En oktoberdag i 1897 ankom barken «Gyda» fra Farsund havnebyen Papeete, hovedstaden på stillehavsøya Tahiti i Fransk Polonesia. Skipet hadde knapt overlevd det voldsomme uværet. Det var høyst usikkert om skuta noen gang ville bli sjødyktig igjen. Kapteinen, Reinert Godtfred Jonassen fra Farsund, innså at han måtte forberede seg på et lengre opphold på øya. Det var under dette oppholdet at livet hans skulle ta … Fortsett å lese Sørlendingen som ble sydhavskonge
En sommerdag i 1873 gjorde kaptein Ole Barth Tellefsen fra Arendal en grusom oppdagelse. I et øde hus ved Isfjorden på Svalbard fant han 17 døde menn. Tragedien i Svenskhuset anses som en av de største i norsk polarhistorie. Den har også fremstått som et mysterium. Hvordan kunne en gjeng med sterke unge menn dø, mens de overvintret i et stort nybygget hus fylt med … Fortsett å lese Døden i Svenskhuset
I 1814 giftet Karen Dorothea Nielsen (1791-1818) fra Risør seg med skipsreder Johan Etters Fürst fra Arendal. Samme år begynte den nygifte fru Fürst å samle matoppskrifter i sin personlige kokebok. Oppskriftene til Hjerte Peberkager med Sirup, Plom Budding og Smaa Flödekager til The ble sirlig nedskrevet i kokeboken. Mange av oppskriftene hadde også tilføyelse fra hvem oppskriften stammet fra. Totalt samlet hun 233 nummererte … Fortsett å lese Familien Fürsts kokebøker
17. juli 1885 dro «Tridente» ut fra Pensacola i USA. Lastet med tømmer satte seilskuta kurs for Europa. De første ukene av seilasen gikk fint, men utenfor Newfoundland blåste det kraftig opp. 10. august 1885 gikk det alvorlig galt. «Tridente» kantret. For mannskapet skulle de neste dagene bli en kamp på liv og død. «Tridente» var en bark på 542 registertonn bygget i Chiavari ved … Fortsett å lese «Tridente» – barken som kantret i Atlanterhavet
I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867
Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884
Den 20. august 1900 ble 10 år gamle Finn Lützow-Holm (1890-1950) innrullert som elev ved Risør middelskole (ungdomsskole) etter å ha bestått opptagelsesprøven til 1. klasse. Finn hadde tilbrakt to år på frøken Houges skole og deretter to år på Risør folkeskole. Han viste seg å være en dyktig elev ved middelskolen, og ved avslutningseksamenen i 1904 oppnådde han hovedkarakteren «Meget tilfredsstillende». Verden lå åpen … Fortsett å lese Finn Lützow-Holm – prestesønnen i Risør som ble polarflyver
Den 15. juli 1856 seilte dampskipet «Vidar» inn Galtesund ved Arendal. På knatter og heier var det fullt av folk, og i byfjorden lå flere fiskere og losbåter. Alle var kommet for å ønske skipet velkommen. Det var nemlig kronprins og visekonge Carl som kom på besøk. Carl ble født den 3. mai 1826 og var det første barnet til kronprins Oscar og kronprinsesse Josefine. … Fortsett å lese Visekonge på visitt til Arendal i 1856
I april 1883 henvendte skipsrederen Axel Herlofson (1845-1910) fra Arendal seg til norske myndigheter for å be om assistanse. Årsaken var at skipet hans, barken Circassia, hadde blitt arrestert i den meksikanske byen Minatitlan, og kaptein Christian Jobsen fra Merdø sto i akutt behov for hjelp. Herlofson videresendte beskjeden han hadde mottatt fra kaptein Jobsen til det norske Indredepartementet. «I have been for thirty days … Fortsett å lese Axel Herlofsons kopibøker 1878-1884
Ved 23.30-tiden den 2. mai 1933 brøt det ut en omfattende brann på Havstadodden utenfor Arendal. Det var Havstad støperi som stod i flammer. Virksomheten omfattet en klynge med tre store fabrikkbygninger, kontorlokaler og bestyrerbolig. I området lå det også flere arbeiderboliger. Da det lokale brannvesenet ankom stedet stod fabrikkbygningene i full fyr. Brannmennene konsentrerte seg derfor for å prøve og redde bestyrerboligen og arbeiderboligene … Fortsett å lese Havstad jernstøperi – en allsidig produsent
