Digitalisering av arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri

Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri 1899-1903

Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg dramatisk da rederne ikke lengre ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen. Om Hasseldalens Jernskibsbyggeri Hasseldalens Jernskibsbyggeri var et skipsverft etablert i Hasseldalen i Grimstad i 1899. Det ble … Fortsett å lese Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri 1899-1903

Henting av stein til minnesmerke over den polske ubåten Orzel 19.03.1992 utsnitt

«Orzeł» – Ørnen fra Polen som senket «Rio de Janeiro» utenfor Lillesand

19. mars 1992 gjorde to små fartøy landgang på Risøya utenfor Høvåg ved Lillesand. Målet for turen var å hente en av øyas mange rullesteiner. Rullesteinen skulle brukes som minnesmerke for en dramatisk hendelse. En hendelse som hadde funnet sted rett utenfor kysten av Lillesand og som hadde rystet innbyggerne i den lille sørlandsbyen. 8. april 1940 var det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» på … Fortsett å lese «Orzeł» – Ørnen fra Polen som senket «Rio de Janeiro» utenfor Lillesand

Cover: Et håndtegnet kart av Jens Munk fra 1624 over området mellom Kapp Farvel (Grønland) og Hudsonbukta, sett fra nord. Kilde: Wikicommons 

Oppdrag Nordvestpassasjen

I mai 1619 satte en dansk-norsk ekspedisjon seil fra København under ledelse av kaptein Jens Munk fra Arendal, med mål om å finne Nordvestpassasjen. Uten pålitelige kart og med mangelfull utrustning utviklet reisen seg til en katastrofe. Det som skulle bli en dansk-norsk triumfferd mot silkemarkedene i Kina og krydderlandene i Asia, endte i et øde ishelvete, preget av sykdom og død. Bli med på … Fortsett å lese Oppdrag Nordvestpassasjen

Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Den 30. januar 1896 ble Arendals Fossekompani stiftet med formål «at indkjøbe og ved Salg eller på annen maade at nyttiggjøre Vandkraft i Nidelvens Vasdrag». Selskapet skulle få en treg start og det var først da industrigründeren Sam Eyde kom inn på eiersiden i 1907 at Arendals Fossekompani for alvor begynte å utvikle seg. I 1911 hentet han inn ny kapital og rekonstruerte selskapet samt … Fortsett å lese Årsberetninger fra Arendals Fossekompani 1911-2020

Registrering av Aanund Haugen i vanføreprotokoll for Valle

Da Aanund fra Valle ble registrert som vanfør

I 1937 ble Aanund Olavsson Haugen den første til å bli registrert i vanføreprotokollen til Valle kommune. Aanund var født med forkrøplete ben og armer, og i vanføreprotokollen ble det i rubrikken for utviklingsmuligheter, evner og anlegg notert: «Meget smaa». I løpet av de neste årene skulle mange som Aanund bli registrert i tilsvarende protokoller. Registreringen var nemlig et lovkrav. 1. juli 1937 trådte Lov … Fortsett å lese Da Aanund fra Valle ble registrert som vanfør

Norges første kvinnelige radiotelegrafister

Høsten 1939 startet Arendal Sjømannsskole opp radioskole. 28 elever ble tatt inn. De aller fleste av dem var skippere og styrmenn som skulle ta tilleggskurs i radiotelegrafi. Blant elevene var det også to kvinner. Ingrid Mejlænder og Karin Sofie Rastad hadde begge søkt utdannelse på radioskole tidligere uten å komme inn. I Arendal fikk begge lov. De ble dermed Norges to første kvinnelige radiotelegrafister. I … Fortsett å lese Norges første kvinnelige radiotelegrafister

Ukebladet Spidskuglen

På nyåret i 1887 var det økonomisk krisestemning i Arendal. Det store bankkrakket året før hadde revet bort livsgrunnlaget til mange av byens innbyggere. Byen var preget av arbeidsløshet, nød og politisk uro. I denne dystre tid dukket det opp et nytt ukeblad. Et ukeblad som ønsket å skape endring med bruk av humor og satire. Ukebladet ble kalt Spidskuglen eller Spidskula og kom for … Fortsett å lese Ukebladet Spidskuglen

Dette er et håndtegnet kart fra 1875 som viser en foreslått kanal for tømmerfløting mellom innsjøen Rorevand og fjorden Vikkilen ved Grimstad. Kartet er tegnet med blekk og farger og viser landskapet med åser, skoger og vannveier. Den planlagte kanalruten er markert med en rød linje og slynger seg gjennom terrenget. Stedsnavn og landemerker er skrevet inn for å vise viktige punkter langs ruten.

Kanalen som skulle sikre tømmer til skipsbyggingens mekka

I seilskutetiden var Grimstad og omegn et av Norges viktigste distrikter for skipsbygging. Størst aktivitet var det Vikkilen der det lå over 20 verft. Men de gode tidene hadde en bakside. På midten av 1800-tallet begynte det å bli vanskelig å få tilgang til nok skipstømmer. I Grimstad ønsket en å undersøke flere mulige løsninger. En av dem var å bygge en kanal fra innlandet … Fortsett å lese Kanalen som skulle sikre tømmer til skipsbyggingens mekka