På begynnelsen av 1900-tallet var mangelen på sykehustilbud i gamle Aust-Agder blitt kritisk. Flere lokale sykehus var blitt etablert i kystbyene, men amtet manglet et regionalt tilbud. Krig, økonomisk krise og en verdensomspennende pandemi skulle imidlertid gjøre det ekstra vanskelig å få sykehuset realisert.
I 1911 trådte Norges første lov om sykeforsikring i kraft. Loven innebar blant annet fri legehjelp og det satte fart i planene om et utvidet sykehustilbud i Nedenes Amt. Grimstad sa seg villig til å selge sykehus sitt til amtet, men løsningen ble i stedet et helt nytt sykehus i Arendal. Flere tomtealternativer ble vurdert, deriblant i Blødekjær og på Langsæ.
Valg av tomt falt til slutt på et ubebygd område i Bydalen. I 1915 inngikk Arendal kommune og Nedenes amt et formelt samarbeid om å få bygget et sykehus for byen og amtet. En egen sykehuskomite ble nedsatt der stadsingeniør Per Larssen og dr. Edvard Irgens representerte Arendal kommune, mens Sven Aarrestad og Lars Olsen Skjulestad representerte amtet. Tomten i Bydalen ble kjøpt og sykehuset skulle bygges etter tegninger og beregninger utført av Haldor Larsen Børve.
Haldor Larsen Børve (1857-1933) var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt og Hannovers Polytechnikum i Tyskland, og startet opp sin arkitektpraksis i Porsgrunn i 1889. I de neste årene kom Børven til å tegne flere markante bygg deriblant Vår Frues kirke i Porsgrunn (1899), Porsgrunn rådhus (1904-1905), Bratsberg Amtssykehus i Skien (1907-1909) og Hardanger Folkehøgskole (1915). Da Børven fikk oppdraget med det nye sykehuset i Arendal, begynte han straks å produsere tegninger, men selve byggeprosessen skulle bli en svært anstrengende affære.
Første verdenskrig (1914-1918) raste ute i Europa og krigen førte blant annet til materialmangel og inflasjon. Prisene på flere av byggematerialene skjøt i været. Det samme gjorde lønningene. Våren 1917 måtte arbeidene også innstille, da byggmester A. Andersen som hadde fått oppdraget og holdt til i Skien, ble rammet av streik. Først året etter kom arbeidene i gang igjen. Senhøstes 1918 kom bygningen under tak, og da rammet en annen katastrofe.
Spanskesyken, som rammet verden i 1918, kom til å ta livet av flere millioner mennesker. Den rammet også Arendal. På sommeren kom de første utbruddene av Spanskesyken i Arendal, men det var først på høsten at det virkelige store utbruddet kom. Sykdommen rammet hovedsakelig unge mennesker mellom 20 og 30 år. Store deler av arbeidslivet ble lammet, og byggearbeidene på det nye sykehuset ble enda mere utfordrende.
Den påfølgende etterkrigskrisen gjorde ikke forholdene noe bedre. Materialmangelen vedvarte og det ble dyrtid. Da byggeprosjektet endelig nærmet seg slutten, var budsjettoverskridelsene blitt enorme. Sykehuset skulle opprinnelig koste 320 000 kroner. Ved ferdigstillelsen ble regningen imidlertid på rundt 1,75 millioner kroner og Arendal kommune, som skulle betale halvparten, måtte lånefinansiere en del av kostnadene. Til tross for en vanskelig byggeperiode og store kostnadsoverskridelser, var det blitt et flott sykehus, og 30. oktober 1920 var det tid for den offisielle åpningsfesten.
I sykehusets første etasje var det dekket langbord der flere prominente gjester fikk servert en bedre lunsj. Det ble også holdt en rekke taler. En av talerne var fylkesmann Hans Thomas Knudtzon, som i sin tale påpekte vanskelighetene byggeprosjektet hadde stått overfor. «Verdenskrig og andre forhold skapte store vanskeligheter, men alle blev overvundet.»
Knudtzon fremhevet samtidig hvor flott det nye sykehuset var blitt. «Bygningen staar der saa skjøn som faa, utstyrt med alle lægevidenskapens og den moderne tekniks hjælpemidler, og selve stedet hvorpaa bygningen reistes saa vakkert og saa fredfuldt.»
Sykehusbygningen kom til å stå i flere tiår, men den medisinske utviklingen førte til stadig nye utbygninger og i 1999 måtte bygget vike plass for et mer moderne sykehus. På vårparten ble bygget revet til tross for flere protester. Haldor Larsen Børvens tegninger av bygget oppbevares imidlertid på KUBEN i Arendal. Tegningene er en del av arkivet etter Stadsingeniøren i Arendal, KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk etat, Kart- og tegningsarkiv. I tillegg til sykehuset inneholder arkivet blant annet tegninger av flere kjente bygg i Arendal. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder: Arkiv KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk etat, Kart- og tegningsarkiv T02 L0023
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Dannevig, Birger: Sykehuset i Aust-Agder: 1920-1970 – samt litt om leger, helseforhold og hospitaler i eldre tid, Arendal 1970
Agderposten 01.11.1920, 12.05.1999
Lister og Mandals Amtstidende 27.03.1915
https://nkl.snl.no/Haldor_Larsen_Børve besøkt 12.11.2020
http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/borve.haldor.html besøkt 04.11.2020
