Den utrolige historien om selfangstskuta «Samson» fra Arendal
På begynnelsen av 1880-årene så flere redere fra Arendal mulighetene som fantes i ishavsfangst i nordområdene. Det var først og fremst selskinnet, «ishavets gull», som gav god fortjeneste. Men også selspekket gav inntekter, da det kunne kokes om til tran. Arendals første selfangstskute «Viking», dro på sitt første tokt i 1882. «Viking» tilhørte rederiet Smith-Thommesen og var bygd på rederiets eget verft på Løgebergskåret av … Fortsett å lese Den utrolige historien om selfangstskuta «Samson» fra Arendal
Da dampskipene kom til Arendal
«Tobaksrygning tillades ikke i nogen av kahytterne, men kun paa Dækket … Ingen tillades at tale med Manden ved Roret. Ingen tillades at gaae ned i Machinrummet uden Chefens Tilladelse.» Dette var noen av reglene som møtte passasjerene som skulle med dampskip langs kysten av Sør-Norge i 1831. Kun fire år tidligere, i 1827, ble det første norske dampskipet D/S «Constitutionen» satt inn i rutetrafikk … Fortsett å lese Da dampskipene kom til Arendal
Aust-Agderquiz
Aust-Agder er snart historie. Test dine kunnskaper i Avtrykk sin Aust-Agderquiz. Lykke til! Fortsett å lese Aust-Agderquiz
Svart magi på Sandøya
«Tag Øret af en Kat og kog det i sød Melk, og smør det Andsigt over med blodet af en Flagremus, Eed og Drik det omtalte Kogte». Fulgte en denne oppskriften, ville en ifølge notatboka til Arne Larsen bli usynlig i ni timer. Dette var imidlertid ikke den eneste magiske oppskriften Larsen hadde skrevet ned. I boka finner en også oppskrifter på hvordan en kunne … Fortsett å lese Svart magi på Sandøya
Fullriggeren «Helios» – Lillesands første ostindiafarer
Den 5. august 1857 signerte 29 år gamle kaptein Andreas Bentsen fra Birkeland en ny fraktavtale for fullriggeren «Helios» av Lillesand. I Cardiff skulle skuta lastes med kull destinert for Østen. Det skulle bli en lang tur. På julaften ankom «Helios» havnebyen Galle på Sri Lanka. Derfra gikk turen til Akyab i Burma. Først høsten 1858 var «Helios» tilbake i England, da det ankom Falmouth … Fortsett å lese Fullriggeren «Helios» – Lillesands første ostindiafarer
Da setesdølene fikk sin egen avis
I mai 1972 ble de fem setesdalskommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kontaktet av Kringkastingsringen. Den uavhengige medieorganisasjonen arbeidet for å fremme nynorsk og norske dialekter i mediene og mente at Setesdalsregionen manglet noe vesentlig. Nemlig massemedia. Kringkastingsringen mente at bygdeutviklingen hang sammen med informasjonsflyten i samfunnet. Siden mediebedriftene i Agder i stor grad holdt til i byene, ble bygdeperspektivet fremstilt ut … Fortsett å lese Da setesdølene fikk sin egen avis
Glassmaleriene i Grimstad kirke
Den 20. oktober 1926 mottok Grimstad kommune et brev fra Martha Falchenberg og hennes barn Rigmor Berentzen og Eyvind Falchenberg. Til minne om sin avdøde ektemann og barnas far, grosserer Peder Christian Falchenberg, ønsket Martha og familien å skjenke Grimstad kirke en gave i form av fire glassmalerier. P.C. Falchenberg ble født i Kragerø, men flyttet til Grimstad i 1876 og ble værende der inntil … Fortsett å lese Glassmaleriene i Grimstad kirke
På kollisjonskurs i Den engelske kanal
Den 22. september 1898 forlot barken «Alm» den svenske byen Härnösand. «Alm», som var hjemmehørende på Askerøy utenfor Tvedestrand, var lastet med planker som skulle til Port Natal (dagens Durban) i Sør-Afrika. Om bord var kaptein Kristian Haglund fra Tvedestrand og en besetning på 11 mann. Seilasen gikk via den Den engelske kanal, den maritime hovedveien mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Den travle kanalen var også … Fortsett å lese På kollisjonskurs i Den engelske kanal
Skolequiz
Har du gått på skole i Aust-Agder? Hvor godt kjenner du skolene i fylket? Test dine kunnskaper i Avtrykk sin Skolequiz. Lykke til! Fortsett å lese Skolequiz
Peter Dahls testamente
«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente