Sommeren 1949 mottok Arendal kommune et brev fra Luftfartsdirektoratet. I brevet ble kommunen forespurt om å overta et statlig eid område «med henblikk på å opparbeide en flyplass for lokaltrafikk på stedet.» Siden 1939 hadde Staten eid et område på Løddesøl ved Arendal. Området var den gangen tenkt brukt til hjelpelandingsplass for fly, men med utvikling av stadig bedre fly, var denne typen landingsplass blitt overflødig. I stedet ønsket Staten å overlate området til Arendal kommune. Hovedflyplassen for Sørlandet lå allerede på Kjevik i Kristiansand, men det var behov for flere mindre flyplasser som kunne fremme lokale flyruter. Denne trafikken hadde i stor grad foregått med sjøfly, men Luftfartsdirektoratet regnet med at disse rutene i fremtiden kom til å foregå med landfly. Ved Tønsberg og Skien var en allerede begynt å legge flyplassplaner, og nå ønsket Staten også å tilrettelegge for en flyplass i Arendal. (Arkivref: KA0906-PK-VII, Arendal kommune, Stadsingeniøren II 24 L0526, Flyplass Løddesøl, Hove, Sømskilen).
Rådmann i Arendal, Konrad Magnus Havig, var imidlertid skeptisk. På 1930-tallet hadde han vært med på å kjempe for å få Sørlandets hovedflyplass til Arendal, men når den flyplassen nå lå på Kjevik ved Kristiansand, var han redd for at kostnadene ved et nytt flyplassprosjekt ville overstige gevinstene. I sitt brev til Arendal formannskap lot han tvilen komme tydelig fram. «Jeg vil med en gang uttale at jeg anser det som overordentlig tvilsomt om kommunen overhodet bør innlate seg på spørsmålet om å overta Løddesølområdet med de forpliktelser som det vil føre med seg, både hva anlegg, vedlikehold og drift angår.» Til tross for rådmannens skepsis rullet saken videre, og på nyåret i 1950 kunne Luftfartsdirektoratet presentere de første skissene for Løddesøl flyplass. Flyplassen ville få to rullebaner, en i retning nord-syd på 900 meter og en i retning øst-vest på 500 meter. De første beregningene anslo at flyplassen ville koste 300 000 kroner å få etablert. Dette var dyrere enn tilsvarende flyplasser andre steder i landet. Noe som dro opp kostnadene var omlegging av en høyspentledning som lå i nærheten av den planlagte rullebanen. Det som imidlertid viste seg å være den største utfordringen var grunnforholdene. Området lå rett ved Nidelva og ved storflommen i 1953 ble store deler av det planlagte flyplassområdet liggende under vann. Grunnen rullebanen skulle ligge på bestod delvis av matjord, finkornet sand og leire. Luftfartsdirektoratet mente dette kunne løses, men Stadsingeniøren i Arendal var bekymret for at de foreløpige planene ikke tok høyde for flom og ustabile grunnforhold. I 1956 dukket det også opp en mulighet som gjorde at en flyplass på Løddesøl foreløpig ble lagt på is. Dette året begynte en nemlig å undersøke muligheten for å legge en flyplass på Hove på Tromøya, og de første undersøkelsene gjorde dette til et langt bedre alternativ enn Løddesøl.
Dokumentene knyttet til Løddesøl flyplass er en del av arkivet etter Stadsingeniøren i Arendal og befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. I dette arkivet finnes også saksmapper på flyplassprosjektene på Søm og på Hove. Arkivet inneholder arkivserier knyttet til ulike tekniske oppgaver som brann- og feiervesen, vannverk, havnevesen og bygnings-, regulerings- og oppmålingsvesen. Arkivet strekker seg fra 1889 til 1976. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert beskrivelse av hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
