Tirsdag 29. juni 1948 hadde mange mennesker trosset regnværet for å få et glimt av arveprinsen og hans søstre på deres ferd gjennom Arendals gater. I baksetet på en åpen, blå bil satt den 11 år gamle prinsen, iført sin hvite seilerlue og vinket til publikum. Bak rattet satt politikonstabel Birger Nielsen, mens prins Harald sammen med sine storesøstre, 18 år gamle prinsesse Ragnhild og 16 år gamle prinsesse Astrid, tok imot jubelen fra byens befolkning.
Regnet høljet ned, og både publikum og kronprinsbarna ble etter hvert søkkvåte. Likevel var stemningen god. De tre søsknene var nemlig ikke kommet til sørlandsbyen bare for å ta imot folkets hyllest – de var i byen for å konkurrere mot hverandre.
Kongelig seilerfamilie
Da prins Harald kom til verden i 1937, ble han født inn i en ekte seilerfamilie. Faren, kronprins Olav (1903-1991), hadde vært en aktiv seiler siden ungdomsårene. Allerede som 15-åring fikk han sin første seilbåt og han ble også medlem av Kongelig Norsk Seilforening (K.N.S). I 1925 vant kronprins Olav sin første kongepokal under landsregattaen, og tre år senere kronet han seilerkarrieren med olympisk gull i 6-metersklassen under OL i Amsterdam i 1928. Året etter giftet han seg med den svenske prinsessen Märtha (1901-1954).
Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha (1901–1954) fikk barn, ble også de tre kronprinsbarna tidlig introdusert for seillivet. Seiling skulle bli en naturlig del av oppveksten deres – og etter hvert også en arena for søskenrivalisering.
Den idylliske tilværelsen ble brutt da Norge ble invadert av Nazi-Tyskland 9. april 1940. Kongefamilien måtte flykte, og familien ble splittet. Kronprinsesse Märtha og barna reiste til USA, mens kronprins Olav og kong Haakon VII oppholdt seg i Storbritannia gjennom store deler av krigen. Da Norge igjen ble fritt i mai 1945, kunne familien endelig samles. Gleden over å være tilbake i hjemlandet og sammen igjen var stor.
Modellseiler
Etter hjemkomsten begynte 8 år gamle prins Harald etter foreldrenes ønske på vanlig skole. På fritiden dyrket han og søstrene interessen for seiling. Allerede som niåring, i 1946, deltok Harald i en nordisk regatta for modellseilbåter utenfor Oslo. Før konkurransen fikk han hjelp av verdensmesteren Sam O. Berge fra Grimstad til å trimme båten. Det skulle vise seg å være god hjelp.
Harald tok sin aller første medalje – og kanskje viktigst av alt: Han slo storesøstrene Astrid og Ragnhild. Men den unge prinsen drømte om noe mer. Han ville ha sin helt egen båt.
Drømmen om egen båt
Drømmen gikk i oppfyllelse i 1948. Da fikk Harald en 12,5-kvadratmeter av bestefaren, kong Haakon VII. Det var en juniorjolle som passet godt for en ung og ivrig seiler. Båten var rask og livlig, men samtidig forholdsvis enkel å håndtere, og krevde et mannskap på tre. Seilbåten fikk navnet «Fram» – et navn som skulle følge ham videre gjennom en lang og innholdsrik seilerkarriere.
Søstrene Astrid og Ragnhild hadde en tilsvarende båt, som het «Astra». De tre søsknene var alle konkurransemennesker, og ingen av dem likte å tape. – Aller minst mot hverandre.
Landsregattaen i Arendal i 1948
Sommeren 1948 stod Arendals Seilforening og K.N.S som arrangør av Landsregattaen. Dette var første gang Arendal var arrangørby og arendalittene gjorde det de kunne for å stelle i stand en ni dagers seilerfest.
Ekstra stas var det at hele kongefamilien hadde meldt sin ankomst. En armada av småbåter tok imot kongeskipet «Norge» da det ankom Arendal 26. juni 1948. Flere av kongefamiliens medlemmer var også påmeldt som deltakere. Kronprins Olav i 6 metersklassen og kronprinsbarna i 12 ½-metersklassen.
