Den norske Norvegia-ekspedisjonen annektering av Bouvetøya. Til høyre står oceanograf Håkon Mosby fra Kristiansand. Kilde: Universitetet i Bergen. Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Den ensomme øya

Den 1. desember 1927 ble det norske flagget heist på den isdekte Bouvetøya i Antarktis. Den norske annekteringen ble dårlig mottatt i Storbritannia og utløste en konflikt om hvem som hadde retten til «verdens mest ensomme øy». Bli med på tokt inn i polarhistorien i nittende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «19. Den ensomme øya» on Spreaker. Podkasten er produsert … Fortsett å lese Den ensomme øya

Coverbilde: Ole Andreas Bachke med hundespann på Øst-Grønland. Credit: Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Drømmen om Eirik Raudes land

Lørdag 27. juni 1931 heiste fem fangstmenn det norske flagget på fangststasjonen Myggbukta på Nord-Østgrønland og erklærte området, de døpte Eirik Raudes Land, som norsk territorium. Den private annekteringen fikk støtte av den norske Grønlandsbevegelsen og etter hvert også Norges konge og regjering. Det var bare et problem. Danmark anså nordmennenes annektering av Øst-Grønland som en okkupasjon. Hør historien om da Norge okkuperte Øst-Grønland i … Fortsett å lese Drømmen om Eirik Raudes land

Sommeren 1931 foretok Arne Høygaard og Martin Mehren en ekspedisjon som krysset Grønland på tvers. Credit: Norsk Folkemuseum, NF.34879-083

Polarforsker på rømmen

Sommeren 1948 forlot en gammel redningsskøyte Risør. Besetningen om bord bestod av landsvikdømte nordmenn på rømmen. En av dem var lege og polarforsker Arne Høygaard fra Lillesand. Etter en lang og strabasiøs flukt over Atlanterhavet etablerte han seg som lege i en argentinsk landsby dypt inne i Andesfjellene. Hør historien om legen og polarforskeren som gikk fra å være folkefiende i Norge til folkehelt i … Fortsett å lese Polarforsker på rømmen

Ishavsskuta «Hobby» med to norske rekognoseringsfly på dekk fotografert på Svalbard sommeren 1928. Credit: Nasjonalbiblioteket.

Den skjebnesvangre leteaksjonen

Sommeren 1928 havarerte det italienske luftskipet «Italia» på returen fra Nordpolen til Svalbard. Søket etter «Italia-ekspedisjonen» skulle bli den største og mest nervepirrende leteaksjonen i polarhistorien. Den første som dro for å lete var flyeren Finn Lützow-Holm fra Risør. I løpet av sommeren fikk han selskap av flere utenlandske fly og skip, samt en pensjonert polfarer ved navn Roald Amundsen. Hør hvordan det gikk i … Fortsett å lese Den skjebnesvangre leteaksjonen

Walter Wellman (t.v) om bord i ishavsskuta «Arctic» fra Kristiansand før avgang til Svalbard i juni 1909. Credit: Nasjonalbiblioteket Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Besatt av Nordpolen

Den amerikanske journalisten Walter Wellman var besatt av å bli den første på Nordpolen. Etter to mislykkede forsøk med ski og sleder la han på begynnelsen av 1900-tallet en vågal og luftig plan. Han ønsket å seile dit i et luftskip. Hør hvordan det gikk med Wellmans luftige Nordpoldrøm i femtende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» Listen to «15. Besatt av Nordpolen» … Fortsett å lese Besatt av Nordpolen

Karene fra Bjåen drev isbjørnjakt på Halvmåneøya i årene 1947-1948. Fotograf: Jon Bjåen. Credit: Svalbard Museum

Isbjørnjegerne fra Setesdal

I 1947 dro tre brødre og en fetter fra den vesle bygda Bjåen i Setesdal til Svalbard for å jakte isbjørn. Drømmen om den store fangsten i kombinasjon med det frie livet i mektig natur lokket flere til fangstlivet i Arktis på begynnelsen av 1900-tallet. Bli med på jakt i fjortende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «14. Isbjørnjegerne fra Setesdal» … Fortsett å lese Isbjørnjegerne fra Setesdal

Minnebautaen over de falne under 2. verdenskrig på Svalbard. Credit: Nasjonalbiblioteket

Da krigen kom til Svalbard

Svalbard skulle ifølge Svalbardtraktaten av 1920 ikke benyttes i krigsøyemed, men selv ikke siste stopp før Nordpolen unngikk 2. verdenskrigs herjinger. Flere sørlendinger mistet livet i kampen for å holde Svalbard på allierte hender. Bli med på tokt inn i polarhistorien i trettende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «13. Da krigen kom til Svalbard» on Spreaker. Podcasten er produsert av … Fortsett å lese Da krigen kom til Svalbard

Nestkommanderende Frank Wild i masta på DS "Quest" under Ernest Shackeltons siste Antarktisekspedisjon i 1921-1922. Credit: Wikicommons

Polarskutene fra Risør

Skipsbyggmester Erik K. Lindstøl fra Risør har satt spor etter seg i polarhistorien. Hele to av skipene han bygde endte opp som ekspedisjonsskip da Antarktis skulle oppdages på begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som sikret seg en Lindstølskute var polarlegenden Sir Ernest Shackelton. Bli med på tokt inn i polarhistorien i tolvte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «12. Polarskutene … Fortsett å lese Polarskutene fra Risør

«Sysla» på Svalbard

Høsten 1995 ble sørlendingen Ann-Kristin Olsen Svalbards første kvinnelige sysselmann. Tjenestetiden for «Sysla» omfattet noen av de mest dramatiske begivenhetene i Svalbards historie. Branner, dødelig isbjørnangrep, gruveeksplosjonen i Barentsburg og Norgeshistoriens verste flystyrt. Bli med på tokt inn i polarhistorien i ellevte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «11. "Sysla" på Svalbard» on Spreaker. Podcasten er produsert av Aust-Agder museum og … Fortsett å lese «Sysla» på Svalbard