Gavebrev foreningen Øyas Venner utsnitt

Da Øyas venner reddet rutebåten «Øya»

I 1987 så det mørkt ut for M/B «Øya». Rutebåten hadde i en årrekke trafikkert strekningen mellom Kristiansand og Lillesand, men om vinteren havarerte maskinen. Eierne ønsket ikke å ta kostnaden med å få reparert båten. Samtidig ønsket samferdselsmyndighetene å erstatte M/B «Øya» med flere mindre skyssbåter.  Redningen skulle bli etablering av en engasjert venneforening. Oppfinnelsen av dampmaskinen revolusjonerte kommunikasjonen langs kysten. I 1827 begynte … Fortsett å lese Da Øyas venner reddet rutebåten «Øya»

Brev til Aust-Agder fylkesarbeidskontor utsnitt

Rønnes Konfeksjon – en av Sørlandets første vernede bedrifter

17. juli 1965 oppnevnte Fjære sosialstyre en ny komite. Komiteen skulle arbeide med å få etablert vernet industri i kommunen. Formålet var å få på plass en virksomhet som kunne gi «yrkesvalghemmede, enke- og morstrygdede og underbeskjeftigede» arbeid. Mot slutten av året hadde kommunen fått på plass sin første vernede bedrift – en virksomhet som også vakte nasjonal interesse. Komiteen bestod av banksjef John E. … Fortsett å lese Rønnes Konfeksjon – en av Sørlandets første vernede bedrifter

Den norske Norvegia-ekspedisjonen annektering av Bouvetøya. Til høyre står oceanograf Håkon Mosby fra Kristiansand. Kilde: Universitetet i Bergen. Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Den ensomme øya

Den 1. desember 1927 ble det norske flagget heist på den isdekte Bouvetøya i Antarktis. Den norske annekteringen ble dårlig mottatt i Storbritannia og utløste en konflikt om hvem som hadde retten til «verdens mest ensomme øy». Bli med på tokt inn i polarhistorien i nittende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «19. Den ensomme øya» on Spreaker. Podkasten er produsert … Fortsett å lese Den ensomme øya

Brosjyrer og tegninger etter Skibsplast

Høsten 1955 begynte 17 år gamle Roald Skibsrud å gå i lære for å bli snekker. Under læretiden skadet han en hånd og havnet på sykehus. I sykehussengen begynte han å planlegge bygging av sin egen båt. Det skulle bli starten på Skibsplast – en av Norges største og lengstlevende plastbåtprodusenter. Nå kan du finne brosjyrer og tegninger av mange av Skibsplast sine fritidsbåter på … Fortsett å lese Brosjyrer og tegninger etter Skibsplast

Unni Holmsen og Thorbjørg 1

Unni Holmsen – verdens yngste kvinnelige radiotelegrafist

Våren 1951 forberedte 25 elever ved Sjømannsskolen i Arendal seg til eksamen. De tilhørte alle skolens radioavdeling og skulle utdanne seg til radiotelegrafister. Syv av elevene var kvinner. Den yngste var kun 17 år og het Unni Holmsen. Året etter mønstret hun på sitt første skip, og ble dermed regnet som verdens yngste kvinnelige radiotelegrafist. Unni Holmsen ble født 14. august 1933 og vokste opp … Fortsett å lese Unni Holmsen – verdens yngste kvinnelige radiotelegrafist

Brev fra Thorleif Andersen til Haugland 22.05.1945 utsnitt

Fra fangeleir på Grini til 17. mai-tog i Risør fredsåret 1945

17. mai 1945 våknet innbyggerne i Risør opp til en regnfull morgen. Likevel skulle det bli en storslått festdag. Etter fem lange år med okkupasjon, kunne Norge igjen feire sin grunnlovsdag i frihet. Om ettermiddagen var solen tittet frem, og tidenes største borgertog gikk gjennom Risørs gater. I fremste rekke gikk en gruppe som visste godt hva friheten innebar. De hadde alle vært fanger på … Fortsett å lese Fra fangeleir på Grini til 17. mai-tog i Risør fredsåret 1945

Motorbåten Turist 2

Motorbåten «Turist» skulle frakte bygdefolket til byen

27. oktober 1902 inviterte Gjeruld Jacobsen Aabelvig til aksjetegning. Han ønsket å få etablert en båtrute som kunne trafikkere strekningen Syrdalen i Austre Moland til Arendal. Ruten skulle stoppe flere steder på veien for å ta med seg bygdefolk som skulle til byen. For bygdefolket øst for Arendal var det nemlig langt til byen. Veiene var få og dårlige og den beste måten å komme … Fortsett å lese Motorbåten «Turist» skulle frakte bygdefolket til byen

Digitalisering Egelands Jernverk

Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884

Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884