Lørdag kveld 26. februar 1944 marsjerte Hirden inn på kinoen i Grimstad. Hirdflokken ble ledet av NS-lederne Sjur Fuhr og Edvard Andersen. Det var imidlertid ikke film hirdmennene var kommet for å se. De ønsket å bruke kinoen til å spre politisk propaganda.
Hirdmennene blokkerte dørene og foran en fullsatt sal holdt fylkesleder Andersen en appell. Appellen gjorde tydeligvis inntrykk. Men ikke slik NS-folkene ønsket. For NS-leder Fuhr skulle hendelsen bli en del av landssviksaken mot ham etter krigen. For Kinoteatret førte episoden til økonomiske utfordringer.
På kino i Grimstad
Allerede lørdag 2. november 1907 kunne folk i Grimstad dra på kino. På Møllers Hotel kunne byens innbyggere, ifølge annonsen i Grimstad Adressetidende, få se «Storartede Virkelighedsbilleder fra et Jernbaneanlæg i Afrika». Kinoen gikk under navnet Grimstad Kinematograf. I 1919 flyttet kinoen inn i nye lokaler.
I Skolegaten 50. kunne publikum se film i en kinosal med plass til rundt 225 personer. Et nytt selskap hadde overtatt driften, men allerede i 1926 ble virksomheten begjært konkurs. Konkursboet drev kinoen enda noen år, før den ble overtatt av et nytt selskap kalt A/S Grimstad Kino våren 1929.
Heller ikke dette selskapet varte lenge. 17. desember 1932 fikk det nystiftede selskapet Kinoteatret A/S kommunal bevilgning til å drive kino i Grimstad.
17. februar 1933 åpnet Grimstad Kinoteater dørene for sin første filmforestilling. Foran et innbudt publikum kunne kinosjef Reidar Bostrøm Hansen vise filmen «Kongressen danser». Åpningen ble en stor suksess. Ikke minst takket være kinoens moderne lydfilmapparat.
De neste årene kom kinoen til å vise mange filmer for byens innbyggere. I tillegg gikk det regelmessige ukerevyer og ikke minst filmaviser fra inn- og utland. Så kom krigen.
Talerør for NS-propaganda
Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge fikk store konsekvenser for kinoen i Grimstad. Krigen førte til vanskeligheter med å skaffe ønskede filmer. De tyske okkupantene og Nasjonal Samling preget også filmprogrammet.
Tyske kulturfilmer ble hyppig vist. I tillegg fikk publikum se tyskernes fremgang i krigen, i de regelmessige filmavisene. Kinosalene var en viktig arena for spredning av nazistisk propaganda. En av dem som så viktigheten av å bruke kinoene politisk var vinleggeren Sjur Fuhr.
Vinleggeren som ble nazist
Sjur Fuhr var sønn av vingründer Mons Klingenberg Fuhr som drev Grimstad gartneri. Sjur Fuhr hadde gått på vinskoler i Geisenheim am Rhein og i Montpellier, og i 1930 ble han ansatt i vinavdelingen i farens bedrift.
På 1930-tallet var Sjur Fuhr en av mange som fryktet den russiske bolsjevismen. I 1934 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Det var imidlertid først under den tyske okkupasjonen Sjur Fuhr ble et aktivt medlem.
I 1940 meldte han seg inn i Rikshirden og i 1942 gikk han inn i Hirdvaktbataljonen. Sommeren 1942 tjenestegjorde han også ved Beisfjord-leiren ved Narvik. En fangeleir som ble preget av matmangel, sykdom og likvidering av fanger. Samme år søkte Sjur Fuhr Filmdirektoratet om lov til å stenge folk inne i kinosalen for å vise propagandafilmer.
Kinomarsj og kinoboikott
Søknaden til Filmdirektoratet ble avslått, men Sjur Fuhr mistet ikke interessen for kinoen. Som fylkesorganisasjonsleder i NS inviterte Sjur Fuhr hyppig til NS-møter i kinolokalet. 26. februar 1944 gikk han imidlertid enda lenger.
Sammen med fylkesleder Edvard Andersen og 12 menn fra Hirden, marsjerte Sjur Fuhr inn på kinoen. Fremfor den norske filmen «Den nye lægen», fikk den fullsatte salen i stedet høre en politisk appell fra Andersen.
Episoden falt ikke i god jord hos kinopublikummet i Grimstad. Flere boikottet kinoen det neste halvåret. Frafallet av publikum førte til økonomiske utfordringer for kinoen. Billettsalget stupte og kinosjef Bostrøm Hansen anslo tapet til 31 000 kroner. Likevel overlevde selskapet. To år senere var det imidlertid slutt for den privateide kinoen.
Kommunen overtar
I 1945 var krigen slutt. Samme år gikk konsesjonen for Kinoteatrets drift av kino i Grimstad ut. Selskapet ønsket å fortsette, men i kommunen var det skepsis.
Enkelte politikere var misfornøyd med driften. Blant annet ble det klaget over en konflikt mellom kinosjefen og kinoens maskinist. I tillegg var det flere som ønsket å utrede kommunal drift av kinoen.
Kinoteatret fikk kun konsesjon frem til 1. april 1946. Samtidig ble det nedsatt en komite som skulle utrede spørsmålet om kommunal kinodrift. I 1946 anbefalte de at kommunen overtok, og politikerne var enig. Kommunen overtok kinoen under navnet Grimstad kommunale kino. For Sjur Fuhr skulle etterkrigsårene også innebære endringer.
Dømt til tvangsarbeid
Etter krigen ble mange av de som hadde ytt de tyske okkupantene bistand etterforsket for landssvik. En av dem var Sjur Fuhr.
Våren 1948 ble landssviksaken mot Sjur Fuhr behandlet av lagmannsretten i Arendal. Blant tiltalepunktene var Sjur Fuhrs deltagelse i kinomarsjen 26. februar 1944.
Sjur Fuhr ble dømt til åtte års tvangsarbeid. Han ble også dømt til å betale 100 000 kroner i erstatning. Sjur Fuhr skulle senere overta farens bedrift og bli kjent som en dyktig fagmann og engasjert samfunnsdebattant. Et av sporene etter hans inntreden på kinoen i Grimstad 26. februar 1944, finner en imidlertid bevart på KUBEN i Arendal.
Avtrykk i en regnskapsbok
I regnskapsboken etter Grimstad Kinoteater er det for februar 1944 notert, at fylkesfører Andersen og Sjur Fuhr uten varsel holdt foredrag på kinoen før forestillingen. Regnskapsboken utgjør et eget arkiv etter Grimstad Kinoteater og oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet kalt PA-3025, Kinoteatret A/S er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3025, Kinoteatret A/S
Arkiv PA-2140, Kubens digitale fotoarkiv
Arkiv PA-2201, Thorstensen, Ellen
Igland, Alf Kjetil: Brukseieren Mons Fuhrs liv og virke. 2018
Agderposten 31.01.1927, 02.03.1929
Grimstad Adressetidende 02.11.1907, 09.06.1919, 27.12.1926, 12.01.1933, 14.11.1933, 18.02.1933, 21.02.1933, 14.11.1940, 26.02.1944, 25.03.1944, 17.11.1945, 23.02.1946, 07.04.1948, 10.04.1948, 13.07.1985
Nationen 06.10.1930
Norsk Kunngjørelsestidende 07.11.1918
