1946-1971, Arendal, Barn og unge

Etableringen av Ellengård daghjem og skole

«Ellengård daghjem – et monument over austegders offervilje og giverglede», skrev Agderposten i august 1966, da Ellengård daghjem og skole åpnet sine dører for psykisk utviklingshemmede barn. Skolen lå på Nedenes i Øyestad, og tok imot elever fra fireårsalderen og oppover.

Initiativtaker var Randi Boe, formann i Aust-Agder fylkeskomité for åndssvakesaken – som det het den gang. I et intervju med Agderposten i juli 1966 understreket hun behovet for et daghjem og en skole for barn med utviklingshemming. Det skulle være et sted hvor barna kunne oppleve arbeidsglede og læring, samtidig som foreldrene fikk en etterlengtet avlastning i hverdagen. Boe var tydelig på at disse barna hadde like stor rett til skolegang som andre barn.

Uteaktiviteter ved Ellengård i oktober 1971. Bildet er et svart-hvitt fotografi tatt utendørs i et skogkledd område. I forgrunnen sitter flere barn i en sandkasse og leker med bøtter og spader. Barna har på seg yttertøy som jakker, bukser og luer, noe som tyder på kjølig høstvær. Til venstre for sandkassen sitter to voksne på bakken. Den ene er en dame som sitter vendt mot barna og følger med på leken. Ved siden av henne sitter en mann som holder en pipe. Begge har på seg ytterklær og fremstår som tilsynspersoner. Midt i bildet står en lav sklie, og til høyre er det et huskestativ. Flere barn oppholder seg der, noen sitter på huskene mens andre står i nærheten. Bakgrunnen består av høye løvtrær med tett bladverk. Området er preget av sand og gress, og helhetsinntrykket er et rolig og hverdagslig uteområde, som for eksempel en barnehage eller et institusjonsmiljø.

Samarbeid, frivillighet og giverglede

For å realisere prosjektet ble det nedsatt en komité. I denne komitéen satt blant andre Randi Boe, leder av Aust-Agder fylkeskomité for åndssvakesaken, Kaare Blakstad, direktør i Lions Club, Arne Fines, formann i Aust-Agder støttelag for åndssvakesaken og overlege Ernst Ziesler. Allerede i startfasen av prosjektet ble det etterlyst en passende tomt gjennom et avisinnlegg i Agderposten. Samme dag tilbød Ellen Holmesland en stor tomt ved Langvoll på Nedenes – og dermed fikk Ellengård sitt navn.

Engasjementet i lokalsamfunnet var stort, og givergleden var imponerende. Kommuner, foreninger, bedrifter og privatpersoner bidro. Lions Club i Arendal arrangerte et julelotteri i samarbeid med Agderposten i 1964. Det ble bestemt at inntektene skulle gå til Ellengård. Rundt 300 premier ble gitt av byens handelsstand, og hele 60 000 kroner kom inn – nok til å sikre startkapitalen.

Gavene fortsatte å strømme inn. Agderposten beskrev det som en rørende giverglede – et ekte uttrykk for fellesskap og nestekjærlighet.

Ellengård daghjem og skole rett før åpningen i august 1966. Foto: Per Skjeggestad. Bildet er et sort-hvitt fotografi som viser Ellengård daghjem og skole rett før åpningen i august 1966. I midten av bildet står en lang, lav bygning i to etasjer med flatt tak og store vinduer. Bygningen ser nyoppført ut, og foran den ligger hauger med jord og byggematerialer. Til venstre foran bygningen står en traktor med skuff, parkert på ujevnt terreng. Området rundt fremstår som en byggeplass, med bar jord og spor etter anleggsmaskiner. Til høyre går en grusvei forbi bygningen, og lenger bak på veien står en bil parkert. Bak bygningen og langs venstresiden av bildet er det tett skog med høye trær. Himlingen er lys og uten markerte skyer. Det er ingen mennesker synlige i bildet. Stemningen er rolig og dokumenterende, med fokus på bygningen og omgivelsene før ferdigstillelse.

