I norsk militærtjeneste i Skottland

Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, meldte flere sjømenn og andre nordmenn som oppholdt seg i Storbritannia seg som frivillige til kamp mot tyskerne. I begynnelsen av juni 1940, nærmest samtidig med den norske kapitulasjonen, ble det etablert en norsk mottaks- og samleleir, «Norwegian Reception Camp», i den skotske byen Dumfries. Den første kontingenten på 200 mann ble forlagt i et nedlagt ullspinneri, «The Torqueer Mills», av nordmennene omtalt som «Mølla». Den 22. juni fikk militærleiren besøk av kronprins Olav. Han hadde flyktet til Storbritannia sammen med sin far, kong Haakon, for å fortsette den norske motstandskampen i eksil. Han kom til leiren for å inspisere de frivillige nordmennene. Grunnstammen i den norske leiren besto av norske hvalfangere som hadde befunnet seg i Storbritannia ved krigsutbruddet. I løpet av sommeren som fulgte ble leiren supplert med nordmenn som hadde kommet seg til Storbritannia fra flere land, blant annet «englandsfarere» som hadde rømt fra Norge i sivile farkoster etter 9. april. Disse kom hovedsakelig fra Vestlandet, men også flere sørlendinger fant veien over Nordsjøen. Da Hærens Overkommando flyttet til leiren i august 1940 hadde den vokst til over 800 mann. «Mølla» ble etter hvert for liten og det ble opprettet en befalskole ved Mouswald Place, samt flere avdelinger andre steder i Dumfries. Våren 1941 ble det også bygget en ny leir nord for Dumfries, i Carronbridge. I mars samme år ble Den norske Brigade i Skottland opprettet. Styrken telte da om lag 1 400 mann med avdelinger flere steder i Skottland. I løpet av krigen ble Skottlandsbrigaden aldri satt inn i kamp som selvstendig enhet. Flere av brigadens avdelinger deltok likevel i ulike militæroperasjoner, i tillegg til å avgi menn til andre avdelinger under norsk kommando. Da brigaden i Skottland ble oppløst i oktober 1945 var den vokst til om lag 3 000 personer. I tillegg kom Hærens Kvinnekorps og sykepleiere som samlet besto av rundt 450 personer. Medlemmene i Skottlandsbrigaden kom fra hele landet og tilhørte alle yrker og samfunnslag. De fleste var unge, men enkelte var nærmere 60 år. Felles for dem alle var at de var frivillige og at de sammen ønsket å kjempe for et fritt Norge. (Arkivref: PA-2844, Stray, Reidar U01 L0001).

En av de som meldte seg til norsk militærtjeneste i Skottland var sørlendingen Reidar Stray (1907-1987). I slutten av mai 1940 hadde han sammen med en barndomsvenn og to andre, flyktet fra Arendal i seilbåten «Lady Nancy». Etter en strabasiøs tur nådde de Grimsby i Storbritannia 3. juni 1940. «Lady Nancy» var en av de første «englandsfarerne» som forlot Sørlandet. Vel fremme i England ble Stray sendt til Norwegian Army Camp i Dumfries. Stray ble først innkvartert på «Mølla» før turen gikk videre til befalsskolen på Mouswald Place. Han meldte seg til tjeneste da det skulle etableres et skiløperkompani og ble i begynnelsen av 1941 sendt nordover som en del av Det norske kompaniet på Island. Kompaniet bygget på frivillige nordmenn på sagaøya som allerede hadde organisert seg, men som nå ble forsterket med personell fra Dumfries. Fra Island ble Stray i løpet av 1941 sendt til Jan Mayen for å forsvare øya mot tyskerne. I 1949 ble han tildelt Haakon VIIs Frihetsmeldalje for sin innsats på Jan Mayen. Etter 2. verdenskrig tjenestegjorde han i militærleiren på Tromøya utenfor Arendal. Han avsluttet sin arbeidskarriere på Lista flystasjon.

Reidar Stray tok flere bilder i løpet av sin tid i Dumfries i Skottland. Bildene inngår i arkivet etter Stray som oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet etter Stray omfatter også bilder fra oppholdet på Island og Jan Mayen. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.

Kilder:
Fjærli, Eystein. Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Tanum-Norli, 1982
Holmås, Julian (red.) Historien om Skottlandsbrigaden 1940-1945, Forlaget Grenland, 1997
Intervju med Reidar Stray, Agderposten, 1. juni 1970

Kommentarfelt