Ravnaasposten 1. årgang nummer 2. 1949 s. 10

En maskingutt forteller

«Med stor spenning og ikke mindre forventningsfull gikk jeg om bord på «Ravnaas» i Larvik den 30/11-48. I en hel uke, etter at jeg hadde fått beskjed om at jeg var blitt påmönstret som maskingutt, gikk jeg og så frem til nettopp denne dagen. «Hvordan ville jeg like meg til sjöss, hva skulle jeg arbeide med, hva ville jeg komme til å oppleve, og hva ville jeg få se derute i de fremmede landene?»» Slik beskriver Sigurd Haaland sin påmønstring i skipsavisen «Ravnaasposten». Sigurd skulle være ute i godt og vel seks måneder. I løpet av den tiden skulle han bli godt kjent med sjømannslivet som maskingutt. Dette var imidlertid ikke første gang Sigurd var utenlands.

Sigurd Haaland ble født 8. september 1922 på Madagaskar. Foreldrene var misjonærene Berta Nilsen og Ragnvald Haaland som jobbet for Det norske misjonsselskap. Sammen med sine søsken, vokste Sigurd opp på den afrikanske øyen. I løpet av 1930-tallet flyttet Sigurd til Norge. Så kom krigen.

Kristiansund i flammer 1940. Bildet er et sort-hvitt fotografi som viser en tettbygd kystbebyggelse langs en vannflate. I bakgrunnen reiser det seg store, mørke røykskyer som dekker store deler av himmelen. Røyken ser tett og urolig ut og sprer seg horisontalt over byen. Langs vannkanten står flere bygninger i mur og tre, noen med synlige tak og fasader. Flere av bygningene er delvis skjult av røyk, og enkelte steder kan det skimtes lysere partier som kan tyde på brann eller kraftig varmeutvikling. Bygningene ligger tett i rekker, med varierende høyde og takformer. I forgrunnen ligger rolig vann, med speilinger av bygningene og røyken. Det er små båter eller fartøy fortøyd langs kaien på høyre side av bildet. Det finnes ingen tydelig synlige personer i bildet. Helhetsinntrykket er en urban kystby rammet av en omfattende brann, med kraftig røykutvikling som dominerer motivet og gir bildet et dramatisk og alvorlig preg.
Kristiansund i flammer 1940

Fra gymnaset til Grini

Da krigen kom til Norge i 1940, gikk Sigurd på gymnas i Oslo. I 1945 nærmet krigen seg slutten. Da ble Sigurd arrestert. 23. februar 1945 ble Sigurd ført til Gestapo sitt hovedkvarter Victoria terrasse. 22 åringen var mistenkt for å ha huset sabotører og drevet med våpensmugling.

Etter en dag i den fryktede bygningen, gikk turen videre til fangeleiren Grini. Her ble Sigurd sittende til freden kom 8. mai 1945. Tre år senere stod han klar til å mønstre på sitt første skip.

M/S «Ravnaas»

Skipet som Sigurd skulle mønstre på var M/S «Ravnaas». Fartøyet var bestilt av arendalsreder Arnt J. Mørland i 1946. Det ble bygget i Glasgow. Da det ble levert i 1947, skal det ha vært det første nybygget som ble levert til en norsk reder etter krigen.

Fartøyet var en stykkgodsbåt på godt og vel 9 000 tonn dødvekt. Ved levering gikk det inn på en tre år lang fraktavtale med det norske rederiet Wilhelmsen. I slutten av november 1948 ankom M/S «Ravnaas» Larvik. Det var her Sigurd skulle mønstre på.

En kolossal maskin

I Larvik mønstret Sigurd på som maskingutt. I «Ravnaasposten» beskrev han sitt første møte med det store maskinrommet.

“Jeg må tilstå at det var med mange, rare, og blandede fölelser jeg kom ned i maskinrummet for förste gang. Et virvar av ledninger og rör buktet seg overalt. En mengde ratt og ventiler var plassert her og der. Og så den kolossale maskinen da, like höyt som et hus.”

Fra Larvik gikk M/S «Ravnaas» til flere havner i Europa. På nyåret satte lasteskipet kurs mot Østen. For Sigurd skulle det bli mange nye opplevelser.

Port Said
Port Said

Kameler og spisepinner

1. februar 1949 ankom M/S «Ravnaas» Port Sudan ved Rødehavet. Her fikk Sigurd mulighet til å ri en kamel for første gang. Det synes han var festlig. Men han var ikke den eneste.

