På kollisjonskurs i Den engelske kanal

Den 22. september 1898 forlot barken «Alm» den svenske byen Härnösand. «Alm», som var hjemmehørende på Askerøy utenfor Tvedestrand, var lastet med planker som skulle til Port Natal (dagens Durban) i Sør-Afrika. Om bord var kaptein Kristian Haglund fra Tvedestrand og en besetning på 11 mann. Seilasen gikk via den Den engelske kanal, den maritime hovedveien mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Den travle kanalen var også … Fortsett å lese På kollisjonskurs i Den engelske kanal

Peter Dahls testamente

«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente

Nærkontakt med dødsorkan i Mexicogolfen

Den 24. september 1906 ankret stålbarken «Pehr Ugland» fra Arendal opp utenfor karantenestasjonen på Fort Morgan i Alabama, USA. Her skulle skipet desinfiseres før det fikk lov til å dra videre. Lite visste mannskapet da, at de snart skulle få oppleve en av de dødeligste orkanene i USAs historie. Etter to dager konstaterte kaptein Fredrik Larsen at barometeret var fallende. På ettermiddagen økte vinden og … Fortsett å lese Nærkontakt med dødsorkan i Mexicogolfen

Jakten på fregatten Najaden

Den 11. april 1968 hadde flere skuelystne samlet seg rundt havnebassenget på Lyngør. Medlemmer fra Arendal Undervannsklubb hadde kommet på besøk og under ledelse av fylkeskonservator Ulf Hamran var de på jakt etter den dansk-norske fregatten Najaden. Krigsskipet, som var blitt senket under slaget ved Lyngør 6. juli 1812, hadde en tidligere funnet rester fra, men selve vraket var ikke lokalisert. 16. februar 1968 hadde … Fortsett å lese Jakten på fregatten Najaden

Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs

I 1869 fikk skonnerten Fergus og briggen Congal utstedt klassifikasjonssertifikater av selskapet Det Norske Veritas (DNV). De nybygde skipene tilhørte rederfamilien Pedersen som holdt til på Fevik. Flere generasjoner i familien var redere, og de ulike medlemmene eide skip både sammen og alene. Minst to av kvinnene i familien tok over rederansvaret da mennene deres døde. Dette kan man se i to av sertifikatene, hvor … Fortsett å lese Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs

Bonderederne fra Froland

I 1888 gikk skonnerten «Erik Dale» av stabelen ved Kvaseberg verft på Saltrød utenfor Arendal. Skipet var bygd av Halvor Stiansen og disponerende reder var Anton Evenby.  Seilskuta skulle de neste årene bli ført av kaptein Chr. Jacobsen og kom til å gå i langfart til eksotiske steder som Port Natal i Sør-Afrika og Calcutta i India. Navnet hadde skipet imidlertid fått fra Erik Andersen … Fortsett å lese Bonderederne fra Froland

Norges første hvalfangstekspedisjon

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som … Fortsett å lese Norges første hvalfangstekspedisjon

Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

I januar 1960 dro verksmester Finn Juell ved Holmens Verft i Risør til Karachi i Pakistan. Bakgrunnen var en henvendelse fra Norges Eksportråd om mulig bygging av reketrålere for eksport til Pakistan. Den pakistanske regjering hadde gitt lisens for import av inntil 12 slike fartøy og en kontrakt om bygging kunne innebære millionbeløp. Juells tur til Pakistan ble åpenbart en suksess, for på vårparten samme … Fortsett å lese Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip innrettet for trampfart og for disse skipene så ikke fraktmarkedet spesielt lyst ut. Men midt i krisen dukket det opp … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser

Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser