«Dog staar jeg som tidligere med en fuld og sand Overbevisning om at baade Forsynet og Medmennesker tilgiver enhver Synder, der, Sønderknust og med opriktig Anger, søger Forlatelse.»  Ordene tilhører Axel Herlofson og ble skrevet i et brev datert 11. mars 1888. To år tidligere hadde Axel vært banksjef og en av Arendals ledende menn. Nå befant han seg i en fengselscelle på Akershus festning.

Axel Nicolai Herlofson ble født 29. august 1845 på Strømsbu gård ved Arendal. Han var sønn av kjøpmann og skipsreder Nicolai Benjamin Aall Herlofson (1807–1884) og Elisabeth Catharine Cappelen (1809–1880). Axel fulgte i sin fars fotspor, og skulle i løpet av 1870-årene bli kjent som en av Arendals mest fremgangsrike forretningsmenn.

En av byens ledende menn

På 1870-tallet var Arendal en by i vekst. Spesielt skipsfart og trelasthandel gjorde byen til en av Norges rikeste. Axel var en av dem som forsøkte å utnytte mulighetene.

Axel startet sin karriere innen sjøforsikring som dispasjør, men etter hvert involverte han seg også med forretningsvirksomhet. Han ble reder, og i 1875 kjøpte han Strømsbu gård av faren med tilhørende skipsverft og kran. Sammen med broren Oscar startet han også ulike virksomheter, blant annet teglverk, høvleri og snellefabrikk.

I 1874/75 etablerte Axel også Arendals Privatbank og ble bankdirektør. Axel tok også styreverv i andres virksomheter, og han gikk inn i lokalpolitikken og satt blant annet i ligningskommisjonen.

Axel sto i 1885 oppført med høyest inntekt og formue i Barbu kommune. Han hadde viktige roller i både næringsliv og politikk, og han var godt likt. Men bak fasaden lurte det mørke skyer.

Fasadesprekk og bankkrakk

Til tross for at forretningsvirksomheten til Axel og broren Oscar tilsynelatende gikk godt, var bildet et helt annet. Bak tallene lå flere år med underslag og svindel. Allerede i 1877 hadde Axel omtrent like mye gjeld som formue, og gjelden fortsatte å øke. Høsten 1886 sprakk fasaden.

28. september 1886 ble styret i Arendals Privatbank klar over brødrene Herlofsons gjeld. Axel måtte umiddelbart gå av som banksjef, men det kunne ikke redde situasjonen. Bankkundene forsøkte å få ut innskuddene sine, og banken gikk tom for kontanter. Noen uker senere var banken konkurs.

Konkursen skulle få store ringvirkninger. Det viste seg nemlig at brødrene Herlofson hadde en samlet gjeld på 12,5 millioner kroner (rundt 1,2 milliarder kroner i dagens verdi). Bankkrakket innledet en økonomisk krise der flere banker og bedrifter gikk over ende, familier mistet formuene sine, arbeidsledigheten økte og fattigdommen tiltok. Det førte også til at arbeiderbevegelsen i Arendal virkelig våknet til liv, og at Arbeiderpartiet ble stiftet i den tidligere så rike sjøfartsbyen. For Axel ventet en annen skjebne.

Dømt til straffearbeid

30. september 1886 forsøkte Axel å flykte med familien sin. Flukten ble avslørt og Axel ble arrestert på kaia i Kristiansand noen dager senere. 15. januar 1887 ble Axel dømt for bedrageri i Underretten. Axel anket dommen, men det hjalp lite.

Stiftsoverretten i Kristiansand kom til samme konklusjon som Underretten. Det samme gjorde Høyesterett. 6. juni 1887 falt den endelige dommen.

Axel ble fradømt embeter, og dømt til seks års straffearbeid. Dommen skulle fullbyrdes på Akershus festning i hovedstaden. 14. juni 1887 seilte ruteskipet D/S «Kong Carl» mot Kristiania med Axel om bord. For Axel ble det en dramatisk overgang.

I en celle på Akershus festning

Axel skulle sone dommen på Akershus festning. Festningen hadde allerede fungert som fengsel i flere hundre år. I fengselets tidlige historie ble de innsatte lenket fast og tortur var dagligdags. Også på 1800-tallet ble fengselet omtalt som «Slaveriet», men kriminalomsorgen var i endring.

På slutten av 1800-tallet var lenkene forsvunnet og boforholdene forbedret. For en som var vant til et liv i luksus, ble det likevel en brå overgang.

I et brev til sin venn skipsreder Hans Hagerup Hansen i Arendal datert 11. mars 1888, beskrev Axel forholdene. «Man gjør alt for mig til Lættelse, som Reglerne paa nogen Maade kan tillade. – Cellen og alt ellers, Kirke, Skole etc er godt og vel, men denne Ensomhed, mager Kost og Mangel paa Bevægelse og Luft presser Legemet, og i samme Forhold synker Modet.»

Særlig vinteren på Akershus festning var hard å komme gjennom. «Vinteren er slemmest her og jeg gruer svært for den næste, om den ogsaa skal udstaaes her, og til at undgaa samme er Udsigterne smaa.» Fengselsoppholdet var hardt for Axel, men det fantes håp.

Håp om benådning

Hjemme i Arendal var det mange som ikke betraktet Axel som en økonomisk kriminell. Noen jobbet også for å få ham ut av fengselet.

I sitt brev til Hans Hagerup Hansen skriver Axel om forsøket på å få ham benådet.  «Toldinspektør Christensen arbeider for min Benaadning og om ham konsentrers altsaa alle Interesser. Engang imellem faar Du og andre Venner fyre paa Maskinen. At mase med en god Vilje hjælper altid Noget.»

Om en godvillet masing hjalp, vet vi ikke, men Axel kom ikke til å sone ferdig dommen på seks år i fengsel.

Løslatelse

14. desember 1890 ble Axel løslatt fra Akershus festning. Da hadde han sonet i tre og et halvt år. Han var preget av fengselsoppholdet, og helsen skrantet. I fengselet hadde han hatt et håp om å komme sterkt tilbake i forretningslivet. Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.

Kort tid etter løslatelsen flyttet Axel med familien til London. I England forsøkte Axel seg som skipsmegler, men lyktes i liten grad. Tilbake i Arendal forsøkte Axel seg innen agenturforretning og dampskipsekspedisjon. Heller ikke dette varte.

Til slutt reiste Axel til Kristiania der han forsøkte seg blant annet som eiendomsmegler. Yrkeskarrieren i hovedstaden skulle imidlertid få en tragisk slutt. I 1910 døde Axel av lungekreft. Da var han kun 65 år gammel.

Axels fengselsbrev på KUBEN

Brevet som Axel skrev i fengsel 11. mars 1888 er en del av arkivet kalt PA-1435 – Personalia. Arkivet er en samling av personrelaterte dokumenter, sortert alfabetisk etter etternavn og dekker perioden fra 1600-tallet til 1900-tallet. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Axels brev er imidlertid utstilt i utstillingen «Krakket i Arendal 1886 – en fortiet historie» på KUBEN.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
PA-1435 – Personalia L0222 0005
Austarheim, Hilde L og Gjertsen, Karl Ragnar: Katalog til utstillingen Krakket i Arendal 1886
Torstveit, Johs G.: Storsvindel, bankkrakk og nytt politisk parti Arendal 1886-88. 2015
Ustvedt, Yngvar: Slavene på Akershus – historien om vårt strengeste fengsel. 1999
Laurvigs Blad 15.12.1890
Vestlandske Tidende 15.06.1887