Lillesand – Flaksvandbanen – Tømmer, torv og framtidstro

Onsdag 3. juni 1896 åpnet Lillesand – Flaksvandbanen for trafikk. I nesten 60 år skulle den smalsporede jernbanelinjen frakte tømmer, landbruksvarer, torvstrø og passasjerer fra innlandet og ut til kysten. Planleggingen av en jernbane fra Flaksvann i Birkenes til Lillesand startet i 1870-årene. Bakgrunnen var ønske om å forbedre transporten av tømmer fra nabobygdene og ned til kysten for videre eksport. Det var også et håp om at jernbanen ville bringe med seg økonomisk … Fortsett å lese Lillesand – Flaksvandbanen – Tømmer, torv og framtidstro

Axel Christian Smith Arbos skisse av Bøylefoss. Bildet er en håndtegnet skisse i gråtoner som viser et fossefall i et kupert landskap. Midt i bildet strømmer vannet kraftig nedover i et bredt fall, delvis skjult av hvitt, skummende vann som fyller dalbunnen. Fossen er omgitt av bratte, mørke fjellsider på begge sider, tegnet med skravering som gir inntrykk av steinete og ujevne overflater. Øverst i bildet, bak fossen, sees en skogkledd ås med tette trær som danner en mørkere bakgrunn. Nederst i bildet ligger stein og fjell i forgrunnen, også gjengitt med grove streker. Papiret har en lys bakgrunn med enkelte flekker og aldringsmerker, noe som gir et historisk preg. Nederst på bildet er det håndskrevet tekst som ser ut til å angi motivets navn, «Bøilefoss» eller lignende. Skissen fremstår som et naturstudium, med fokus på landskapets former og vannets bevegelse.

Med skisseboken i ryggsekken

Axel Christian Smith Arbo (1825–1906) var lege, botaniker, forfatter og en av de tidlige pionerene innen norsk tur- og friluftsliv. Livet hans rommet både vitenskapelig interesser, eventyrlyst og personlige utfordringer, og gjennom hans etterlatte skissebøker og tekster får vi et levende innblikk i landskapene han møtte på sine reiser i Norge på midten av 1800-tallet. Axel Christian Smith Arbo ble født i Åmli, hans foreldre … Fortsett å lese Med skisseboken i ryggsekken

Brev fra prost John Aas i Gjerstad til Thorstein Alarich Christensen 07.05.1851 s. 1

Etablering av Agders første skole for døve

I 1850 ble den første døveskolen på Agder etablert – Christianssands Døvstummeinstitut. Å rekruttere elever til den nyetablerte skolen viste seg raskt å bli en krevende oppgave. Den 2. mai 1851 mottok prost Aas i Gjerstad prestegjeld et brev fra Thorstein Alarich Christensen. Han hadde nylig startet en skole for døvstumme i Kristiansand og var på utkikk etter elever. Christensen hadde gått gjennom folketellingen fra … Fortsett å lese Etablering av Agders første skole for døve

Samling av navigasjonsbøker

«Denne Navigations Bog Tilhører mig Peter Ugland Begÿndt den 2de Januarii 1809». Slik begynner den håndskrevne navigasjonsboken til Peter Olsen Ugland. Ugland var en av rundt 5 000 norske sjøfolk som ble tatt til fange av britene under Napoleonskrigene. Han var også en av flere som i britisk fangenskap fikk navigasjonsundervisning. Ugland var skipsoffiser og ble plassert i en såkalt paroleleir i byen Ashburton i Devonshire. … Fortsett å lese Samling av navigasjonsbøker

Brev fra Emma Skjulestad til Randi Skjulestad Philadelphia 16.06.1884 s. 1

Emma Skjulestad på langtur med barken «Landbø»

Sommeren 1883 pakket Emma Skjulestad kofferten for å reise til sjøs sammen med sin mann kaptein Lars Olsen Skjulestad. Seilasen førte henne til forskjellige havner rundt om i verden. Det skulle bli en tur hun sent ville glemme. Emma Skjulestad (døpt Ingeborg Olsdatter Moen) ble født i 1856 i Austre Moland. I 1882 giftet hun seg med Lars Olsen Skjulestad (1856-1927). Lars ble senere både … Fortsett å lese Emma Skjulestad på langtur med barken «Landbø»