Sjokoladesulten
Før konkurransene ble det også tid til litt rekreasjon under oppholdet i Arendal. Agderposten kunne fortelle om en munter episode da prins Harald, iført seilerlue, dukket opp ved kiosken «Tobacko» på Tyholmen med rasjoneringskortet sitt for å kjøpe sjokolade.
Ingen kjente umiddelbart igjen den unge prinsen. En eldre gutt som stod i nærheten, ertet ham og spurte om han ikke var litt for liten til å holde på med seiling. Kanskje speiding ville passe bedre.
Prins Harald svarte høflig at han faktisk også var speider, men at han ikke fikk lov til å delta på leir. Det var først da kioskbestyreren plutselig forsto hvem den unge kunden var, at situasjonen tok en uventet vending. Prinsen fikk nemlig med seg to ekstra sjokoladeplater – til stor begeistring for den unge seilerprinsen.
Lite vind – men stor seilerglede
Torsdag 1. juli skinte solen fra en skyfri himmel, og et par tusen mennesker hadde møtt opp på Merdø for å følge landsregattaen. Hele 163 båter stilte til start, fordelt på tolv ulike båttyper. Dessverre var vind- og strømforholdene lite gunstige for den rekordstore regattadeltakelsen. Det var rett og slett for lite vind til at alle klassene kunne fullføre.
De kongelige seilerne kom imidlertid alle i mål. På land fulgte kong Haakon og kronprinsesse Märtha spent med på konkurransen. Kronprins Olav seilte inn til en tredjeplass i 6-metersklassen med «Noreg 3». I 12½-metersklassen gjorde også den unge prins Harald det sterkt og tok tredjeplassen, med søstrene Ragnhild og Astrid like bak.
Neste dag var forholdene bedre. Denne gangen var det søstrenes tur til å ta revansje. Harald sikret seg nok en tredjeplass, mens Astrid og Ragnhild seilte helt til topps i 12½-metersklassen. Kronprins Olav gjorde det også bedre enn dagen før og endte på andreplass i sin klasse.
Premieutdeling i Pollen
På kvelden var det duket for premieutdeling i Paviljongen i Pollen. Det var kong Haakon VII selv som sto for utdelingen, og det ble stor jubel da han overrakte premier til sønn og barnebarna. For den 11 år gamle arveprinsen ble det et spesielt øyeblikk å få overrakt premien av sin egen bestefar. Premien skulle bli en av mange som Harald ville motta i løpet av sin lange seilerkarriere.
Avslutning med fest og prinsesseball
Søndag 4. juli var siste dag av landsregattaen. På kvelden ble det holdt avskjedsmiddag på Grand Hotel med kong Haakon VII og kronprinsparet til stede. Samtidig ble det arrangert prinsesseball for de yngre seilerne på Arendal rådhus. Prins Harald og prinsessene Ragnhild og Astrid var selvskrevne gjester.
Landsregattaen i Arendal var en stor suksess for både arrangører, deltakere, publikum – og den norske kongefamilien. Da kongeskipet forlot byen, hadde kongefamilien med seg både gode minner fra sommerdagene på Sørlandet – og velfortjente premier fra landsregattaen.
Avtrykk fra seilerfesten i Arendal
På KUBEN finnes det mange avtrykk etter Landsregattaen i 1948. I etterkant av arrangementet ble avisartikler og reportasjer, programblad, brev, foto og annet som kunne dokumentere den store seilerfesten samlet i en utklippsbok. Boka inngår i arkivet etter Arendals Seilforening, som også omfatter forhandlingsprotokoller, kassabøker, medlemslister, lover, korrespondanse og årsberetninger. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1700, Arendal Seilforening, 02 Y01 L0001, PA-2551, Grimstad Seilforening, G01 L0001 0004.
Amtrup, Jon (2012). Kong Harald V: Seileren som ble en av gutta. Sandefjord: Skagerrak forlag.
Kristensen, Molaug og Sannæs (2019). Avtrykk fra Aust-Agder historie. Sandefjord: Bokbyen forlag.
Det Norske Kongehus. «Kongelige olympiere». Kongelige olympiere
Agderposten. Avisartikler om Landsregatten og kongefamiliens besøk i Arendal, juni–juli 1948.
