I slutten av 1906 ankom den 28 år gamle Kristofer Uppdal (1878–1961) Arendal på jakt etter arbeid. Jobbjakten gav til å begynne med lite resultat og Uppdal tilbrakte jule- og nyttårshelgen i sørlandsbyen forfrossen og uten penger. Vinteren 1907 fikk han arbeid på jernbaneanlegget som ble bygget mellom Arendal og Froland. De neste to årene arbeidet han på ulike anlegg i Arendals-distriktet. Under denne tiden engasjerte han seg i arbeiderbevegelsen, samtidig som han brukte fritiden til skriving.
Kristofer Uppdal ble født i 1878 på gården Oppdal utenfor Steinkjer i Trøndelag, som eldste barn i en søskenflokk på fire. Da han var liten, flyttet familien til Steinkjer, men tilværelsen endret seg da moren døde da han bare var syv år gammel.
Arbeidet fra tidlig alder
Faren giftet seg på nytt og fikk flere barn, mens Kristofer som tiåring ble sendt på bygda for å arbeide som gjeter. Etter hvert tok han på seg mer fysisk krevende jobber, blant annet som tømmerhogger, teglverksarbeider, gruvearbeider og veiarbeider.
Samtidig skrev han for lokalavisen Mjølner, samt forfattet både dikt og fortellinger. Vintrene 1897 til 1899 tilbrakte han på Namdal Folkehøgskole, hvor han videreutviklet sitt diktertalent.
Arbeidet som slusk
Fra 1899 og fremover jobbet han stort sett som slusk, en betegnelse på løsarbeidere som arbeidet med bygging av jernbanelinjer, veier, industrianlegg eller i gruvedrift. Svenske arbeidsinnvandrere med tilsvarende yrke ble kalt rallare, et navn som trolig stammer fra det svenske ordet ralla, som betyr trillebår.
Slusken var vanligvis en ufaglært arbeider med en midlertidig, ikke stedbunden jobb. Han reiste fra sted til sted og tok arbeid der det var tilgjengelig, ofte på store anleggsprosjekter. Konkurransen om jobbene var stor, noe som gjorde det mulig for arbeidsgivere å presse lønningene ned.
De omreisende løsarbeiderne spilte en viktig rolle i industrialiseringen av Norge, særlig mellom 1870 og 1920, da jernbaner, veier og kraftanlegg ble bygget over hele landet. Sluskene var mobile og dro videre til neste prosjekt når arbeidet var fullført, eller hvis det oppstod uenigheter eller misnøye. De bodde ofte tett sammen under enkle forhold, noe som skapte et sterkt fellesskap og en særegen rallarkultur. Anleggsarbeiderne regnes ofte som kjernen i den moderne norske arbeiderbevegelsen.
Uppdal i Froland
Kristoffer Uppdal fikk anleggsarbeid på Arendalsbanen vinteren 1907 og arbeidet der frem til jernbanestrekningen mellom Arendal og Froland var ferdigstilt i oktober 1908. Under arbeidet engasjerte han seg politisk og deltok på Norsk Arbeidermandsforbunds landsmøte i Kristiania i august 1908 som representant for «Frolands jernbanearbeidere». Senere samme måned var han også til stede da det ble opprettet et fellesstyre for anleggsarbeiderne på hele Arendal-Åmlibanen. Her ble Uppdal valgt til sekretær.
I Froland bodde han først på Fidje ved Blakstad, før han flyttet til Fergestad, hvor han flyttet inn med rallarbasen Anders Johan Karlsen, kjent som «Svenske-Karlsen». Senere skaffet han seg et krypinn på Espeland, hvor han bodde mens han jobbet som gruvearbeider i Lyngroth gruver fra november 1908 til slutten av mars 1909. Deretter flyttet han til Øyestad for å arbeide i Klodeborg-gruvene. Her ble han bare en kort periode, selv om han fikk en god arbeidsattest da han dro videre. Han hadde meget god oppførsel og arbeidsdyktighet. I august 1909 reiste han nordøstover på jakt etter arbeid i industristedet Rjukan.
Dansen gjennom skuggeheimen
Kristofer Uppdal debuterte som forfatter i 1905. Mens han bodde i Froland, brukte han fritiden til å skrive og ga ut diktsamlingen Sol-laug i 1908, etterfulgt av Villfuglar året etter. Flere av diktene ble trolig skrevet i denne perioden. Det var under oppholdet på Sørlandet han begynte arbeidet med sitt hovedverk.
I 1910 oppgav Uppdal rallarlivet og flyttet fra Rjukan til hovedstaden for å satse fullt på forfatterskapet. Året etter utga han Dansen gjennom skuggeheimen, den første av ti romaner i en serie utgitt mellom 1911 og 1924. Serien skildrer de omreisende løsarbeidernes kår og overgangen fra bondesamfunn til rallar- og arbeiderkultur. Gjennom egne erfaringer som anleggsarbeider skapte han realistiske skildringer, blant annet fra steder han selv hadde bodd.
Arbeiderdikter og modernist
Romanverket Dansen gjennom skuggeheimen regnes som et sentralt diktverk om den norske arbeideren og arbeiderbevegelsen. Kristofer Uppdal, som skrev på nynorsk, har gjennom dette verket og sine dikt blitt ansett som en språklig og litterær nyskaper, og en av dem som innførte modernismen i norsk litteratur.
På 1920-tallet ble Uppdal psykisk syk, noe som førte til langvarig innleggelse på psykiatrisk institusjon og et lengre opphold i forfatterskapet. Fra 1939 mottok han kunstnerlønn, og i 1947 flyttet han til Oppdal, hvor han tilbrakte sine siste år. Kristofer Uppdal døde i 1961.
Avtrykk på KUBEN
På KUBEN i Arendal finnes det spor etter Kristofer Uppdal. I PA-2418 Portrettsamlingen finnes det et portrettbilde av han fra 1906. Arkivet PA-1435 Personaliasamlingen inneholder også kopi av arbeidsattester fra hans tid som gruvearbeider i Froland og Arendal. I samme samling finnes også et originalt manus av boken Kongen som var et av bindene i romanverket Dansen gjennom skuggeheimen. Manuskriptet er andreutgaven skrevet i 1953. Det ble gitt i gave fra sønnen Skjalg Uppdal til Aust-Agder Arkivet i 1967. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av: Yngve Schulstad Kristensen, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv I PA-2418 Portrettsamlingen, PA-1435 Personaliasamlingen
Dannevig, Birger: Froland 1. Bygd og samfunn. Froland kommunes bygdeboknemnd. 1979
Meyer, Frank: Rallar. Nettartikkel på Store norske leksikon. https://snl.no/rallar
Johannesen, Oddbjørn: Kristofer Uppstad i Aust-Agder. Spor i diktningen. Artikkel i Aust-Agder Arv. Arendal 1998.
Vassenden, Eirik: Kristoffer Uppdal. Nettartikkel på Store norske leksikon. https://snl.no/Kristofer_Uppdal