Skolestart

Høsten 1966 tok Ellengård imot sine aller første elever. Daghjemmet var eid av Aust-Agder støttelag for åndssvakesaken og Randi Boe fungerte som styrets formann. Daghjemmet hadde både klasserom, en liten gymnastikksal og rom for håndarbeid. Med fag som norsk, regning, sløyd, håndarbeid og gymnastikk, fikk barna en variert og tilpasset skolehverdag. Bestyrer Kari Kostøl uttalte til Agderposten at målet var læring, men at det aller viktigste var at barna trivdes og hadde det godt.

Høsten 1967 ble daghjemmet styrket med sin første lærer og dermed fikk barna et mer tilrettelagt skoletilbud. Fra nyttår 1968 ble stedet offisielt omtalt som Ellengård daghjem og skole. Allerede samme høst ble den første spesialutdannede læreren ansatt.

Ellengård daghjem og skole i 17.mai tog i Arendal. Bildet viser et 17. mai-tog i en bygate, sett fra siden. En stor gruppe mennesker går samlet i prosesjon langs fortauet foran lyse bygårder. Mange er kledd i mørke dresser, kjoler og yttertøy som gir et tidsriktig preg, og flere bærer røde, hvite og blå sløyfer og bånd. Midt i toget holdes et stort banner høyt. Banneret er lyst og har en rød hjerteform i midten, med teksten «ELLENGÅRD» over og årstallet «1966» under. Rundt banneret går både voksne og barn, og noen barn har fargerike klær som skiller seg ut i mengden. I bakgrunnen sees butikkfasader og skilt, blant annet et tydelig butikkskilt med navnet «JULIUS BRUN». Vinduer og detaljer på bygningene gir inntrykk av et bymiljø fra midten av 1900-tallet. Stemningen i bildet er livlig og preget av feiring, med mange mennesker samlet til nasjonaldagsmarkering.

Utvidelse av Ellengård

Allerede etter to års drift ble det klart at Ellengård måtte utvides. Hjemmet ble raskt fulltegnet, og behovet for flere plasser meldte seg. Spesielt da opptaksområdet ble utvidet fra strekningen Grimstad til Moland og Froland, til også å omfatte strekningen fra Lillesand, Tvedestrand og Holt. En ny arbeidsstue og en større gymnastikksal ble bygget, fortsatt støttet av gaver fra enkeltpersoner og foreninger, og fra januar 1969 kunne Ellengård øke kapasiteten fra 24 til 35 elever.

På begynnelsen av 1970-tallet etablerte Ellengård støttelag et internat på Rannekleiv i Øyestad, samt et verksted i Arendal. Elevene kunne begynne på verkstedet når de hadde fylt 20 år.  Der arbeidet de blant annet med produksjonsarbeid for Elektrisk Bureau på Hisøya.

Videre utvikling

Skole- og avlastningstilbudet ved Ellengård, ble etter hvert skilt ut og organisert som egne selvstendige kommunale tjenester utenfor senteret. I 1981 overtok Aust-Agder fylkeskommune ansvaret for Ellengård, men på begynnelsen av 1990-tallet ble driften overført til Arendal kommune.

Ellengård i dag

I 2025 holder Ellengård til på Krøgenes i Arendal, hvor hovedaktivitetene spenner fra håndarbeid og pakkearbeid til kantinearbeid, gårdsarbeid og ulike uteaktiviteter. Senteret tilbyr også aktiviteter ved sjøen, inkludert båtturer med fokus på sesongens fangstmuligheter. Det legges stor vekt på sosialt fellesskap og trivsel der deltakerne får delta i meningsfulle oppgaver tilpasset deres interesser og ferdigheter.

Arkiv etter Ellengård

I KUBENs samlinger finnes det to privatarkiver etter Ellengård. PA-3064 Ellengård, inneholder foto, film, video og avisutklipp og dekker perioden 1964-2015. PA-2731 Ellengård Foreldrelag, inneholder møteprotokoller, årsberetninger, korrespondanse, historikk og avisutklipp og dekker perioden 1960-2015. I Arendal kommunes arkiv, KA0906-535 – Arendal kommune, Voksenopplæring, Ellengård finnes saksarkiv og elevmapper fra Ellengård voksenopplæring. Samtlige arkiver er registrert på arkivportalen.no. Arkiv som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Lise Råna arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-3064 Ellengård: foto og Y/Y01/L0001, PA-2731 Ellengård Foreldrelag 01 Y01 L0001

Kommentarfelt