Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal.
Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn til Arendal by, der han slo seg opp innen trelasthandel og skipsfart. I 1780 kjøpte han også Langsæ og Torsbudalen utenfor Arendal. Han etablerte også en krambod som visstnok skal ha vært fylt med varer fra hele verden. Mange av varene ble importert på Herlofsens egne skuter, og flere av dem hadde vært i Dansk Vestindia.
Kolonien Dansk Vestindia
I 1672 koloniserte det Dansk vestindisk-guineisk Kompagni den karibiske øya St. Thomas. Året 1718 ble naboøya St. Jan annektert og i 1733 kjøpte handelskompaniet øya St. Croix. I 1754 ble øyene solgt til kongen av Danmark-Norge og sammen utgjorde de Dansk Vestindia.
Formålet med koloniseringen var å produsere sukker som kunne fraktes tilbake til Danmark-Norge, og arbeidskraften til sukkerproduksjonen ble hentet fra Afrika i form av slaver. Flere skuter deltok i handelen på Dansk Vestindia og en av dem var «Jupiter» eid av Hans Herlofsen.
Vestindiafareren «Jupiter»
«Jupiter» ble bygget på Svinodden verft i Arendal i 1796 etter bestilling fra Hans Herlofsen. Byggmester var Halvor Thomas Riiber (1744-1805) og skuta kostet 12 000 riksdaler. Skipet var armert og hadde blant annet seks jernkanoner, seks geværer og seks huggerter.
«Jupiter» var imidlertid et handelsfartøy og gikk etter hvert inn i fraktfart til Dansk Vestindia som hadde et økende behov for ulike varer.
Lastet med ost og røket oksetunge
Rundt 1800 skal det ha bodd 35 000 slaver og 3 500 hvite i Dansk Vestindia. Kolonien var i vekst og en trengte både byggematerialer og ikke minst mat- og drikkevarer. På turene fra Europa til Dansk Vestindia hadde Jupiter blant annet med seg engelsk stenkull, norsk trelast, dansk øl, mel, herregårdssmør, hollandsk og russisk tauverk, seilduk, lerret, olje, genever, ost og røket oksetunge.
Slaver fra Afrika var imidlertid Dansk Vestindias viktigste importvare, men det hendte også at en og annen slave ble eksportert fra øya og til Europa. En av dem het Adam, og kjøperen var Hans Herlofsen.
Slaven Adam
Adam skal ha blitt født på St. Croix i 1769. Faren var slave på en sukkerplantasje, mens moren arbeidet som slave for en dommer. 13 år gammel ble Adam kjøpt av Hans Herlofsen og på en av Herlofsens skuter ble han fraktet til Arendal.
Skipsrederen kjøpte neppe Adam fordi han trengte billig arbeidskraft. Slaven ble kjøpt for 300 riksdaler, en sum som kunne ha sysselsatt flere tjenestefolk i mange år. Mer sannsynlig er det heller at han ønsket å ta med seg noe eksotisk hjem til Arendal. Adams opphold hos Herlofsenfamilien ble imidlertid ikke uproblematisk.
På rømmen
Adam følte seg dårlig behandlet av Hans Herlofsen og i 1791 rømte han. Etter noen dager meldte han seg for byfogd Berg og klaget sin nød. Slavens eier ville ikke kvitte seg med slaven sin, men han ville heller ikke ha han boende i huset sitt med det første. Byfogden ble derfor bedt om å sette Adam i tukthus.
Byfogden innkalte flere vitner og fikk også stiftsamtmannen i Kristiansand til å vurdere saken. Stiftsamtmannen gav tilbakemelding om at Adam ikke hadde gjort noe straffbart ved å rømme, og resultatet ble at Adam ble satt fri. Hans Herlofsen mistet slaven sin, men fortsatte å seile sine skuter til Dansk Vestindia.
Siste reis
«Jupiter» kom til å bli Hans Herlofsens siste skute. I 1802 døde skipsrederen. Skuta ble overtatt av sønnen Peter Diderik Stelling Steen Herlofson (1777-1842). Tre år etter gikk «Jupiter» ut av Vestindiafarten. I samme tidsrom startet avvikling av slavehandelen.
Som første europeiske stat involvert i slavehandel, forbød Danmark-Norge kjøp av nye slaver fra Afrika i 1803. Det tok imidlertid flere år før slavedriften på øyene ble forbudt.
Avtrykk etter fraktfart til Dansk Vestindia
Brevet til Hans Herlofsen vedrørende «Jupiter» sin reise til Dansk Vestindia i 1797 er del av en samling kalt Fartøysarkivet og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til dette brevet finner en blant annet også et Pro Memoria til kanseliråd og byfogd Berg fra «Jupiter» sin kaptein M. Andersen datert 24. november 1799. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-1934, Fartøysarkivet L0185 0021, PA-1935, Samling av fartøysbilder
Gustav Sætra, Adam – Herlofsons negerslave, 1992, Aust-Agder Arv
Hilde L. Austarheim Krakket i Arendal 1886, 2016
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Vestindia
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk-norsk_slavehandel
https://digitaltmuseum.no