« … de araberne som så på fikk seg en hjertelig god latter for en slik kamelrider hadde de aldri sett för. Jeg må tilstå at jeg virket ikke særlig imponerende der jeg satt overskrevs på det store dyret, mens jeg niholdt meg i de få hårene jeg kunne finne på kamelen.”

Fra Afrika gikk turen videre østover til flere ulike havner. 5. februar 1949 ankom M/S «Ravnaas» Hong Kong. Her besøkte Sigurd en norsk misjonsstasjon og for første gang forsøkte maskingutten å spise med pinner.

«Det var rett og slett fryktelig. Det var helt umulig å få klemt disse pinnene om den maten en skulle ha i seg. «Men övelse gjör mester» heter det jo, og til slutt klarte jeg det så noenlunde til kinesernes store fryd.»

For Sigurd skulle det bli mange havneanløp og minnerike erfaringer i land. Likevel var det arbeidet som preget livet om bord. Som maskingutt innebar det mye rengjøringsarbeid.

En arbeidsdag som maskingutt

Sigurd jobbet som såkalt dagmann der arbeidsdagen begynte klokken 07:00 og varte frem til 17:00. To dager i uken hadde han bakkstørn. Da måtte Sigurd vaske alle mannskapslugarene som lå under dekk akterut. De fire andre arbeidsdagene i uken jobbet han i maskinrommet. Men også der ble det mye renhold.

«En dag er det dörkene som skal vaskes, eller er det leiderne som skal pusses. En annen dag et det rust som skal skrapes. I det store og hele er det rengjöringsarbeid det hele går ut på.»

Arbeidsoppgavene kunne ofte være litt ensformige og kjedelige for maskingutten. Men ikke alltid. « … det hender da en gang i blandt at jeg kan få en interessant job, slik som å være med på stempelskjau. Her får jeg et lite gött inne i selve hovedmotoren, kan få skru lös noen rör her, og ikke minst, jeg får da for en gang skyld föle at jeg har med en maskin å gjöre.»

For Sigurd ble det lange arbeidsdager om bord, men han hadde også fritid.

Fritid om bord

Som dagmann hadde Sigurd fri hver søndag. Det likte han godt. «Da tar jeg det med knusende ro, ligger en stund utover morgenen og riktig dovner meg. Siden blir det å gå opp på dekk og legge seg midt i solsteken.»

Etter en lang arbeidsdag var det også noen timer til han gikk og la seg. Ute på sjøen ble det fort til at Sigurd satte seg ned med en bok. Men i finvær måtte han ut på dekk og se utover havet. «Dere kan tro det er pent mange ganger når havet ligger speilblankt og solen går ned.»

Etter et drøyt halvår var M/S «Ravnaas» tilbake i Norge. 18. juni 1949 mønstret Sigurd av. Reiselysten var imidlertid ikke forsvunnet. Høsten 1949 emigrerte Sigurd til USA. Minnene hans fra livet om bord i M/S «Ravnaas», er imidlertid trygt bevart på KUBEN.

Ravnaasposten 1. årgang nummer 2. 1949 s. 10

Skipsavisene på KUBEN

Sigurd sine skildringer av livet som maskingutt er å finne i skipsavisen «Ravnaasposten» 1. årgang nummer 2. Skipsavisen er en del av arkivet etter Arnt J. Mørland kalt DA-1175, Arnt J. Mørland 03. I dette arkivet finnes det en arkiveske med flere skipsaviser. Skipsavisene stammer fra M/S «Ravnaas», M/S «Kvernaas», M/T «Jomaas», M/T «Vardaas» og M/T «Tromaas». Blant avisene ligger også enkelte skoleaviser som ble sendt til skipene. Avisene dekker perioden fra 1948 til 1955 og gir et unikt glimt inn i hverdagen til sjøfolkene som seilte i utenriksfart rundt 1950. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv DA-1175, Arnt J. Mørland 03
Borgenvik, Gerd: Barneskolen Madagaskar. 1984
Danbolt, Erling: Det norske misjonsselskaps misjonærer 1842-1948
Knudsen, Jan Tore: Motorskipene fra Arendal. 2018
Vestlandske Tidende 02.02.1949, 07.03.1949
https://www.fanger.no/persons/2873#images besøkt 08.05.2026
https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001373930 besøkt 08.05.2026