Tegning av forslag til ny Arendal yrkesskole 22.04.1952 Ugland Thorne utsnitt

Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere herskaplige villaer i Strømsbuåsen ved Arendal. En av villaene ble omtalt som Axelhus. Navnet fikk huset etter dets eier – forretningsmann og banksjef Axel Nicolay Herlofson. De neste tiårene skulle villaen være hjem for flere familier. I 1951 fikk imidlertid huset en ny rolle. Da ble nemlig Axelhus Arendals nye yrkesskole. Axelhus skal ha blitt tegnet av … Fortsett å lese Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

Sort-hvitt fotografi som viser Nidelva med kraftig vannføring. I forgrunnen renner vannet rolig, men midt i bildet ser man en stor samling tømmerstokker som har samlet seg mot en steinmur på venstre side. På muren står fire personer og ser utover elva. I bakgrunnen er en ødelagt Vippa bro – en bueformet stålkonstruksjon som har kollapset som følge flommen. Broen henger delvis over vannet, omgitt av trær og busker langs elvebredden. Stemningen er preget av naturkrefter og ødeleggelse.

Da Vippa bro ble tatt av flommen

Høsten 1892 skulle bli en av de våteste i manns minne på Sørlandet. 2. oktober 1892 ble det enkelte steder målt hele 70 mm med nedbør. I mange vassdrag steg vannmengden og flere steder ble det meldt om flom. De enorme vannmengdene førte til store ødeleggelser. Det gjaldt ikke minst i nedre del av Nidelva ved Arendal. Ved Asdal bom lå flere tusen tømmerstokker klar … Fortsett å lese Da Vippa bro ble tatt av flommen

Brev fra Christian Paulsen til blokkmaker Aanon von Kampen 15.04.1855

Skipsbyggeren som ble gullgraver i Amerika

15. april 1855 sendte Christian Paulsen et brev til blokkmaker Aanon von Kampen. Han ønsket å invitere blokkmakeren i Arendal til en stabelavløpning i Grimstad. Trolig var det barken «Atterdag» som skulle sjøsettes ved Hasseldalen skipsverft. Skipet var bygd av brevskriveren som var skipsbyggmester ved verftet. Christian Paulsen hadde vært i Amerika og lært nye byggemetoder. Ny kunnskap var imidlertid ikke det eneste han hadde … Fortsett å lese Skipsbyggeren som ble gullgraver i Amerika

Ballongferd med "Ulrikken" over Tyholmen august 1897

Francesco Cetti og den historiske ballongferden over Arendal i 1897

Onsdag 11. august 1897 besøkte den berømte norske luftskipperen Francesco Cetti Arendal. Han planla å gjennomføre den aller første bemannede luftseilasen over byen i hydrogenballongen «Ulrikken». Begivenheten var godt annonsert i avisene i forkant. Cetti hadde, sammen med sin assistent Walerius Andersen, søkt etter 30 edruelige menn, fortrinnsvis sjøfolk, til å bistå med oppfyllingen av ballongen. I tillegg etterspurte de to personer som, mot betaling, … Fortsett å lese Francesco Cetti og den historiske ballongferden over Arendal i 1897

Protokoll for abnorme barn i Åmli prestegjeld Åndssvake 2

Da Aanon fra Åmli ble registrert som «aandssvag»

8. juni 1881 ble en ny skolelov vedtatt av det norske storting. Loven gjaldt undervisning av døvstumme, blinde og såkalte «aandssvage» barn. I loven ble de kommunale skolekommisjonene pålagt å føre tilsyn med disse barna. I mange kommuner ble de registrert i egne protokoller. En av dem som ble registrert var Aanon Larssen Ramse fra Åmli. Aanon Larssen Ramse ble født 10. september 1878. Foreldrene … Fortsett å lese Da Aanon fra Åmli ble registrert som «aandssvag»