Høsten 1991 gjorde sirkusfamilien Arnardo sørlendinger av seg. Cirkus Arnardo flyttet fra Gardemoen til Justøya utenfor Lillesand. Her hadde familien Arnardo kjøpt småbruket Berge på 27 mål. Stedet skulle brukes som bosted og vinterkvarter. Med seg på flyttelasset hadde sirkusdirektør Arild Arnardo også en drøm om å etablere et permanent nasjonalt sirkussenter på Sørlandet. Arnardo ønsket å øke forståelsen for at sirkus var en viktig del av norsk kulturliv.
Det moderne sirkuset med forestillinger som inkluderte dyr, akrobater, klovner, sjonglører og linedansere oppstod på slutten av 1700-tallet. Den britiske rytteren Philip Astley anses som det moderne sirkusets far. I 1768 utnyttet han sentrifugalkraften til å stå på en hesterygg mens hesten galopperte i sirkel. Navnet Cirkus kommer fra den sirkelformete banen som ble brukt til rideoppvisningene.
Det første norske sirkuset ble etablert i 1860 av artisten Gunnerius Halvorsen. Sirkuset eksisterte kun i noen få år. Først i 1904 ble det neste norske sirkuset, Cirkus Norbeck, etablert av bryteren og hestedressøren Karl Norbeck. Sirkuset ble lagt ned i 1929. Flere nye sirkus dukket opp i mellomkrigstiden og etter 2. verdenskrig. Et av dem var Circus Arnardo som etter hvert skulle etablere seg som det ledende sirkuset i landet.
Circus Arnardo ble etablert i 1949 av sirkusartisten og tryllekunstneren Arne Lorang Andersen (1912-1995) fra Sarpsborg. Andresen tok etter hvert kunstnernavn sitt «Arnardo» til etternavn. Arne Arnardo ble etter hvert Norges ubestridte sirkuskonge. Og mens konkurrentene pakket ned sirkusteltene for godt, fortsatte Cirkus Arnardo å begeistre det norske publikumet år etter år. I 1987 overlot Arne Arnardo direktørhatten til sønnen Arild, etter 38 år som leder for Norges eldste og største sirkus.
Den nye direktøren, Arild Arnardo, var opptatt av at den norske sirkushistorien skulle bevares. I 1986 hadde Stiftelsen Norsk Cirkus- og Tivolimuseum blitt etablert og Arnardo engasjerte seg i planene om å realisere et permanent museum. Flere lokaliteter rundt omkring i Norge var aktuelle, men disse ble skrinlagt da Cirkus Arnardo flyttet til Lillesand i 1991. Sørlandskommunen var klar for å bli Norges sirkusby.
I samarbeid med Lillesand kommune ble det i 1992 utarbeidet en ideskisse til et Cirkusland lokalisert i Lillesand. I tillegg til et nasjonalt sirkus- og tivolimuseum skulle Cirkusland i Lillesand også bestå av en sirkusbygning, et opplevelsessenter, hestesenter og en artistskole. I sirkusbygningen skulle det spilles sirkus og den ville ha plass til 5-600 tilskuere. Opplevelsessenteret skulle fungere som en leirskole der barn og ungdom skulle bo i sirkusvogner og oppleve sirkusatmosfæren. Cirkusland skulle også omfatte en artistskole som kunne utdanne sirkusartister. Dette kunne skje i samarbeid med Møglestu videregående skole. Det var også aktuelt å etablere et hestesenter i tilknytning til Cirkusland.
For å realisere planene om et Cirkusland i Lillesand trengtes det penger. Kulturminister Åse Kleveland ble kontaktet. Kulturministeren mente ideskissen var spennende, men krevde en mer bearbeidet prosjektplan. En styringsgruppe ledet av Arne Arnardo ble etablert i 1994. Styringsgruppa bestilte et forprosjekt av reiselivsselskapet Destinasjon Sørlandet.
Formålet med forprosjektet var å avdekke interessen for et Cirkusland, samt utdype hva er nasjonalt sirkussenter skulle inneholde. Underveis i prosessen skiftet prosjektet navn til Cirkusverden. I 1995 konkluderte forprosjektet med at Cirkusverden i Lillesand burde realiseres. Styringsgruppen mente videre at området Kaldvell på østsiden av byen var best egnet til lokalisering av Cirkusverden. Det var imidlertid behov for mer utredning og mer penger. Det siste viste seg å bli vanskelig.
Aust-Agder fylkeskommune hadde bidratt med midler til forprosjektet, men da styringsgruppa igjen ba om mer snurpet fylkespolitikerne igjen pengesekken. I mai 1997 avslo fylkesutvalget søknaden om midler til videre prosjektering. Politikerne pekte på at Cirkusverden var i grenseland mellom næring og kultur, og at private investorer i stedet burde bidra. Både sirkusdirektør Arne Arnardo og ordfører i Lillesand, Kristian Sundtoft, var skuffet over avslaget. Vedtaket i fylkesutvalget skulle også vise seg å bli teppefall for et nasjonalt sirkussenter i Lillesand.
Selv om det ble med drømmen om Cirkusland var showet ikke over for Norges eldste sirkus. I 2019 kunne Cirkus Arnardo feire 70 års jubileum. Samme år var det tredjegenerasjon som overtok direktørhatten da Arilds sønn Are Otto Arnardo ble ny sirkusdirektør. Arild Arnardo døde 16. november 2020.
Arkivmaterialet knyttet til prosjektet Cirkusland befinner i sakarkivet etter Lillesand kommune. Arkivet befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelige på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0926-121 Lillesand kommune, Rådmannskontoret, D01 L0067-L0068
https://snl.no/sirkus
Agderposten, Sirkus i vinterdvale, 30. november 1991
Agderposten, Nei til «Cirkusverden», 20. mai 1997
