Åpning av Vesterveien 11. juli 1953 utsnitt

Folkefest da Vesterveien åpnet i 1953

Lørdag 11. juli 1953 var det feststemning i Arendal. Et par tusen nysgjerrige tilskuere hadde trosset de truende uværsskyene fra vest for å overvære åpningen av byens nye hovedinnfartsåre. Langs hele den nye Vesterveien vaiet norske flagg i den friske sommervinden. Folk hadde stilt seg opp langs veien og noen hadde til og med klatret opp i fjellsiden for å få full oversikt over den historiske begivenheten. 

Arendal Byorkester under åpning av Vesterveien i Arendal 11. juli 1953. Foto: Elling Jordkjenn

En ny epoke for byen 

Velkomsttalen ble holdt av Arendals rådmann Konrad Magnus Havig. Han takket de fremmøte og alle de involverte i det store veiprosjektet. Rådmannen påpekte at Vesterveien innledet en ny epoke i byens historie. Han håpet at den nye veien ville styrke felleskapet mellom by og land og at den nye veien ville bli til glede for byen og distriktet. Etter talen ble «Arendalssangen» sunget med akkompagnement av Arendal Byorkester.  

Sang under åpning av Vesterveien i Arendal 11. juli 1953

Arendals ordfører Jens T. Thommesen tok også til talerstolen og takket arbeiderne som med omtanke og dyktighet hadde bygget Vesterveien. I likhet med rådmann Havig håpet han at veien ville knytte bånd mellom byen og omlandet. Etter talen var det tid for snorklipping. 

Ordfører Jens T. Thommesen og Live Jørgensen klipper snoren under åpning av Vesterveien i Arendal 11. juli 1953

Det ble to år gamle Live Jørgensen fra Strømsbu som fikk det ærefulle oppdraget å åpne den nye veien. Hun stod intetanende sammen med sin far og fulgte med før ordføreren plutselig inviterte henne til å klippe snoren. Med god hjelp fra ordfører Thommesen klippet hun over silkebåndet. Etter den offisielle åpningen beveget menneskemengden seg mot sentrum, etterfulgt av en bilkolonne på rundt 150 biler og busser. 

Biler tar i bruk den nye Vesterveien under åpningen 11. juli 1953

Arendal beryktet blant bilister 

Før åpningen av Vesterveien var Arendals innfartsvei fra vest Strømsbuveien, anlagt i 1863. På begynnelsen av 1930-tallet innså man at denne veien ikke lenger var tilstrekkelig for den økende trafikkmengden. Mellom 17. og 23. juli i 1933 ble det gjennomført en trafikktelling som viste at det gjennom Strømsbuveien passerte 214 hestekjøretøyer, 696 motorsykler/sykler, 1013 biler og 4010 gående.  

Strømsbuveien var ikke dimensjonert for så mye trafikk og strekningen var beryktet blant bilister. Byens politikere innså at noe måtte gjøres. Den 3. desember 1934 ble det vedtatt å få inn forslag til igangsettelse av et større ekstraordinært arbeid, primært veiarbeider. Dette vedtaket må også sees i lys av den høye arbeidsløsheten på 1930-tallet, da et veiprosjekt ville skape flere lokale arbeidsplasser.  

Brev fra ordfører til borgermester i Arendal 3. desember 1934

«Vesterveiens far» 

Det kom flere forslag til løsninger på veiutfordringen. En av de som arbeidet med saken var arkitekt Lange, som foreslo å utvide Strømsbuveien. Dette alternativet var imidlertid kostbart og ville kreve at mange hus måtte rives. Det var derimot stadsingeniør Leif Ødegaards forslag som til slutt ble valgt. 

Ødegaard presenterte sitt forslag for byens borgermester i januar 1935. Hans plan innebar å fylle igjen Kittelsbukt og anlegge veien fra Arendals Bryggeri opp til Herlofsholla, som han anså som et naturlig forgreiningspunkt. Forslaget møtte først mye motstand, men etter hvert som tiden gikk, ble det mer akseptert, spesielt etter at Statens Vegvesen ble involvert. Da veien åpnet i juli 1953, ble stadsingeniør Leif Ødegaard av avisen Tiden utropt til «Vesterveiens far». 

Plankart for Vesterveien i Arendal 1938
Plankart for Vesterveien i Arendal 1938

Bygd med Hitlers byggeklosser 

Veien frem mot realisering hadde imidlertid vært lang og kostbar. Byggingen kostet hele tre millioner kroner, to millioner mer enn opprinnelig beregnet. Prosjektet ble finansiert som et spleiselag mellom staten, fylket og Arendal kommune. Arbeidet med veien startet like etter krigens slutt og i 1949 ble størsteparten av Kittelsbukt fra Malmbrygga til Tyholmen fylt igjen. Byggingen av Vesterveien ble svært utfordrende og krevde omfattende fjellsprenging, graving og igjenfylling. Under arbeidet ble brukt over 5 tonn dynamitt.  

Nedre delen av veien ble anlagt på en høy mur av Grimstadgranitt. Steinblokkene, som var hugget ut i Fjæreheia på Fevik, var opprinnelig tiltenkt et planlagt seiersmonument i Berlin. Da krigslykken snudde for nazistene i 1944, ble utvinningen stanset. Etter krigen ble den såkalte «Hitlersteinen» brukt til lokale formål, som bygging av kaianlegg og veier. 

Folk rusler nedover den nye Vesterveien under åpningen 11. juli 1953. Foto: Elling Jordkjenn

Avtrykk etter åpningen av Vesterveien 

På KUBEN finnes en fotosamling med bilder av åpningen av Vesterveien. Bildene er tatt av Elling Jordkjenn og inngår i arkivet PA-3174 Jordkjend, Elling. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. På KUBEN finnes også en mappe i Arendal kommunes arkiv som inneholder kommunens og stadsingeniør Ødegårds arbeid med veispørsmålet. Arkivene er tilgjengelige på KUBENs lesesal 

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN 

Kilder:
Arkiv KA0906-PK 01 Arendal kommune, formannskap. Veier og gater. L0864 (1.9.58 XB), KA-3174 Jodkjend, Elling
Agderposten, 10.07.1953, 13.07.1953
Tiden, 13.07.1953 

Kommentarfelt