16. januar 1950 sendte Helsedirektoratet et rundskriv til alle landets vergeråd. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde de kommunale vergerådene grepet inn overfor 236 foreldre med til sammen 480 forsømte barn. I få av sakene var sterilisering blitt brukt for å hindre at disse foreldrene satte nye barn til verden. Det ønsket Helsedirektoratet å gjøre noe med.
Fjerning av menneskers befruktningsevne har blitt gjennomført i tusenvis av år. I mange historiske riker ble såkalte evnukker brukt som keiserlige rådgivere eller voktere av harem. Evnukkene var ofte mannlige krigsfanger som ble kastrert. Gjennom å fjerne mennenes testikler, skulle en svekke deres seksualfunksjon, hindre at de fikk barn med kvinnene i haremet og sørge for at de forble lojale. På begynnelsen av 1900-tallet begynte en imidlertid å utføre inngrep i menneskers forplantningsevne med en helt annen begrunnelse.
Forbedring av biologisk kvalitet
I 1859 utgav den britiske naturvitenskapsmannen Charles Darwin boka «Artenes opprinnelse». I boka lanserte Darwin blant annet sin teori om naturlig utvalg. Darwin mente at individer med gunstige egenskaper overlever og produserer flere avkom enn individer med mindre gunstige egenskaper. Dermed ville de best tilpassede individene overføre sine egenskaper til neste generasjon.
De neste årene ble lignende teorier også brukt til å forklare forholdet mellom mennesker. Den britiske filosofen Herbert Spencer mente sosial lagdeling i et samfunn var både helt naturlig og ikke minst nødvendig. Spencer hevdet at samfunn som hadde en naturlig sosial lagdeling var mer tilpasningsdyktige. En burde derfor ikke forsøke å utjevne sosiale forskjeller. En som fulgte denne tankegangen, var Darwins fetter Francis Galton.
Galton trodde ikke bare på at det eksisterte naturlige sosiale forskjeller. Han mente at samfunnet aktivt måtte sørge for at mennesker med verdifulle egenskaper fikk flere barn, og at mennesker med mindre verdifulle egenskaper fikk færre barn. Gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet, kunne en forbedre befolkningens biologiske kvalitet. Galton kalte læren sin for «eugenikk», et begrep hentet fra det greske ordet eugenes som betyr «som er av god fødsel».
Eugenikken slo rot i mange land. Ikke minst i USA. I 1907 vedtok flere delstater lover om tvangssterilisering av blant annet kriminelle og psykisk utviklingshemmede. Noen tiår senere vedtok Norge et lignende lovverk.
Revisjon av straffeloven
11. mai 1922 oppnevnte det norske justisdepartementet en komite som skulle revidere straffeloven av 1905. Blant områdene straffelovkomiteen skulle se nærmere på var sedelighetsforbrytelser.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå hadde antall sedelighetsforbrytelser økt de siste tiårene. Samtidig var det mange som mente strafferammen for seksuelle overgrep var for lav.
Allerede i 1898 hadde avisen Vestlandsposten foreslått kastrering som en mulig straffemetode for voldtekt og utukt med barn. For straffelovkomiteen var det imidlertid andre grupper i samfunnet hvor kirurgiske inngrep knyttet til kjønnsorganene var like aktuelt.
Høsten 1925 gav straffelovkomiteen første del av sin innstilling. I innstillingen påpekte komitemedlem og lege Ingeborg Aas, at Norge manglet lovverk som kunne regulere rasehygieniske inngrep. En trengte blant annet lovhjemler som tillot leger å utføre inngrep som kunne «forebygge avl av sykt eller svakt avkom».
Straffelovkomiteens innstilling skapte debatt, og det skulle gå nærmere 10 år før en lov om adgang til sterilisering ble endelig vedtatt.
Lov om adgang til sterilisering
24. mai 1934 ble Lov om adgang til sterilisering m.v. vedtatt av Stortinget. Et mindretall mente loven var både barbarisk og farlig. Andre mente loven var helt nødvendig og et viktig første skritt i retning av et bedre og mer levedyktig samfunn. En av dem var bonde og stortingspolitiker Erling Bjørnson.
Bjørnson mente at man nå ville få et «folkebruk» på samme måten som en drev jordbruk.
Loven gav mulighet til offentlig godkjenning av frivillig sterilisering, men den gav også adgang til å tvangssterilisere sinnssyke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner». Avgjørelsen om tvangssterilisering skulle tas av et råd ledet av medisinaldirektøren.
I årene frem mot utbruddet av andre verdenskrig ble i alt 305 personer sterilisert med hjemmel i loven. Rundt halvparten av disse ble tvangssterilisert, fordi de ble definert som sinnssyke eller manglet «utviklede sjelsevner».
Selv om mange av steriliseringene hadde en medisinsk begrunnelse, ble lovverket også brukt til å utøve sosial kontroll. Dette gjaldt ikke minst overfor minoritetsgrupper. Forsker Per Haave har funnet ut at flere av dem som ble sterilisert var av taterslekt. Fokuset på minoriteter økte ikke minst under andre verdenskrig (1940-1945). Det samme gjorde antallet steriliseringer.
Lov om vern av folkeætten
I 1942 innførte Nasjonal Samling en ny steriliseringslov. Den nye loven fokuserte hovedsakelig på rasehygiene og loven fikk navnet «Lov om vern av folkeætten». Fra 1943 til 1945 ble 746 personer sterilisert med hjemmel NS-loven.
Etter krigen ble NS-loven opphevet. Det gjorde imidlertid ikke loven fra 1934. I de første etterkrigsårene gikk imidlertid antall steriliseringer ned. Det ønsket Helsedirektoratet å gjøre noe med.
En påminnelse til landets kommuner
16 januar 1950 sendte Helsedirektoratet et rundskriv til landets vergeråd. I rundskrivet ble kommunene minnet på mulighetene som lå i Lov om adgang til sterilisering.
Ifølge Helsedirektoratet måtte en regne med at mange av foreldrene som vergerådet hadde hatt kontakt med fortsatt var i befruktningsdyktig alder. En måtte derfor også anta «at de forhold som har medført verjerådsinngripen også i mange tilfelle vil kreve nye verjerådsinngrep hvis det kommer flere barn.»
Som del av rundskrivet sendte Helsedirektoratet også med en kopi av selve loven, en veiledning og flere ulike skjemaer en kunne bruke for å søke adgang til sterilisering eller kastrering.
Etter 1950 økte antall steriliseringer med hjemmel i loven. Antall tvangssteriliseringer gikk imidlertid nedover. Først i 1977 ble loven fra 1934 opphevet. Da hadde i alt 29 846 kvinner og 13 965 menn blitt sterilisert med hjemmel i loven. 922 av disse var blitt tvangssterilisert.
Avtrykk etter tvangssterilisering
I de kommunale arkivene finnes flere avtrykk etter Lov om adgang til sterilisering. I arkivet etter Arendal kommune kalt KA0906-PK-IV – Arendal kommune, Sosialkontoret finner en Helsedirektoratets rundskriv fra 1950 samt kopi av loven, veiledning og ulike skjemaer. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-PK-IV – Arendal kommune, Sosialkontoret F L0385
Haave, Per: Sterilisering av tatere 1934-1977 – en historisk undersøkelse av lov og praksis. 2000
Innstilling fra den av Justisdepartementet 11. mai 1922 opnevnte komité til revisjon av Straffeloven. Del 1
Aftenposten 14.09.1925
Smaalenenes Amtstidende 29.11.1898
Vestlandske Tidende 11.05.1934
https://snl.no/eugenikk besøkt 24.04.2026
https://snl.no/evnukk besøkt 24.04.2026
