Det var søndag morgen 5. august 1928. Lokfører Reinhardt Berentzen ante fred og ingen fare da han førte morgentoget fra Treungen i sørgående retning. Klokken var rundt åtte idet toget nærmet seg Bøylestad i Froland. I det lokomotivet rundet en krapp sving, fikk Berentzen plutselig øye på noe uventet i skinnegangen. Om lag 60 meter foran lokomotivet lå en stor stein midt på sporet.
Lokføreren kastet seg på bremsene, men avstanden var for kort til at han klarte å stoppe. I rundt 20 kilometer i timen braste lokomotivet inn i steinen. I sammenstøtet ble lokomotivet slynget av skinnegangen og ned i en grøft, mens konduktørvognen, boogievognen med et tyvetalls passasjerer sporte av. Det eneste som stod igjen på skinnegangen var postvognen.

Kunne endt fatalt
Ulykken skyldtes at en stor stein hadde løsnet fra fjellveggen i løpet av natten og falt ned på skinnegangen. Til alt hell ble ingen alvorlig skadet. Den eneste som fikk en skramme, var lokfører Berentzen, som slo hodet mot vinduskarmen da lokomotivet braste inn i steinen. Det kunne gått mye verre.
Der ulykken skjedde gikk toglinjen i et bratt terreng som skrådde rett ned mot Nidelva. Hadde lokomotivet veltet ut mot høyre, kunne toget ha endt i elva, og langt flere kunne blitt skadet.
I passasjervognen satt et tyvetalls mennesker. Flere år senere fortalte Andrea Bringsverd fra Bråstad til Agderposten at hun og de andre passasjerene ble kastet rundt i vognen, og at hun trodde hun nå var ferdig for godt. Heldigvis slapp hun og de andre passasjerene fra det med skrekken.
Hjelpemannskap ble sendt opp med tog fra Arendal. De sprengte bort steinen og fikk vognene tilbake på skinnene, mens det ødelagte lokomotivet måtte stå i grøfta en stund før det kunne fjernes. Allerede samme kveld åpnet Treungenbanen for trafikk igjen.

Treungenbanen
Den smalsporede lokalbanen var en viktig samferdselsåre som knyttet bygdene langs Nidelva med Arendal. I 1913 hadde Arendal–Åmlibanen blitt forlenget til Tveitsund i Telemark (fra 1926 kalt Treungen). Før dette hadde strekningen mellom Arendal og Froland åpnet i 1908, og i 1910 ble banen videreført til Åmli.
Hovedformålet med banen – som fra 1913 fikk navnet Tveitsundbanen og senere Treungenbanen – var å frakte tømmer og malm fra innlandet og ut til kysten. En viktig kunde for banen var i en periode Søftestad Gruber i Nissedal, som utvant jernmalm som ble fraktet skinnelangs til Arendal. Samtidig hadde Treungenbanen også betydning for passasjertrafikken mellom innlandet og Arendal.
På 1960-tallet ble gruvedriften i området lagt ned, samtidig som det ble bedre veiforbindelse mellom Åmli og Nissedal og opprettet bussrute mellom Arendal og Vest-Telemark. Treungenbanen mistet dermed sitt livsgrunnlag, og i 1967 vedtok Stortinget å legge ned jernbanestrekningen fra Treungen til Nelaug stasjon samme år.

På KUBEN
På KUBEN oppbevares et avtrykk etter ulykken ved Bøylefoss. I arkivet etter familien Stien ligger et fotografi tatt like etter at toget sporet av. På bildet ses underkonduktør Osuld Stien (1889-1976) som prøver å telefonere etter bistand. I arkivet finnes også noen flere bilder fra Treungenbanen hvor Stien arbeidet som konduktør i flere tiår. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3159 Familien Stien
Bjerke, Thor. (1989) Togbytte på Nelaug. Norsk jernbaneklubb, Oslo
Frøstrup, Johan Christian. (2013) På banen: glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie, i samarbeid med Arendalsbanens venner, Arendal
Agderposten 6.8.1928, 04.12.1973
Tiden 5.8.1928
