17. mai 1945 våknet innbyggerne i Risør opp til en regnfull morgen. Likevel skulle det bli en storslått festdag. Etter fem lange år med okkupasjon, kunne Norge igjen feire sin grunnlovsdag i frihet. Om ettermiddagen var solen tittet frem, og tidenes største borgertog gikk gjennom Risørs gater. I fremste rekke gikk en gruppe som visste godt hva friheten innebar. De hadde alle vært fanger på Grini.
En av Grini-fangene var Thorleif Alexander Andersen (1918-1985). Da freden kom 8. mai 1945 var han blitt løslatt. For Thorleif skulle friheten feires, men det var også en tid for ettertanke. Tanker om hva han selv hadde erfart i fangenskap, men også tanker rundt hva han opplevde etter løslatelsen. Samtidig som de fleste nordmenn jublet over et fritt Norge, var det andre som gikk en mer usikker fremtid i møte.
En skoleflink bondesønn
Thorleif Alexander Andersen ble født 12. mars 1918 og vokste opp på et småbruk i Søndeled. Foreldrene var Nils og Serine Andersen. Thorleif kom ikke til å følge i sin fars fotspor. I stedet begynte han på Risør Gymnas.
Sommeren 1939 tok Thorleif eksamen artium. Avisen Aust-Agder Blad kunne opplyse om strålende eksamensresultater for byens gymnasiaster. Thorleif var en av dem med best karakter. Året etter kom krigen.
Fangeleiren Grini
Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 var det mange nordmenn som havnet i tysk fangenskap. Flere av dem havnet på Grini.
14. juni 1941 ble leiren etablert i det nybygde kvinnefengselet på Ila i Bærum. De fleste som havnet her, var politiske fanger som opponerte mot det nazistiske regimet.
Leiren skulle bli den største tyske fangeleiren i Norge. Etter hvert som fangene ble flere, ble det bygget brakker. På det meste holdt leiren rundt 5 400 fanger, og høsten 1944 var leiren helt overfylt. En av fangene som ankom denne høsten var Thorleif fra Risør.
Fra Risør til Grini
2. oktober 1944 ble Thorleif arrestert. Han skal da ha vært lærer, men den registrerte årsaken til arrestasjonen var at han var en våpenfør nordmann. Thorleif ble arrestert sammen med sin tidligere skolekamerat Finn Hødnebø som ble tatt av samme grunn. Begge ble ført til Kristiansand.
Etter en drøy måned i sørlandsbyen gikk turen 16. november 1944 til Oslo og Grini. Der ble Thorleif sittende til freden kom 8. mai 1945. Selv om Thorleifs fangeopphold ble kortvarig sammenlignet med mange andres, hadde det likevel gjort et sterkt inntrykk på den unge mannen.
Tilbake på gamle tufter
Noen dager etter løslatelsen vendte Thorleif tilbake til Risør. Sammen med Grini-fange Olav Gjermundsen og avisredaktør for Aust-Agder Blad, Knut Holm, ankom han med den lokale turbussen til Havvas.
«Ja, det er stort og herlig atter å være på gamle tufter.» Slik beskriver Thorleif sin hjemkomst i et brev til en annen Grini-fange, Haugland, 22. mai 1945. I brevet skildrer den hjemvendte Grini-fangen videre sin tilværelse i Risør som fri mann.
De første dagene gjorde ikke Thorleif annet enn å sove, spise og røyke, men etter hvert vendte han tilbake til noen av sine hverdagslige gjøremål. «Jeg er så smått tatt fatt på arbeid igjen, setter påny pris på en god bok og kan føre en noenlunde fornuftig samtale med folk.»
Tiden på Grini preget ham fortsatt. Samtidig var det for Thorleif et tilbakelagt kapittel. «Stort sett er det som før og alt det triste vi gikk gjennom på Grini er bare blitt et interessant samtaleemne, det har ikke lenger noen realitet.»
En anstrengende 17. mai
17. mai 1945 skulle friheten igjen feires. I barnetoget i Risør gikk det flere barn som aldri før hadde opplevd slik en festdag. Noen timer senere var det tid for borgertog, og for første gang var det fanger fra Grini som skulle gå i fremste rekke.
Selv om det ble en storslått festdag, synes Thorleif det var ganske anstrengende. «17. mai var igjennom en ganske anstrengende dag her hos oss. Vi Grini-fanger måtte gå først i borgertoget og fikk den ære å bære flagg og faner gjennom hele byen.»
Utover kvelden fortsatte festen, og for Thorleif varte den til neste dag. «Om kvelden ble det heller litt mye sykebrennevin for mitt vedkommende, men det endte jo i senga utpå morgenkvisten, og noe varig mén får jeg ikke, tror jeg.»
Mens mange feiret 17. mai, satt andre i arresten i Risør. Da freden kom, startet også jakten på nazistene og deres medløpere. I Risør og omegn var det allerede flere titalls personer som var blitt arrestert. For Thorleif var arrestasjonene og jakten på NS-medlemmer noe som gav ham blandede følelser.
Ingen trang til å delta
«Her som overalt ellers drives det hardt på med arrestasjoner av NS medlemmer. Og ofte går det ganske høvlig for seg. Jeg har forresten bestemt inntrykk av at folk som ikke selv har vært innenfor, og som så å si har stått utenfor, er mest hissige på å få folk innenfor. Jeg for min part føler ingen somhelst trang til å ta del i orgiene».
Likevel fristet det Thorleif å ta en titt på alle fangene som nå satt i arresten. Synet av dem fikk ham til å tenke på sitt eget fangeopphold. «Der satt 6 mann og spiste sild og kålrabi, skjeggete og fæle var de og de kikket spørrende mot luka. Jeg kjente oss selv igjen fra den gang vi satt på celle 7.»
Mens landssviksoppgjøret fortsatte de kommende år, vendte Thorleif tilbake til læreryrket. Han skulle senere bli aktiv i både lokalpolitikk og foreningsliv i Risør. Thorleif døde 8. desember 1985. Hans skildringer fra de første fredsdagene i Risør 1945 lever imidlertid videre.
Thorleifs brev på KUBEN
Thorleif sitt brev til Haugland 22. mai 1945 er del av en samling kalt PA-3153, Familien Haugland/Gullstads samling. Samlingen er oppbevart på KUBEN og består av brev, postkort, foto, avisutklipp med mer. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3153, Familien Haugland/Gullstads samling E 0001
Aust-Agder Blad 23.06.1939, 15.05.1945, 19.05.1945, 13.02.1965, 04.11.1967, 09.03.1968
Folketelling Søndeled 1920 på digitalarkivet.no
https://www.fanger.no/persons/717 besøkt 26.04.2024
