yrkeslivet hans preget av sviktende helse. Under det som antageligvis var en dysenteriepidemi, ble han smittet. Sykdommen svekket helsen hans, og det ble umulig for ham å fortsette som praktiserende lege. Det ser også ut til at han hadde mentale utfordringer. I bevarte slektserindringer, står det at han var innlagt på asyl flere ganger.

Fra reiseskildringer til fjelltopper
Men Arbo var ikke bare en vitenskapsmann. Han var også en eventyrer. Med skisseboken i ryggsekken la han ut på lange vandringer rundt omkring i Norge. Under reisene observerte, tegnet og dokumenterte Arbo landskapet og menneskene han møtte. Han formidlet også sine natur- og kulturopplevelser ved å sende reiseskildringer til aviser, i en tid da reising fortsatt var krevende og lite tilgjengelig for folk flest.

I 1855 var han blant de første til å bestige Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell. Turen ble senere beskrevet i Illustreret Nyhedsblad, der han skildret både naturen og opplevelsene underveis. Historien rommer også en humoristisk episode. Etter å ha nådd toppen skal Arbo ha holdt et langt foredrag om de omkringliggende fjellkjedene. To unge gutter som var med på turen, ble lei av dette, og da han i tillegg begynte å fortelle om den fantastiske Lodaalskåpen sin, var det nok. Guttene rappet kåpen og akte ned deler av fjellsiden på den, til den ble fullstendig ødelagt. Til Arbos store fortvilelse var det lite igjen av plagget da han kom ned fra fjellet. Arbo skriver også om Galdhøpiggen i boken hans Tourist Skisser, fra 1859.

Arbo og plantenes verden
I 1863 bosatte Arbo seg igjen på Fossum. Her forsøkte han en kort periode å gjenoppta legegjerningen, men helsen satte raskt en stopper for det. I 1876 overtok han eiendommen, som lenge etter hans død var kjent under navnet Arbos hus. Resten av livet viet han i større grad til skriving og botanikk.
Arbo studerte plantelivet med stor grundighet og samlet inn et betydelig materiale gjennom sine reiser. Hans interesse var ikke bare estetisk eller vitenskapelig, han var også opptatt av plantenes medisinske egenskaper. Han skrev flere bøker og artikler om botanikk, der han delte kunnskap om både planter og deres bruk. På denne måten knyttet han sammen sine to hovedinteresser, medisin og natur.

Arbos etterlatte spor på KUBEN
Gjennom Arbos skissebøker får vi i dag et unikt innblikk i hans reiser og trang til å utforske landet. Skissebøkene finnes i arkivet PA-1933 Fag og produkt i KUBENs samlinger. Skissebøkene viser blant annet tegninger av Bøylefoss i Froland, Øyestad kirke og landskap i Setesdalen. Videre det sagnomsuste Ridderspranget i Sjodalen i Vågå, Mjøsa, fjellene i Jotunheimen, steder i Hardanger, og en tegning av slottet i Oslo fra 1847. Skissebøkene ble til i perioden 1846 til 1856. Gjennom sine skisser formidlet Arbo naturens former og stemninger, og tegningene fungerer som både kunstverk og historiske dokumenter. Skissene forteller historien om et liv der eventyrlyst, og kjærlighet til naturen var sterk. I samlingen kalt PA-1435 Personalia boks 33 finnes også slektsbeskrivelser og personlige brev. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Lise Råna arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN










