Onsdag 3. juni 1896 åpnet Lillesand – Flaksvandbanen for trafikk. I nesten 60 år skulle den smalsporede jernbanelinjen frakte tømmer, landbruksvarer, torvstrø og passasjerer fra innlandet og ut til kysten.
Planleggingen av en jernbane fra Flaksvann i Birkenes til Lillesand startet i 1870-årene. Bakgrunnen var ønske om å forbedre transporten av tømmer fra nabobygdene og ned til kysten for videre eksport. Det var også et håp om at jernbanen ville bringe med seg økonomisk velstand. Komiteen som arbeidet for den planlagte banen så for seg at Lillesand og omegn ville blomstre som følge av jernbanen. Det samme håpet hadde de for Birkenes. Her ville jernbanen forhåpentligvis føre til høyere tømmerpriser samt økte investeringer og utbygging av industri.
Vedtatt av Stortinget
Den 22. juni 1891 vedtok Stortinget byggingen av Lillesand – Flaksvandbanen. Den skulle være smalsporet, en såkalt tertiær bane, uten tilknytning til annen hovedjernbane. Jernbanen skulle driftes av et interkommunalt aksjeselskap og byggingen ble finansiert gjennom aksjetegning og tilskudd fra Staten, Nedenes amt og kommunene. Byggingen av banen startet i 1893 og ble utført av norske og svenske anleggsarbeidere, såkalte «rallarar».
Høytidelig åpning i 1896
Åpningsdagen for banen var 3. juni 1896. Både i Lillesand og på Birkenes ble det en høytidelig begivenhet. Et staselig pyntet lokomotiv ankom stasjonen på Flaksvann i 11-tiden med fulle passasjervogner. Om bord var innbudte gjester og Statsråd i Arbeidsdepartementet, Peder Nilsen. Birkenes kommunestyre hadde slått på stortrommen og inviterte gjestene på champagne i den nye stasjonsbygningen. Etterpå gikk toget til Birkeland stasjon, hvor en bedre frokost ble inntatt på Hotel Fritun.
I to-tiden gikk toget til Lillesand Jernbanestasjon hvor statsråd Nilsen stod for den offisielle åpningen. Folk hadde møtt frem i hopetall og Lillesand var pyntet med flagg og girlandere. Ved ankomst hilste de fire dampbåtene i havnen nykommeren med salutt.
Første jernbane i Aust-Agder
Lillesand – Flaksvandbanen var den andre jernbanelinjen som ble åpnet i Agder. Året før hadde Setesdalsbanen åpnet med strekningen Kristiansand – Hægeland. I november 1896 ble banen utvidet helt til Byglandsfjord. Sammenlignet med Setesdalsbanens 78 kilometer, var Flaksvandbanen en liten bane med sine 16,5 kilometer. Banen hadde to dampdrevne lokomotiver. De var identiske og bar henholdsvis navnet «No.1 Lillesand» og «No.2 Flaksvand».
Normal hastighet var 20 kilometer i timen og jernbanen hadde flere stoppested. Togturen fra Lillesand til endestoppet i Birkenes tok en time. Kun 500 meter fra jernbanestasjonen i Lillesand lå Stene. Deretter fulgte Møglestu, Storemyr, Eigeland, Tveide, Birkeland og til slutt Flaksvand. Banen skulle i tillegg til å frakte tømmer også frakte passasjerer og gods.
Fraktet torvstrø fra Tveide
En av virksomhetene som oppstod og dro god nytte av den nye jernbanen var Myhre Torvstrøfabrik som ble etablert på Tveide i Birkenes i 1895. Det var skipsrederbrødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand som stod bak etableringen. Fabrikken produserte torvstrø som ble brukt i fjøs, stall samt påfyll i utedoer. Torvstrø hadde den egenskapen at det sugde til seg fuktighet og bidro til å fjerne avføringslukt. Den viktigste kunden var renovasjonsverkene i byene. På Tveide ble torva spadd ut for hånd og lagt til tørk, før de ble revet opp maskinelt i fabrikken og presset sammen i torvballer som så ble kjørt med hest og kjerre til Tveide stasjon. Herfra ble de sendt med jernbanen til Lillesand og så videre med skip til kunder rundt omkring i landet.
Slutt i 1953
Lillesand – Flaksvandbanen ble en viktig del av lokalmiljøet, men etter hvert som tidene forandret seg mistet banen sin funksjon. Toget tapte kampen mot bilene om både gods- og passasjertrafikken. Også behovet for trovstrø gikk kraftig ned etter at det ble mer vanlig med vannklosett. Trafikkgrunnlaget for jernbanen ble i minste laget og i 1953 var det slutt. Den 15. juni 1953 dro lokomotivet for siste gang på smale spor fra Birkeland med retning Lillesand. Like etter ble det meste av skinnegangen demontert og det rullende materiellet endte opp som skrapjern.
Fortsatt spor
Selv om Lillesand – Flaksvandbanen er historie finnes det spor etter banen. Stasjonsbygningene på Tveide, Flaksvann og i Lillesand er fortsatt bevart, og i 2018 ble en modell av et av lokomotivene plassert ved Tobias jorde i Birkenes sentrum. Lokomotivet var en gave til Birkenes kommune fra forretningsmannen Egil Flakk og hans familie. Modellen står på togskinner fra den opprinnelige banen.
Avtrykk på KUBEN
Arkivet etter Lillesand-Flaksvandbanen er også bevart på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter hele jernbaneselskapets eksistens og inneholder bl.a. møtebøker, kopibøker, korrespondanse, tegninger samt regnskapsbøker. Bevart er også arkivet etter Myhre Torvstrøfabrik. Dette arkivet inngår i arkivet etter O & P Knudsen og inneholder kopibøker, korrespondanse, telegram, kvitteringer, regnskap og jernbaneanliggender. Begge arkivene befinner seg på KUBEN og er tilgengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-2303, Lillesand – Flaksvandbanen, PA-2095, O. & P. Knudsen
Rosenberg, Kjell. Jernbane-optimisme og «Fremtidens motorkjøretøy», Aust-Agder-Arv, 1983.
Vevstad, Andreas. Agderskogen, 1998
