«Kl. 0700 neste morgen våknet jeg opp av et öredövende brak, alt som hang på veggene falt ned.» Slik beskriver 2. styrmann Knut Selmer Pedersen fra Hisøy M/S «Ravnaas» sitt møte med et japansk bombefly 8. desember 1941. Dagen før hadde japanerne angrepet den amerikanske marinebasen Pearl Harbor. Stillehavskrigen var i gang og nå var japanske bombefly på jakt etter flere bytter.
M/S «Ravnaas» ble ført av kaptein Thomas Eilertsen fra Øyestad og det tilhørte arendalsrederen Arnt J. Mørland. Som de øvrige norske skipene i utenriksfart under andre verdenskrig (1940-1945) seilte M/S «Ravnaas» under Nortraship og nå var skipet på vei fra Singapore til San Francisco med stykkgods.
Skipet hadde nettopp passert Filippinene da det plutselig ble angrepet. 2. styrmann Pedersen kom seg fort ut av køya og beskriver hendelsene videre: «På dekket traff jeg kokken som ropte: «Der er japsen» Og der, et stykke forut så jeg en stor flyvemaskin med 4 motorer.» Kapteinen gav straks ordre om å gå i livbåtene, men før de kom så langt innledet flyet et nytt angrep.
«I neste nu var alles öyne rettet akterover, for der var flyet igjen med kurs direkte for oss … Der slapp den bombene – de seilte förstex et langt stykke vannrett med flyet, men så begynte de å sette nesen nedover rett på oss. Alle forsökte å finne dekning så godt de kunne – men det var ingen dekning.»
Bombene hadde retning mot midtskipet, men i siste øyeblikk skiftet de retning og landet i stedet kloss opptil skutesiden. Mens flyet gjorde seg klar for sitt tredje angrep, kom mannskapet seg i livbåtene. Sittende i en livbåt kunne Pedersen og resten av mannskapet se bombene på ny falle mot M/T «Ravnaas». Det eksploderte og vannsøylene sto høyt, og kort tid etter begynte skipet å krenge.
Vinden blåste livbåtene bort fra skipet og på avstand kunne de se bombeflyet angripe skipet en fjerde gang. «Det var trist å se det skip som i så lang tid hadde vært mitt hjem, skulle gå til bunns på verdens dypeste hav.» Kapteinen gav ordre om å sette seil og kursen ble satt mot Filipinene. Etter fire dager kunne de se land.
Det skipbrudne mannskapet ankom den lille landsbyen Surigao på øya Mindanao der de ble innkvartert på et nedlagt hotell. Kaptein Eilertsen ønsket å komme seg raskest mulig til det norske konsulatet i Manila, og dagen etter kom de seg om bord i en passasjerbåt. Båten gikk til Cebu. Der var det en norsk visekonslul og mannskapet ble innlosjert på Shamroch Hotel. Her ble de værende i flere dager, men på tredje dagen opplevde de et nytt japansk angrep.
Etter angrepet på Pearl Harbor fortsatte den japanske offensiven i Stillehavet og Filippinene stod først for tur. Kun timer etter angrepet på amerikanernes marinebase på Hawaii, angrep japanerne forsvarsstillinger og anlegg på Filippinene. I Cebu fikk nordmennene se bombene slå ned i et oljeanlegg like ved hotellet. Hotellbetjeningen rømte, hotellet ble stengt, men gjennom en dame i Røde Kors fikk mannskapet låne et privathus. Her ble de boende inntil april 1942. Da invaderte japanske styrker Cebu.
Nordmennene rømte ut i jungelen og i flere uker levde de på bananer, kokosnøtter, mangos og hermetisk mat fra et nedlagt amerikansk depot. For å unngå å bli tatt, delte mannskapet seg i mindre grupper. Noen av dem ble også aktivt med i motstandskampen mot japanerne.
Allerede ved ankomsten til Cebu hadde lettmatros Brynjolv Baardson fra Arendal meldt seg for den amerikanske hæren og da japanerne angrep hadde han sammen med lettmatros Tore Knudsen, som også var fra Arendal, ødelagt installasjoner før de falt i fiendens hender.
Fire andre, motormann Arne Hansen fra Grimstad, tømmermann Jens Jensen fra Fjære samt matrosene Ragnvald Myhre fra Stavanger og Ole Thorgrimsen fra Hisøy, gikk også inn i amerikanernes tjeneste.
Knudsen, Hansen, Myhre og Thorgrimsen klarte å komme seg over til en naboøy og i de neste månedene kom de til å drive geriljakrigen videre på flere av de nærliggende øyene. For de andre motstandsmennene og det øvrige mannskapet, ventet en annen skjebne.
Det ble etter hvert vanskelig å holde seg skjult i jungelen, og på selveste 17. mai meldte mannskapet seg for den japanske okkupasjonsmakten i Cebu. Etter forhør ble mannskapet fengslet. Motstandsmennene Baardson og Jensen endte etter hvert opp i en fangeleir i Japan, mens det øvrige mannskapet havnet i en større fangeleir i Manila.
Mannskapet på M/S «Ravnaas» var imidlertid ikke de eneste nordmennene i japansk fangenskap. En regner med at i underkant av 900 nordmenn endte opp i japansk fangenskap i perioden fra desember 1941 til september 1945. 392 av disse var sjøfolk.
Krigsfangene hadde i japanske øyne svært lav status og de ble behandlet deretter. Brudd på regler ble hardt straffet og kunne ende med døden. Likevel gikk livet i fangenskap i Manila etter forholdene greit for mannskapet fra M/S «Ravnaas». Men da den japanske krigslykken snudde ble det gradvis verre.
Matrasjonene minket og flere fikk sykdommen beri-beri. Dødsraten steg og mot slutten døde opp mot 25-30 fanger daglig. I februar 1945 var imidlertid marerittet over. Amerikanske soldater inntok Manila og krigsfangene ble befridd.
Flere av mannskapet fra M/S «Ravnaas» fortsatte å seile etter krigen. En av dem var 2. styrmann Pedersen. Pedersen fortsatte å seile for Arnt J. Mørland og i 1949 ble han kaptein for M/S «Kvernaas». Som flere av de andre Mørland-skipene, hadde M/S «Kvernaas» sin egen skipsavis. Skipsavisene skulle gi skoleelever hjemme i Norge et glimt av sjøfolkenes hverdag. Skipsavisen til M/S «Kvernaas» ble sendt til Rena skole, den het Kvernaasposten og i avisens første utgave i 1949 delte kaptein Pedersen noen av sine minner fra den dramatiske senkningen av M/S «Ravnaas».
Skipsavisen er en del av arkivet etter rederiet Arnt J. Mørland og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I dette arkivet finnes det en arkiveske med flere skipsaviser. Skipsavisene stammer fra M/S «Ravnaas», M/S «Kvernaas», M/T «Jomaas», M/T «Vardaas» og M/T «Tromaas». Blant avisene ligger også enkelte skoleaviser som ble sendt til skipene. Avisene dekker perioden fra 1948 til 1955 og gir et unikt glimt inn i hverdagen til sjøfolkene som seilte i utenriksfart rundt 1950. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1175, Arnt J. Mørland 03
Hjeltnes, Guri: Handelsflåten i krig 1939-1945 Bind 4.
Sætra, Gustav: Himmel og hav Arnt J. Mørland 1916-1991. Arendal 1991
https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23687/
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Filippinene_(1941–42)
