Med skisseboken i ryggsekken

Axel Christian Smith Arbo (1825–1906) var lege, botaniker, forfatter og en av de tidlige pionerene innen norsk tur- og friluftsliv. Livet hans rommet både vitenskapelig interesser, eventyrlyst og personlige utfordringer, og gjennom hans etterlatte skissebøker og tekster får vi et levende innblikk i landskapene han møtte på sine reiser i Norge på midten av 1800-tallet.

Axel Christian Smith Arbo ble født i Åmli, hans foreldre var sogneprest William Arbo og Andrea Smith. Moren var datter av Axel Christian Smith som var prest i Øyestad. I 1840 – årene flyttet Axel Christian og foreldrene til Fossum gård i Øyestad. Der flyttet de inn hos enken etter hans morfar.

Arbos hus på Fossum i Øyestad. Bildet er et svart-hvitt fotografi av et jernbaneområde i landlige omgivelser. I forgrunnen til venstre står et toetasjes trehus med bratt saltak og flere vinduer. Huset har et lite inngjerdet område med hvitt stakittgjerde. Ved gjerdet, nær inngangen, står en sykkel lent mot gjerdet. Foran og til høyre i bildet går jernbanespor som buer svakt innover i bildet. Langs sporet står flere høye stolper, trolig til strøm eller signaler. Bak huset og langs sporet er det lave gjerder og åpne grus- og gressflater. I bakgrunnen, til høyre, ses en mindre bygning med lignende arkitektonisk stil, plassert ved siden av jernbanen. Bak denne bygningen er det tett vegetasjon med trær som danner en grønn bakgrunn, selv om fargene fremstår i gråtoner. Øverst til høyre i bildet er det trykt tekst som leses: «Rygene Jernbanestasjon pr. Arendal». Bildet fremstår som et historisk fotografi uten synlige mennesker, tatt i dagslys med jevn belysning. — Arbos hus på Fossum i Øyestad

Medisinstudier og sykdom

Allerede som 15-åring begynte Arbo å studere, noe som vitner om både evner og ambisjoner. Studiene førte ham til København, hvor han studerte medisin i tre år, før han fullførte utdanningen som lege i Christiania i 1848. I tillegg til medisin var botanikk hans store hobby og lidenskap.

Som nyutdannet lege arbeidet han flere steder i landet som distriktslege og i en periode var han lege ved Rikshospitalet. Han var også lærer ved Nissens skole. Til tross for en lovende karriere ble yrkeslivet hans preget av sviktende helse. Under det som antageligvis var en dysenteriepidemi, ble han smittet. Sykdommen svekket helsen hans, og det ble umulig for ham å fortsette som praktiserende lege. Det ser også ut til at han hadde mentale utfordringer. I bevarte slektserindringer, står det at han var innlagt på asyl flere ganger.

Axel Christian Smith Arbo. Bildet er et eldre portrettfotografi presentert i et rektangulært monteringskort med mørk ytterkant og en lys, dekorert oval ramme rundt selve fotografiet. Midt i bildet, innenfor den ovale rammen, sitter en person på en stol i halvprofil, vendt svakt mot høyre. Personen har på seg mørk jakke, lys skjorte og vest, samt et mørkt halstørkle eller slips. Hendene er samlet foran kroppen. Kroppsholdningen er oppreist og formell. Bakgrunnen i portrettet er jevnt tonet i varme brun- og sepiafarger, uten tydelige detaljer, noe som gir et mykt og nøytralt bakteppe. Bildet fremstår som et studioportrett fra 1800-tallet, med rolig komposisjon og tydelig fokus på personen. — Axel Christian Smith Arbo

Fra reiseskildringer til fjelltopper

Men Arbo var ikke bare en vitenskapsmann. Han var også en eventyrer. Med skisseboken i ryggsekken la han ut på lange vandringer rundt omkring i Norge. Under reisene observerte, tegnet og dokumenterte Arbo landskapet og menneskene han møtte. Han formidlet også sine natur- og kulturopplevelser ved å sende reiseskildringer til aviser, i en tid da reising fortsatt var krevende og lite tilgjengelig for folk flest.

