21. november 1962 åpnet Konfektion A/S Frøja sitt nybygg i Tvedestrand. Representanter for næringsliv og kommune var til stede. Det samme var pressen. Undertøysfabrikken var vokst til å bli en av Tvedestrands største arbeidsplasser. Til tross for økt konkurranse fra utlandet, var optimismen stor. Det var ikke uten grunn. Mens mange andre konfeksjonsprodusenter i Norge måtte legge ned, kom Frøja til å produsere klær i flere tiår.
Firmaet Frøja ble etablert av svensken Nils Sederholm i 1932. Han var blitt sendt til Norge av sin onkel Ernst Sederholm. I 1924 hadde nemlig onkelen etablert en korsettfabrikk med samme navn i Oscarshamn i Sverige. Nå ønsket han å utvide. I Norge startet bedriften opp i Oslo og ble straks en suksess. På nyåret i 1937 flyttet den til Moss, og i 1954 ble det etablert en filial i Tvedestrand.
Frøja kommer til Tvedestrand
Etter andre verdenskrig (1940-1945) var det varemangel og restriksjoner på import. Frøja opplevde stor etterspørsel og ønsket å utvide. Utfordringen var å få tak i arbeidskraft.
I 1952 ble det satt i gang en systue i Horten, men fortsatt var det muligheter for utvidelse av produksjonen. I 1954 ble Sederholm anbefalt av sin advokat Leif B. Røsholt og boktrykker Sverre Kildahl å dra til Tvedestrand. Boktrykkeren hadde nemlig et ledig lokale i sørlandsbyen.
I Tvedestrand traff Sederholm også den svenskættede banksjefen Andorf Bjørnlund, kommunens ordfører Olaf R. Walle og ikke minst byens sydame Constance Kveim. Møtet var positivt.
Kveim og tre andre kvinner ble sendt til Moss for opplæring, og om høsten 1954 startet Frøja opp med produksjon av brystholdere i Holgata i Tvedestrand. På nyåret i 1955 var seks kvinner med verkstedformann Kveim i spissen i full gang med produksjonen.
Etableringen ble umiddelbart en suksess, og allerede om våren 1955 begynte en å snakke om utvidelse. Det var ikke så rart. Arbeidsstokken var nå økt til over 20, og lokalene i Holgata var blitt for små.
Fabrikken utvider
Både kommune og stat var positive til å gi Frøja nye fabrikklokaler. I Rughagen fikk bedriften kjøpt tomt av Holt kommune, og sommeren 1956 var arbeidene med et moderne fabrikkbygg i gang. Mot slutten av året var fabrikken ferdig.
I nye lokaler kunne Frøja nå produsere rundt 12 000 bryst- og hofteholdere månedlig, og bedriften gav arbeid til over 30 kvinner. Fabrikken var imidlertid ikke ferdig med å vokse.
I 1958 var arbeidstokken økt til rundt 50, men etterspørselen etter fabrikkens produkter fortsatte å øke. En planla nok en utvidelse, og 21. november 1962 ble et nytt tilbygg innviet. De neste årene økte produksjonen til ½ million enheter pr år. Samtidig økte antall ansatte.
En viktig arbeidsplass
I 1965 var antall ansatte økt til rundt 100. I løpet av 10 år var virksomheten blitt Tvedestrands største arbeidsplass. For en liten by på Sørlandet der mange av byens ungdommer flyttet ut, var fabrikken kjærkommen. Men den var også viktig på en annen måte.
På midten av 1960-tallet var yrkesaktive kvinner i Norge fortsatt i mindretall. I Aust-Agder lå den kvinnelige andelen av arbeidstagere på under 30 %, og drøyt 5 000 kvinner var i lønnet arbeid.
På fabrikken i Tvedestrand var hovedandelen av de ansatte kvinnelige syersker. De aller fleste var aust-egder. Mange av dem kom fra Gjerstad og Søndeled. Dermed var Frøja også en viktig kvinnearbeidsplass for regionen.
Til tross for en eventyrlig vekst og optimisme i Tvedestrand, så ikke ting like lyst ut for den norske klesindustrien.
En bransje i krise
På 1960- og 1970-tallet økte konkurransen fra utenlandske klesprodusenter. Reduksjon av tollsatser og billigere produkter fra utlandet gjorde det vanskelig for norske produsenter. Samtidig endret motebildet seg.
Damestrømper med søm ble erstattet av strømpebukser. Med tettsittende strømpebukser falt også behovet for hofteholdere. I samme periode ble også brystholdere umoderne.
På kun tre år, fra 1966 til 1969, falt verdien på norskprodusert undertøy for kvinner og barn med rundt 19 %. Samtidig økte importverdien på de samme produktene med rundt 16 %.
Flere norske klesprodusenter ble nødt til å legge ned. For Frøja ble løsningen og effektivisere driften.
Mot strømmen
En av utfordringene for de norske klesprodusentene var at mange av dem var små i forhold til de utenlandske bedriftene. Dette ønsket Frøja å gjøre noe med.
Under ledelse av Nils Sederholm jr. startet en omlegging av driften. I 1972 ble Frøja sin kjoleavdeling i Moss flyttet til Tvedestrand. To år senere ble hele fabrikken i Moss nedlagt og flyttet til Tvedestrand. Samtidig tok Frøja over flere konkurrenter.
I 1976 overtok Frøja det konkursrammede Okko på Greåker, og i 1981 overtok selskapet også undertøysprodusenten Astola.
På midten av 1980-tallet var Frøja Norges eneste produsent av korsetter, hofteholdere og brystholdere. I tillegg ble det satset på nye produkter som morgenkåper. Selv om Frøja klarte seg gjennom de vanskelige tidene, var det ikke uten kostnader.
Styrt avvikling
Fabrikken i Tvedestrand produserte for lager, og når lageret var fylt opp ble det stans i produksjonen. Flere av de ansatte ble tidvis permittert, og på midten av 1980-tallet var arbeidsstokken redusert til rundt 30.
I 1989 kunne Frøja i Tvedestrand feire 35 års jubileum, men det ble lite feiring. Om sommeren gav direktør Sederholm beskjed om at fabrikken skulle legges ned.
Norge var blitt et høykostland, og i konkurranse med lavkostland mente direktøren at det ikke lenger ville være mulig å drive lønnsomt. 1. september 1989 ble alle ansatte oppsagt. Likevel ble det ingen nedleggelse.
Ny giv med gode hjelpere
De ansatte ønsket naturlignok ikke å miste arbeidet sitt. En løsning kunne være at de ansatte selv overtok bedriften. Den løsningen ble det ingenting av. I stedet ble det gjort en avtale om lønnsreduksjon. Samtidig ble arbeidsstokken redusert til 12.
På 1990-tallet fikk Frøja også økonomisk støtte fra fylkets næringsfond, og ikke minst fra statens omstillingsprogram. Dermed kunne en ny generasjon Sederholm drive familiebedriften videre.
Under ledelse av Henning Sederholm fortsatte bedriften i Tvedestrand å produsere undertøysartikler. Samtidig ble det satset på produksjon i utlandet. På 2000-tallet produserte Frøja badedrakter i en fabrikk i Baltikum. Likevel gikk det mot slutten.
Fabrikken legges ned
I Tvedestrand ble produksjonen etter hvert rettet mot spesialprodukter. Produksjonen gikk nedover og i 2011 hadde fabrikken kun fire ansatte.
I 2016 var produksjon stanset helt, og Henning Søderholm la fabrikklokalene ut for salg. Dermed var det definitivt slutt for Norges undertøysprodusent i Tvedestrand. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid flere avtrykk fra fabrikkens historie.
Fabrikkhistorie på KUBEN
I fotoarkivet til avisen Vestlandske Tidende, PA-2421 – Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende), ligger flere fotografier tatt under Frøja sin innvielse av nye lokaler 22. november 1962. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Bilder fra Frøja finnes også i Fædrelandsvennens fotoarkiv på KUBEN, PA-3150 – Fædrelandsvennen. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.I arkivet etter Aust-Agder fylkeskommune, KA0900-121 – Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D04 L0309, ligger det en mappe med blant annet årsregnskap, årsmeldinger, søknader om støtte og brosjyrer. Materialet dekker perioden fra slutten av 1980-tallet og frem til begynnelsen av 1990-tallet. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2421 – Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende) U01 L0008 0312, PA-3150 – Fædrelandsvennen, KA0900-121 – Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D04 L0309
Hansen, Torbjørg: Frøya – 50 år i Tvedestrand. Dengang – på våre kanter 2003
NOU 1973. 40. Norsk konfeksjonsindustri og dens konkurranseevne
NOS A236 Arbeidsmarkedsstatistikk 1967
Agderposten 21.01.1955, 12.01.1978, 13.01.1986, 25.04.1989, 11.12.2021
Fædrelandsvennen 18.03.1995
Moss Dagblad 15.10.1937
Tiden 24.01.1956, 04.05.1956, 11.08.1956, 11.08.1956, 09.03.1957, 03.11.1961, 09.12.1961, 23.11.1962, 20.10.1972, 15.11.1976, 26.10.1979
Tvedestrandsposten 27.10.1979, 03.01.1981, 27.10.1981, 26.09.1987, 22.06.1989, 22.06.1989, 08.08.1989, 03.03.1990, 15.10.1991, 17.07.1997, 13.01.2007, 09.08.2008, 08.02.2011, 20.10.2016
Vestlandske Tidende 26.09.1955, 04.11.1958, 02.02.1965
