I 1672 koloniserte det Dansk vestindisk-guineisk Kompagni den karibiske øya St. Thomas. I 1718 ble naboøya St. Jan annektert og i 1733 kjøpte handelskompaniet øya St. Croix. I 1754 ble øyene solgt til kongen av Danmark-Norge og sammen utgjorde de Dansk Vestindia. Formålet med koloniseringen var å produsere sukker som kunne fraktes tilbake til Danmark-Norge, og arbeidskraften til sukkerproduksjonen ble hentet fra Afrika i form av slaver. Flere skuter deltok i vestindiafarten og en av dem var Jupiter. I et brev datert 18. mars 1797 fremkommer opplysninger om forsikring av lasten ombord på Jupiters reise fra København til Dansk Vestindia. Brevet ble sendt fra København og adressaten var skutas eier Hans Herlofsen fra Arendal. (Arkivref: PA-1934, Fartøysarkivet L0185 0021).
Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og vokste opp i Kolbjørnsvik utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn til Arendal by, der han slo seg opp innen trelasthandel og skipsfart. Hans Herlofsen var ikke bare involvert i vestindiafarten som reder. Omkring 1782 kjøpte han en negerslave fra St. Croix. Slaven het Adam og var kun 13 år da han ble kjøpt og hentet til Arendal. Skipsrederen kjøpte neppe Adam fordi han trengte billig arbeidskraft. Slaven ble kjøpt for 300 riksdaler, en sum som kunne ha sysselsatt flere tjenestefolk i mange år. Mer sannsynlig er det heller at han ønsket å ta med seg noe eksotisk hjem til Arendal. Adams opphold hos Herlofsenfamilien ble imidlertid ikke uproblematisk. Adam følte seg dårlig behandlet og i 1791 rømte han. Etter noen dager meldte han seg for byfogd Berg og klaget sin nød. Slavens eier ville ikke kvitte seg med slaven sin, men han ville heller ikke ha han boende i huset sitt med det første og ba byfogden sette ham i tukthus. Byfogden innkalte flere vitner og fikk også Stiftsamtmannen til å vurdere saken. Stiftsamtmannen gav tilbakemelding om at Adam ikke hadde gjort noe straffbart ved å rømme, og resultatet ble at Adam ble satt fri. Hans Herlofsen mistet slaven sin, men han fortsatte å sende skuter til Dansk Vestindia. Jupiter kom til å bli Hans Herlofsens siste skip og da han døde i 1802, overtok sønnen Peter Diderik Stelling Steen Herlofson(1777-1842) fartøyet.
Brevet til Hans Herlofsen vedrørende Jupiters reise til Dansk Vestindia i 1797 er del av en samling kalt Fartøysarkivet og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til dette brevet finner en blant annet også et Pro Memoria til kanseliråd og byfogd Berg fra Jupiters kaptein M. Andersen datert 24. november 1799. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-1934, Fartøysarkivet L0185 0021
Gustav Sætra, Adam – Herlofsons negerslave, 1992, Aust-Agder Arv
Hilde L. Austarheim Krakket i Arendal 1886, 2016
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Vestindia
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk-norsk_slavehandel
https://digitaltmuseum.no