Axel Christian Smith Arbos skisse av Bøylefoss. Bildet er en håndtegnet skisse i gråtoner som viser et fossefall i et kupert landskap. Midt i bildet strømmer vannet kraftig nedover i et bredt fall, delvis skjult av hvitt, skummende vann som fyller dalbunnen. Fossen er omgitt av bratte, mørke fjellsider på begge sider, tegnet med skravering som gir inntrykk av steinete og ujevne overflater. Øverst i bildet, bak fossen, sees en skogkledd ås med tette trær som danner en mørkere bakgrunn. Nederst i bildet ligger stein og fjell i forgrunnen, også gjengitt med grove streker. Papiret har en lys bakgrunn med enkelte flekker og aldringsmerker, noe som gir et historisk preg. Nederst på bildet er det håndskrevet tekst som ser ut til å angi motivets navn, «Bøilefoss» eller lignende. Skissen fremstår som et naturstudium, med fokus på landskapets former og vannets bevegelse. — Axel Christian Smith Arbos skisse av Bøylefoss

I 1855 var han blant de første til å bestige Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell. Turen ble senere beskrevet i Illustreret Nyhedsblad, der han skildret både naturen og opplevelsene underveis. Historien rommer også en humoristisk episode. Etter å ha nådd toppen skal Arbo ha holdt et langt foredrag om de omkringliggende fjellkjedene. To unge gutter som var med på turen, ble lei av dette, og da han i tillegg begynte å fortelle om den fantastiske Lodaalskåpen sin, var det nok. Guttene rappet kåpen og akte ned deler av fjellsiden på den, til den ble fullstendig ødelagt. Til Arbos store fortvilelse var det lite igjen av plagget da han kom ned fra fjellet. Arbo skriver også om Galdhøpiggen i boken hans Tourist Skisser, fra 1859.

Arbo og plantenes verden

I 1863 bosatte Arbo seg igjen på Fossum. Her forsøkte han en kort periode å gjenoppta legegjerningen, men helsen satte raskt en stopper for det. I 1876 overtok han eiendommen, som lenge etter hans død var kjent under navnet Arbos hus. Resten av livet viet han i større grad til skriving og botanikk.

Arbo studerte plantelivet med stor grundighet og samlet inn et betydelig materiale gjennom sine reiser. Hans interesse var ikke bare estetisk eller vitenskapelig, han var også opptatt av plantenes medisinske egenskaper. Han skrev flere bøker og artikler om botanikk, der han delte kunnskap om både planter og deres bruk. På denne måten knyttet han sammen sine to hovedinteresser, medisin og natur.

Grundrids af planterigets naturhistorie til skolebrug fra 1856

Arbos etterlatte spor på KUBEN

Gjennom Arbos skissebøker får vi i dag et unikt innblikk i hans reiser og trang til å utforske landet. Skissebøkene finnes i arkivet PA-1933 Fag og produkt i KUBENs samlinger. Skissebøkene viser blant annet tegninger av Bøylefoss i Froland, Øyestad kirke og landskap i Setesdalen. Videre det sagnomsuste Ridderspranget i Sjodalen i Vågå, Mjøsa, fjellene i Jotunheimen, steder i Hardanger, og en tegning av slottet i Oslo fra 1847. Skissebøkene ble til i perioden 1846 til 1856. Gjennom sine skisser formidlet Arbo naturens former og stemninger, og tegningene fungerer som både kunstverk og historiske dokumenter. Skissene forteller historien om et liv der eventyrlyst, og kjærlighet til naturen var sterk. I samlingen kalt PA-1435 Personalia boks 33 finnes også slektsbeskrivelser og personlige brev. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Lise Råna arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN